Hopp til innhold

«Copenhagen»: Kampen om bomben

Atomfysikeren Werner Heisenberg sto i sentrum av begivenhetene da tyskerne brukte norsk tungtvann for å utvikle atombomben under krigen. Hva skjedde? Svaret får du kanskje i «Copenhagen».

JAPAN-NUCLEAR-WWII-HIROSHIMA-FILES

Amerikanerne vant kappløpet om atomvåpen og bombet Hiroshima i 1945. Men tyskerne var like bak, og du kan følge utviklingen i 'Copenhagen'.

Foto: THE NATIONAL ARCHIVES / Afp

Vi kjenner sabotasjen mot tungtvann-transporten fra Rjukan i februar 1944. Vi vet at tungtvannet skulle til Tyskland, og at det hadde noe med atomvåpen-produksjon å gjøre.

Men hvem ventet på tungtvannet i Tyskland?

Werner Heisenberg

Werner Heisenberg (1901-1976).

Foto: Science Photo Library

Atomfysikeren Werner Heisenberg møter du nå tre søndager på rad kl. 15.03, med reprise mandager kl 21.03 i NRK P2, når Radioteatret sender ”Copenhagen” av Michael Frayn.

Bohr og Heisenberg

Sverre Anker Ousdal, Monna Tandberg og Svein Tindberg har de tre rollene som Niels Bohr, hans kone Margrethe og Werner Heisenberg.

Regissør er Kjetil Bang-Hansen, som hadde stor suksess da han satte opp stykket på teatret med disse skuespillerne i 2002. «Copenhagen» handler om det gåtefulle møtet i København i 1941, da Heisenberg oppsøkte sin læremester Niels Bohr – og dermed satte begges liv i fare.

Hva var det Werner Heisenberg egentlig ville?

Hjelp eller advarsel?

Dansken Niels Bohr er en av verdens mest berømte fysikere. Han fikk Nobelprisen i 1922 og samlet dyktige unge vitenskapsmenn fra hele verden på sitt institutt i København. Tyskeren Werner Heisenberg var en av dem.

De utarbeidet de vitenskapelige teorier som skulle til for å utvikle kjernevåpen. Kom Heisenberg til Bohr i 1941 for å få hjelp i sitt arbeid med en tysk atombombe? Kom han for å advare?

Eller kanskje for å få til en avtale om at ingen av dem skulle bidra til utviklingen av et masseødeleggelsesvåpen? Ingen vet.

I «Copenhagen» møtes Bohr, hans hustru Margrethe og Heisenberg igjen etter døden i et forsøk på å avklare hva som egentlig skjedde. I disse møtene oppstår en rekke gripende etiske og menneskelige dilemmaer og tankevekkende perspektiv på vår nære historie.

«Copenhagen» er uhyggelig aktuelt og gir mye stoff til både følelse og refleksjon.

Kulturstrøm

  • Kirken: En grusom hendelse midt i Pride-feiringen

    Kirken slår ring om Pride-feiringen, kjærlighet og mangfold etter masseskytingen i Oslo sentrum.

    – Vi våkner til skrekk-meldingen om skudd, drepte og sårede på London pub. Dette burde vært utenkelig. Det er det ikke, skriver kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum på Facebook.

    Raaum beskriver angrepet som en sterk kontrast til feiringen av kjærlighet og mangfold, som hun deltok i fredag.

    Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit skriver at han tenker og ber for alle som er rammet.

    – Grusomme hendelser med skyting, drap og alvorlige skader i Oslo sentrum i natt, midt i Pride-feiringen der mange er ute for å feire livet og kjærligheten, skriver han.

    (NTB)

  • Bent Høie: – Flagget kan vi heise i solidaritet med de som er rammet direkte

    – I dag kan ikke paraden gjennomføres for å feire og kjempe. Det er ikke trygt i følge politiet. Flagget kan vi heise i solidaritet med de som er rammet direkte og for å vise at kjærligheten alltid vil vinne, skriver Bent Høie på Facebook.

  • Ny mentor i «The Voice»

    Artisten Jarle Bernhoft tar over som mentor i den kommende sesongen av «The Voice», melder TV2.

    Mandag denne uken ble det kjent at den folkekjære artisten og mentoren Matoma, er ferdig i The Voice.

    Hans arvtager Jarle Bernhoft sier han gleder seg til den nye jobben. – Jeg klarer nok ikke å fylle tårekvoten hans, men jeg må finne mine egne sko, sier Bernhoft.

Flere kulturnyheter