Hopp til innhold

– Jeg skriver bedre enn Knausgård

«Norges smaleste forfatter» Ole Robert Sunde sier at han har drevet med det samme som Karl Ove Knausgård i snart tretti år, men at ingen gidder å lese bøkene hans.

Ole Robert Sunde kalles Norges smaleste forfatter, men mener selv han har holdt på med det samme som Karl Ove Knausgård i snart tretti år. Nå fyller han 60 år og konkluderer sitt selvbiografiske prosjekt. Gert Nygårdshaug inviterer til litterær salong i sitt nye drømmebibliotek og Edvard Hoem skal levere fjerde bind i sitt store verk om Bjørnstjerne Bjørnson. Han møter også sine lesere ansikt til ansikt for å fortelle om Bjørnson. Siss Vik er programleder.

Forfatter Ole Robert Sunde gjester Bokprogrammet denne uken. Her kan du se hele programmet.

I november fyller Ole Robert Sunde 60 år og i høst avslutter han sitt selvbiografiske romanprosjekt, som begynte i 1984, med boken Krigen var min families historie.

Skriver vanskelige setninger som «ingen gidder å lese»

Sunde blir ofte omtalt som en av de mest særpregede stemmene i norsk samtidslitteratur.

Likevel har han blitt kalt «Norges smaleste forfatter», og bøkene hans, som den 400 sider lange romanen uten punktum, Naturligvis måtte hun ringe fra 1992, er ikke bestselgere.

Selv mener Sunde at han har holdt på med det samme som stjerneforfatter Karl Ove Knausgård siden 1984.

– Ikke akkurat det samme, da, jeg skriver mye bedre enn ham, understreker Sunde i et intervju med Bokprogrammet.

– Det er en slags selvbiografi som ligger i bunnen i bøkene mine, men det er ikke så dyneløftaktig som Knausgård, forklarer Sunde.

den lange teksten historie fra 1984 markerer begynnelsen på en serie med selvbiografiske romaner for Sunde, men det var spesielt etter at Knausgård ga ut sitt mye omtalte storverk Min Kamp, at selvbiografiske bøker ble en dominerende litterær trend i Norge.

Forfatteren tror han vet hvorfor han ikke klarte å skape like store bølger i bok-Norge som Knausgård.

– Det er fordi jeg skriver vonde og vanskelige setninger som ingen gidder å lese. Jeg forlanger noe av leserne, sier Sunde.

Kvier seg ikke for å utlevere familien

Krigen var min families historie
Foto: Gyldendal

Som tittelen tilsier, er det hans families forhold til krig som står i fokus i Sundes nyeste roman, Krigen var min families historie.

Han forteller at han vokste opp med en far som tjenestegjorde under andre verdenskrig, en mor som gjennomlevde blitzkrigen i London og en bestefar som kjempet under første verdenskrig.

– Jeg nektet militæret selv og ble uvenner med faren min i sju år. Han var villig til å dø for Norge. Jeg synes det var helt fjollete, og han ble kjempesåret.

Han sier at han ikke er redd for å utlevere familien i bøkene sine.

– Foreldrene mine er døde. Søstrene mine lever fortsatt, de får litt hard medfart, men de vet at jeg overdriver. De vet at det er en roman jeg skriver og de orker uansett ikke å lese meg fordi de synes det er så vanskelig, sier en lattermild Sunde.

Vokste opp nesten uten bøker

Med sin særpregede stil er Sunde i dag det man kan kalle en «forfatternes forfatter», en som beundres av andre forfattere, men som ikke nødvendigvis selger så mange bøker.

I programmet forteller han om sin oppvekst i et hjem nesten uten bøker.

– Foreldrene mine var ikke bokmennesker, men jeg hadde en enorm appetitt på bøker, sier han.

– Da jeg var tjue foraktet jeg faren min fordi han ikke hadde lest bøker. Han var en bondegutt nesten uten utdannelse. Moren min brydde seg heller ikke om bøker.

Noen år senere ble Sunde og faren venner igjen.

– Det er noe som skjer når man blir eldre. Man blir ikke klokere, men man er ikke så stiv på prinsippene lenger. Jeg skjønte etter hvert at den livserfaringen han hadde, telte tusen ganger mer enn de tullete bøkene jeg ville at han skulle lese, sier forfatteren.

Ole Robert Sunde og Siss Vik

Ole Robert Sunde og programleder Siss Vik under innspillingen av Bokprogrammet i bokantikvariatet Cappelens forslag i Oslo.

Foto: Bokprogrammet / NRK

– Jeg avskyr penger

Sunde har tidligere klaget over at få norske forfattere tør å utfordre det han kaller «den norske litterære stilen».

– Det er bare fordi jeg synes at det skrives mange kjedelige og intetsigende bøker i Norge. Jeg liker egentlig ingen andre enn meg selv, Proust, Joyce og Faulkner. Men det er bare min smak, forklarer han.

Men skulle Norges smaleste forfatter ønske at han hadde skrevet mer leservennlig og kanskje tjent mer penger på sitt forfatterskap? spør programleder Siss Vik.

Ole Robert Sunde er ikke i tvil:

– Nei. Jeg avskyr penger. Så lenge jeg får meg en øl, er jeg fornøyd. Det jeg er opptatt av, er å skrive.

Ole Robert Sunde er gjest i Bokprogrammet på NRK2 i kveld kl. 21.30. Du kan også se sendingen i Nett-tv eller øverst i saken.

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor