Vi kjenner sabotasjen mot tungtvann-transporten fra Rjukan i februar 1944. Vi vet at tungtvannet skulle til Tyskland, og at det hadde noe med atomvåpen-produksjon å gjøre.
Men hvem ventet på tungtvannet i Tyskland?
Werner Heisenberg (1901-1976).
Foto: Science Photo LibraryAtomfysikeren Werner Heisenberg møter du nå tre søndager på rad kl. 15.03, med reprise mandager kl 21.03 i NRK P2, når Radioteatret sender ”Copenhagen” av Michael Frayn.
Bohr og Heisenberg
Sverre Anker Ousdal, Monna Tandberg og Svein Tindberg har de tre rollene som Niels Bohr, hans kone Margrethe og Werner Heisenberg.
Regissør er Kjetil Bang-Hansen, som hadde stor suksess da han satte opp stykket på teatret med disse skuespillerne i 2002. «Copenhagen» handler om det gåtefulle møtet i København i 1941, da Heisenberg oppsøkte sin læremester Niels Bohr – og dermed satte begges liv i fare.
Hva var det Werner Heisenberg egentlig ville?
Hjelp eller advarsel?
Dansken Niels Bohr er en av verdens mest berømte fysikere. Han fikk Nobelprisen i 1922 og samlet dyktige unge vitenskapsmenn fra hele verden på sitt institutt i København. Tyskeren Werner Heisenberg var en av dem.
De utarbeidet de vitenskapelige teorier som skulle til for å utvikle kjernevåpen. Kom Heisenberg til Bohr i 1941 for å få hjelp i sitt arbeid med en tysk atombombe? Kom han for å advare?
Eller kanskje for å få til en avtale om at ingen av dem skulle bidra til utviklingen av et masseødeleggelsesvåpen? Ingen vet.
I «Copenhagen» møtes Bohr, hans hustru Margrethe og Heisenberg igjen etter døden i et forsøk på å avklare hva som egentlig skjedde. I disse møtene oppstår en rekke gripende etiske og menneskelige dilemmaer og tankevekkende perspektiv på vår nære historie.
«Copenhagen» er uhyggelig aktuelt og gir mye stoff til både følelse og refleksjon.
