Jul med jomfruer

Athene ble født av en mann. På den måten sikret Zevs seg. Nå kunne han være helt viss på at Athene virkelig var hans datter. Kanskje myten om Athenes fødsel er en måte å berolige menn på?

Tre gratier (foto Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Jul med Jomfruer (R) 01.01.2011

Hensikten med jomfruer

Det er tre jomfruer som renner oss i hu fra den greske mytologien, sier Vigdis Songe-Møller: - Athene, Artemis og Hestia. Vi holder oss til Athene og Hestia - disse to brukes til å beskrive og å forklare den virkeligheten grekerne og vi andre snubler omkring i. - Jomfruer, tror jeg, ble brukt til å bekrefte mannens status og verdighet i bystaten og i hjemmet, og mannens rolle i forplantningen.

Athene

var krigsgudinnen for grekerne, og det er hun som har gitt navnet til Athen, hovedstaden i Hellas. - Det finnes en beretning om Athene, hun besøkte smedguden Hefaistos - og for å gjøre en lang historie kort: Hefaistos fikk lyst på Athene - men hun ville ikke la seg forføre. Hefaistos kastet seg over Ahene - men, siden hun var en sann jomfru kom hun seg unna - og Hefaistos sin sed falt i Athens jord. Og opp av jorden vokste der en liten gutt som het Erektonios. Athene tok Erektonios til seg - og myten forteller at Erektonios ble den første athener...

Alenefedre

Slik jeg ser det forteller denne myten oss at athenerne springer ut av en slekt som er født av faren alene,sier Vigdis Songe-Møller . På den måten får mannen forklart seg selv som et avkom av menn - alene. Igjen lykkes grekerne i å skrive kvinnen inn i en slags overflødighetsrolle, nemlig å sette kvinnen på sidelinjen.

Hestia

betyr arne, åre eller ildsted. I midten av det greske huset var ildstedet Hestia er sentrum i det greske hjemmets univers. Hun er ikke personifisert på samme måte som Athene og Artemis - Hestia binder hjemmet sammen, kanskje man kan si at hun harmoniserer, føyer sammen ulikheter til en enhet. Videre binder Hestia er en slags navlestreng, som forbinder menneskene med kosmos - ofte ser vi henne assosiert med moder jord, derfor er det interessant at Hestia er en jomfru, forteller Vigdis Songe-Møller.

I Delfi finner vi verdens navle, en steinskulptur som viser en diger, gravid kvinnemave, med navle. Hestia har altså en symbolfunksjon: Knyttet sterkt til mannen i huset, til husherren, den greske borger. Og et barn som ble ansett for å være et legitimt barn av husherren ble gjerne sagt å være et barn av Hestia. Igjen skyves den egentlige moren ut over sidelinjen, smiler Songe-Møller, - siden dette barnet jo dermed ble mannen og Hestia sitt barn.

Den sentrale ilden

Det var ikke bare den sentrale ilden i hjemmets lune arne som ble assosiert med Hestia - i Athen sto også en offentlig ild, et tempel med ild i - som ble assosiert med Hestia. Og, man forestilte seg videre at det fantes en universell sentral-ild som bandt hele kosmos sammen. Også denne ble assosiert med Hestia. Så Hestia har en meget sentral funksjon.

Musikken:

1: Bjørn Johansen m fl: Santa Claus is coming to Town

2: Joe Williams: Christmas Blues

3: Ray Brown Trio: Let it snow, let it snow, let it snow