– Får inntrykk av at nordmenn er kåte

Mange rynker på nesen av norsk serielitteratur her hjemme, men i utlandet oppfattes bøkene som erotiske og eksotiske.

Norske serieromaner er bokbransjens populærmusikk

«Norsk sagalitteratur»

I fjor høst utlyste NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) en kåserikonkurranse for oversettere av norsk litteratur.

I dag ble vinneren kåret, og det var Karolina Drozdowska, som skrev om norsk kiosklitteraturs suksess i Polen.

– I Polen heter det ikke «kiosklitteratur», vi kaller det skandinavisk eller norsk «sagalitteratur».

– Når polakker sier at de leser en saga, mener de sannsynligvis en norsk serieroman med handling lagt til en bondegård på 1800-tallet, sier den polske oversetteren, som har mastergrad i norsk litteratur fra Universitetet i Gdansk og nå skriver doktorgradsavhandling om Jens Bjørneboes episke teater.

Så ned på «kiosklitteratur»

I Norge selges det haugevis av serieromaner hvert år, og forfattere som veteranen Frid Ingulstad figurerer ofte blant Norges rikeste i sin yrkesgruppe.

Selv om serieforfattere blir tatt inn i varmen av leserne, blir de gang på gang nektet medlemskap i Forfatterforeningen .

– Kiosklitteratur er også sett ned på i Polen. De fleste tenker på dette som ren underholdning og som en type litteratur som ikke er særlig krevende, sier Drozdowska.

Drozdowska hadde aldri lest norske serieromaner før hun begynte å oversette dem til polsk.

– Jeg så nok litt ned på disse bøkene også før jeg leste dem. Men det viser seg at mange er veldig underholdende. En serie som jeg liker svært godt er Eva J. Stensruds Storgårdsfolk. Karakterene er troverdige og historien er spennende, sier hun.

– Nordmenn er kåte hele tiden

Drozdowska tror at norsk serielitteratur er en populær sjanger i Polen fordi polakker oppfatter Norge som eksotisk.

– Vi synes det er gøy å lese om norske bondegårder, om fjorder og fjell. Alt virker veldig fjernt. Jeg tror også at mange lesere vil ha noe som er underholdende og som ikke gir mye motstand, sier oversetteren.

I sitt konkurransevinnende kåseri, skriver hun blant annet om hva polske lesere lærer om nordmenn av å lese norske serieromaner.

– Vi får inntrykk av at nordmenn ser veldig mye på hverandre. Det er mange beskrivelser i disse bøkene av hvordan folk ser på hverandre. De kikker, titter, stirrer, glaner og glor. Vi har ikke like mange ord på polsk som beskriver måter man kan se på hverandre på, sier hun.

– En annen ting er at det virker som om nordmenn er kåte hele tiden. Uavhengig av sosial- og sivilstatus, alder og livssituasjon, har de alltid lyst på hverandre.

– Har fått flere og mer krevende lesere

I Norge er det hovedsakelig Cappelen Damm og Schibsted som gir ut serielitteratur.

Kristine Aarstrand, redaksjonssjef i Schibsted forlag, bekrefter at norske romanserier er kjempepopulære i Polen.

– Salget har nok vært enda større enn det er i dag, da det var færre aktører og færre serier på markedet, men det er fremdeles veldig bra. Vi har kontakt ikke bare med Polen, men med andre land som Tyskland, Tsjekkia, Sverige og England, for å nevne noen.

– Hvis man sammenligner antall lesere med folketallet, er sjangerens popularitet i Norge fortsatt uovertruffent, legger hun til.

Tomas Algard, forlagssjef for serieromaner i Cappelen Damm, sier på sin side at opplagstallene for norske serier noen ganger er like store i Polen som i Norge.

– I Polen er det tre forlag som opererer på dette markedet, og disse tre forlagene konkurrerer om både bokserier fra forlagene, og lesere. De polske forlagene vil gjerne ha ferdige serier fra Norge, sånn at de kan kjøre ut en bok hver 14. dag, sier Algard.

Mange av Cappelen Damms største serier har funnet vil til polske lesere.

Sønnavind av Frid Ingulstad startet i 2005 og er fortsatt den store bestselgeren i Norge, ifølge forlagssjefen, med totalt opplag her i landet på over fem millioner.

Arvesynd av Anne Lise Boge, som gikk i Norge mellom 1998 og 2005 var også en stor suksess med totalt norsk opplag for bok 1-26 på cirka 4 millioner.

– Denne serien ble solgt til forlaget Elipsa i Polen. Jeg har ingen sikre opplagstall, men vi husker at de trykket og ga bort omtrent 400 000 av den første boken i serien og solgte mellom 30 og 50 000 av hver tittel, sier Algard.

Selv om det fortsatt er mange som ser ned på såkalte kioskromaner, synes Kristine Aarstrand at holdningene til serielitteraturen har endret seg «kraftig» de siste årene.

– Romanserier har fått flere og mer krevende lesere. Det er ofte folk som også leser andre sjangre, og som vil ha bøker som er velskrevet og historisk korrekte. Så jeg tror at sjangeren er oppadgående når det gjelder omdømme, men det er fortsatt noen som ikke ser på dette som fullverdig litteratur, og det er synd.