Hopp til innhold

Amerikansk journalist: – Det føles som jeg jobber for mafiaen

I en ny rapport forteller 46 amerikanske journalister om hvordan myndighetenes overvåkning skremmer kilder og hindrer journalister. Norsk Redaktørforening mener vi ser noe av den samme utviklingen i Norge.

Rapporten «With Liberty to Monitor All» fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, viser hvordan 46 amerikanske journalister mener at myndighetenes overvåkning skader journalistikken. Blant annet fordi kilder er redd for at myndighetene skal finne ut at de har snakket med media.

– Det vi fant ut etter Snowden-avsløringene var at amerikanske myndigheter overvåker hvor vi befinner oss, hvor kildene befinner seg og hvem vi har i nettverket vårt. Myndighetene kan konfrontere kildene våre og spørre hvorfor de har snakket med journalister, sier journalisten Jonathan S. Landay fra McClatchy Newspapers.

Føler seg som kriminelle

Edward Snowden lekket i fjor dokumenter som blant annet avslørte at USAs største etterretningsorganisasjon, National Security Agency, overvåket borgernes e-poster og mobiltelefoner.

Overvåkningen har gjort at amerikanske journalister er redd for å legge igjen digitale spor, blant annet bruker de kontanter i stedet for bankkort og ringer fra telefonkiosker.

– Iblant føles det som om jeg jobber for mafiaen. Vi føler vi er kriminelle, noe vi ikke er. Jeg mener vi utfører en viktig tjeneste for amerikanere ved å fortelle hva myndighetene driver med, forteller Brian Ross som arbeider for ABC News.

Forfatteren av rapporten, Alex Sinha fra Human Rights Watch, mener overvåkningen gjør det vanskeligere for media å avsløre hva myndighetene driver med.

– Mange regjeringsansatte vil ikke engang snakke til journalister om informasjon som ikke er hemmeligstemplet. De føler det ikke er verdt bryet de får fra myndighetene, eller risikoen de utsetter seg for.

– Vi ser noe av den samme utviklingen i Norge

Det amerikanske justidepartmentet er kritisk til måten rapporten er utarbeidet på.

– Vi balanserer behovet for å beskytte vår nasjon med vår respekt for ytringsfriheten. Denne rapporten baserer seg hovedsakelig på meninger og ikke på fakta og statistikk, sier talsmann Marc Raimondi til nyhetsbyrået Reuters.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, mener at vi ser noe av den samme utviklingen i Norge, men understreker at det er betydelige forskjeller mellom norsk og amerikansk overvåkning.

Arne Jensen, ass.gen.sekr. Norsk Redaktørforening

Arne Jensen er generalsekretær i Norsk Redaktørforening, og har rådet norske journalister til å tenke over hvordan de henter inn informasjon.

Foto: Norsk Redaktørforening

– Vi har fått endringer i Straffeprosessloven, som gir norsk politi litt bredere tilgang til avlytting av rom, telefonavlytting og til å hente informasjon for å hindre alvorlig kriminalitet. Det er ikke noe tvil om at dette også påvirker kilder i Norge når norske myndigheter systematisk henter inn slik informasjon.

Gir råd om å ikke legge igjen digitale spor

Jensen forteller at Norsk Redaktørforening i flere år har gitt sine medlemmer, altså mediene, råd om å tenke over hva slags digitale spor de legger igjen.

– Skal du være helt sikker på å verne kilden din så må du gå «offline». Du må møte kildene fysisk, ta notater med penn og papir og ikke lagre informasjon digitalt. Snowden-avsløringene viser at man ikke kan være helt trygg på at man ikke blir overvåket. Om ikke norske myndigheter overvåker det du gjør, så kan det hende andre gjør det.

Han mener at god og avslørende journalistikk avhenger av at folk føler seg trygge på at de ikke blir overvåket og håper ikke Norge utvikler seg til å bli et land hvor innbyggerne blir overvåket i like stor grad som i USA.

– Kildevernet er viktig fordi det sørger for at borgerne får informasjon som vi ellers ikke ville fått, for eksempel ved at en kilde bryter en lovpålagt taushetsplikt. De må føle seg trygge på at de kan gå til mediene uten å bli forfulgt og straffet. Vi vil ikke ha et samfunn hvor innbyggerne blir overvåket tjuefire timer i døgnet. I et ordentlig demokrati er det borgerne som skal overvåke myndighetene.

Kulturstrøm

  • Låter fra Universal Music på vei tilbake til TikTok

    Musikk fra Universal Music vil igjen bli tilgjengelig på videoplattformen TikTok, melder partene i en pressemelding.

    Det skjer etter at partene har blitt enige om en ny lisensavtale.

    Universal Musics musikk har vært borte fra TikTok siden 1. februar i år.

    Universal Music mente den gang at TikTok forsøkte å bygge en musikkbasert virksomhet uten rettferdig betaling for musikken.

  • Gitarlegenden Duane Eddy er død

    Eddy døde av kreft på sykehuset Williamson Health, opplyser kona Deed Abbate, ifølge nyhetsbyrået AP.

    Duane Eddy var født i delstaten New York, men bodde i Arizona da han fikk sitt store gjennombrudd med låten «Rebel-'Rouser» i 1958. Han ble også kjent for blant annet «Because They're Young» og sin versjon av Henry Mancinis «Peter Gunn».

    Eddy betegnes som en av rockehistoriens mest innflytelsesrike instrumentalister og var en stor inspirasjonskilde for artister som George Harrison, Bruce Springsteen og John Fogerty, skriver Guitar World.

    (NTB)

    Duane Eddy under Stagecoach Music Festival i Indio i California i 2014.
    Foto: AP
  • Fausa og Antonsen til scenen sammen

    Atle Antonsen, Trond Fausa og Vidar Magnussen er blant skuespillerne som er klare for komedien «Peter Pan går til helvete» på Chateau Neuf i januar 2025.

    Ifølge en pressemelding blir oppsetningen den første norske versjonen av «Peter Pan Goes Wrong», som er spilt på Broadway og West End tidligere.

    Kim Haugen skal regissere og Bjarte Hjelmeland er produsent, og også Siw Anita Andersen, Nils-Ingar Aadne, Kristine Grændsen, Jan Martin Johnsen, Modou Bah og Tiril Heide-Steen står på rollelisten.

    Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvag på «Oppenheimer»-premiere i London i 2023.
    Foto: Vianney Le Caer / Invision / AP