NRK Meny
Normal

– Stående applaus er en uting

Teaterkritiker Mona Levin mener nordmenn tvinger hverandre til å gi stående applaus – også når vi ikke mener at det har vært særlig bra.

Mona Levin og stående applaus

MENER NORDMENN STÅR OG KLAPPER FOR LETT: Teateranmelder Mona Levin (til venstre) synes stående ovasjoner etter kulturarrangementer generelt er en uting. Til høyre kronprinsesse Mette-Marit etter en utendørskonsert under et besøk i Møre og Romsdal i 2012.

Foto: Berit Roald/Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

– Det har vel ikke vært mer enn én gang det ikke har vært stående applaus, tror jeg. Omtrent 99,9 prosent av gangene har det vært det, sier skuespiller Eindride Eidsvold.

Eindride Eidsvold

FÅR STÅENDE APPLAUS HVER KVELD: Skuespiller Eindride Eidsvold i rollen som Peer Gynt på Nationaltheatret.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Han har siden august i fjor spilt Peer Gynt på Nationaltheatret, og har allerede rukket å bli bortskjemt med stående applaus.

Det synes Aftenpostens mangeårige teaterkritiker Mona Levin ikke noe om.

– Helt generelt vil jeg si at jeg synes det er en uting, sier hun.

Vil ikke være «sur gammel kjerring»

Stående applaus skal være en heder for en ekstra god innsats, men i Norge har det blitt snarere regelen enn unntaket, mener Levin.

– Folk må få lov til å gi uttrykk for sin begeistring. Men når de reiser seg opp med en gang og brøler, får jo ikke den applausen noe sted å gå. Dessuten synes jeg stående ovasjoner bør være forbeholdt de eksepsjonelle forestillingene eller konsertene, utdyper hun.

Som kritiker går Levin på et hundretalls forestillinger i året, og hun føler seg ofte tvunget til å reise seg.

– Kritikere skal ikke offentlig gi uttrykk for hva de synes. Men når alle andre gjør det, virker det veldig demonstrativt å bli sittende. Da reiser jeg meg, ellers kan de rundt meg tro jeg er ei sur gammel kjerring, sier teateranmelderen.

Hun tror vi nordmenn er redde for å skille oss ut.

– Ja, vi er vel det. Og vi er kanskje usikre: Er dette så dårlig som jeg virkelig tror? spør hun.

– Lar meg ikke lure

Og tre og en halv time før Eindride Eidsvold skal motta publikums respons inne i teateret, er han ikke i tvil om hva han synes hvis salen spretter opp.

Eindride Eidsvold som Peer Gynt

GLEDER SEG OVER STÅENDE APPLAUS: Fra venstre Eindride Eidsvold, Finn Schau, Mattis Herman Nyquist og Andrea Bræin Hovig, som alle spiller i «Peer Gynt» ved Nationaltheatret.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Jeg tar det personlig og synes det er veldig hyggelig. Jeg tror vi alle synes det, og tar det til inntekt for at det faktisk er bra.

– Blir du litt skuffa i kveld hvis publikum ikke reiser seg?

– Ehm, ja, sier han etter en tenkepause, og legger til:

– Men jeg ser jo også i øynene på folk nede i salen at her har det vært noe spesielt. Vi ser hvis de virker begeistret. Og jeg lar meg ikke lure så lett, avslutter skuespilleren.

LES OGSÅ:

Germany Opera Scandal

VANLIGERE Å BUE I UTLANDET: I land som Tyskland og Italia kan skuespillere og musikere like gjerne bli buet på som å få applaus. Her fra Wagner-operaen «Tannhäuser» i Düsseldorf, hvor publikum buet og slamret med dørene da de forlot operahuset i protest mot operaens nazi-tematikk under åpningsforestillingen 8. mai 2013.

Foto: HANS JOERG MICHEL / Ap