I 2003 ble fem museumsinstitusjoner samlet til en. Siden har det vært bråk. Høyesterettsadvokat Jens Kristian Thune var en av de sentrale bak sammenslåingen for fem år siden.
Tar selvkritikk: Jens Kristian Thune, Høyesterettsadvokat.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXHøyesterettsadvokat Jens Kristian Thune var en av hovedarkitektene bak sammenslåingen av Nasjonalmuseet i 2003. Han var den siste styrelederen for Nasjonalgalleriet, og satt også i interimstyret under sammenslåingen før Christian Bjelland tok over som styreleder.
Fem skulle bli èn
Det var daværende kulturminister Åslaug Haga som ga ordren om sammenslåing. Fem museumsinstitusjoner skulle bli til en. Men kaos og konflikter har preget museet siden. To direktører og snart en styreleder senere, ser Thune at oppskriften ikke slo til.
Les:
– Man kan ikke legge alt ansvaret på styret eller direktøren. Man må innse at man ikke greide å organisere på den måten som var nedtegnet på papiret. Tanken var å binde det hele sammen, kanskje mer som en paraplyorganisasjon enn det det er blitt i dag, sier Thune.
Kaos og konflikt
Samlingen var en konsekvens av kulturdepartementets landsomfattende museumsreform. Men kaos og konflikter har preget museet siden. To direktører og snart en styreleder senere, ser Thune at oppskriften ikke slo til. Sammenslåingen var omstridt fra starten.
Les:
– Jeg tror man skulle lagt på stein for stein forsiktig og ikke kastet seg over alt for mye på en gang. Man skulle muligens også ha latt de enkelte museene hatt sitt eget liv, men samtidig ha strukturer som knyttet dem sammen. Jeg tror man har feilet en del på det området, sier Thune.
– Mennesker er irrasjonelle
Professor i psykologi, Carl Erik Grennes mener man burde ha skjønt at sammenslåingen kom til å by på store utfordringer.
– Stort sett er det veldig vanskelig å tro at man kan gjennomføre omorganiseringen av denne typen ut i fra planer. Vi vet fra mange områder at når man bygger menneskelige sammenhenger, så blir det aldri som når man bygger bygninger ut fra planer. Mennesker oppfører seg ikke som ting. Mennesker er i veldig stor grad irrasjonelle og har ofte helt andre behov enn det man tar hensyn til i slike planer, mener Grennes.
Fagarbeiderne på museene ble aldri tatt med i prosessen. Nettopp dette er et av hovedankepunktene i den knusende rapporten om arbeidsmiljøet ved nasjonalmuseet som ble lagt frem denne uka. Og i etterpåklokskapens lys ser Thune at det var en viktig årsak til at planen slo feil.
– I dag ville jeg først og fremst konsentrert meg om de som jobber inne i museene og hatt nødvendige dialoger med dem. Diskutere med dem og funnet ut hva deres meninger og ønsker er, og hva de mener er de riktige løsningene. Det at man etter hvert får bygget på Vestbanen er vel og bra, men det hjelper ingenting om det ikke fungerer innad, sier Thune.
– Bør snakke fag
Øyvind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, mener det viktigste for museet nå er å konsentrere seg om fagpersonal, og museets gjenstander.
– Det særegne ved museer er samlingene. Kunsthistorikere og formidlerne må dessuten også tilbake der gjenstandene er. Det krever en organisasjon med avdelinger som er basert på spesialområder med stor grad av selvstendighet og med faglig ubestridt autoritet i forhold til ledelsen, sier Bjerke.
Thune tror det vil ta tid før alle trekker i samme retning.
– I dag snakker man om alt annet enn det som skal foregå innenfor husets vegger. Man bør snakke om faget, kunsten og kulturen. I dag er det helt andre ting man diskuterer, og det må man komme seg vekk fra så snart som mulig, mener Thune.
– Jeg er lei meg, for å si det rett ut. Det gikk ikke som planlagt, sier Thue.
