På en pressekonferanse torsdag ble det kjent at Åge Aleksandersen
i London foran 3000 tilskuere 17. juni.Bakgrunnen for valg av arena er at Aleksandersen i 1975 kom med låten «Langt igjen til Royal Albert Hall».
– Dette er jævlig stilig for å si det rett ut. Dette pirrer egoet mitt. Dette er spennende, annerledes og utfordrende, sa Aleksandersen under pressekonferansen.
Hyller Åge
Trønderrockkollega Bjarne Brøndbo i DDE gratulerer Aleksandersen med å få til denne begivenheten.
– Alle artister starter sin karriere med å drømme om popularitet og berømmelse. Åge Aleksandersen har levd av og med artistkarrieren gjennom et helt liv, og den uoppnåelige drømmen om Royal Albert Hall ble grunnlaget for en tekst på midten av 70-tallet. Så jeg gratulerer Åge av hele mitt hjerte, og på vegne av DDE ønsker vi han og Sambandet lykke til med det som helt sikkert kommer til å bli en milepæl i karrieren, skriver han i en e-post til NRK.no.
Også Bjørn Eidsvåg hyller Aleksandersen, og legger ikke skjul på at han er misunnelig:
Musikkjournalist Ole Jacob Hoel i Adresseavisen har fulgt Åge Aleksandersens karriere i lang tid, og
– Åge har sagt at han var skeptisk til denne konserten, og det skjønner jeg godt. Samtidig så ligger det nok et sterkt symbol i dette for ham. Det er symbolet på drømmen om å bli verdensstjerne, og om å slå igjennom internasjonalt, sier Hoel.
Han sier at Langt igjen til Royal Albert Hall» symboliserer både drømmen om å slå igjennom, men også er viktig med tanke på at låten bidro til at Aleksandersen var den første norske rockeartisten av betydning til å slå igjennom på norsk.
– Opptredenen hans har derfor utrolig sterk symbolkraft, sier Hoel.
På høy tid
Forlegger og trønderrockentusiast Frode Saugestad har tidligere snakket med stor entusiasme om trønderrockens fortreffelighet på Trygdekontoret på NRK. Han mener det er på høy tid at Aleksandersen spiller i London.
– Jeg håper at folk i Musikk-Norge ser på dette som en god anledning å for en gangs skyld se hele Åges karriere under ett og anerkjenne hans karriere og pionerarbeid. Det er ikke alt som musikkpressen skjønner seg på før det er for seint.