Hopp til innhold

– Forlagene presser opp prisen på e-bøker

Norske forlag overdriver hvor mye det koster å lage e-bøker, mener Finansdepartementet. Hør debatt med forlagssjefen i Aschehoug.

Kindle lesebrett

Forlagene og staten er uenige om hva det koster å lage elektroiniske bøker.

Foto: Ted S. Warren / Ap

Bjarne Buset

Bjarne Buset.

Foto: Nejad, Arash A. / SCANPIX

Nå står kampen om hva som er riktig pris på e-bøker i Norge. Finansministeren vil ha moms på de nye elektroniske bøkene, men forleggerne kjemper for å slippe. De mener momsen vil gjøre e-bøkene så dyre at norske bøker taper mot utenlandsk konkurranse. Mens den norske e-boksatsingen fremdeles er i startgropen, har nemlig utenlandske aktører kommet godt i gang.

– 25% billigere enn papir

Ingen har et endelig svar på hva en e-bok skal koste, men informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal har en klar oppfatning:

– En e-bok bør koste 75 prosent av hva en papirbok koster. Dette har vi regnet på opp ad vegger og ned ad stolper i forlagene, og funnet ut at det du kan spare, er ca. 25%. Det betyr at hvis du for eksempel kjøper en ny roman som koster for eksempel 400 kroner, vil e-boken koste 300 kroner.

Mange mener at e-versjonen av for eksempel en norsk roman bør kunne selges til en brøkdel av prisen for papirboken, fordi man unngår mange av produksjonskostnadene. Men trykking og distribusjon av en bok er mye billigere enn det folk er klar over, sier Buset.

Roger Schjerva

Roger Schjerva.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Det som gjør norske bøker dyrere enn for eksempel amerikanske, er hodekraften som går inn i å lage en bok, det vil si kreativiteten til forfatteren, forlagets bidrag til det og bokhandlerleddets markedsføring av det hele. Dette koster norske lønninger.

– Forlagene spiller et høyt spill

Dette er ikke statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet enig i. Han kom med skarp kritikk av forlagene i Kulturnytt tirsdag ettermiddag.

– Jeg tror forlagene overdriver kostnadene, og jeg tror de overdriver problemene. Jeg tror at hvis vi hadde kommet i gang med e-bøker, så hadde det vært til stor glede for norske forbrukere. Jeg syns forlagene spiller et høyt spill når de stadig utsetter lanseringen av e-boken.

Hør debatt mellom Roger Schjerva og Mads Nygaard

Mads Nygaard

Mads Nygaard.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– Dyrt å lage e-bøker

Forlagssjef Mads Nygaard i Aschehoug er enig med Buset i Gyldenal om at trykk og distribusjon er en mindre andel av det totale kostnadsbildet bøkene bærer.
Han mener norske myndigheter ikke vet nok om hva det koster å lage e-bøker.

– Når det gjelder kostnadene, så er de betydelige. Jeg vil invitere myndighetene til å få innsikt i hva dette faktisk dreier seg om, og min spådom er at man blir forbauset over hvor store disse kostnadene er.

Nygaard er redd for at skattlegging av e-bøker vil gjøre at norske titler taper mot billigere utenlandske. – Det vi trenger nå er gode rammevilkår i noen år, slik at vi er sikre på å lykkes i kampen, mot internasjonale aktører som har helt andre målsetninger for kultur- og språkpolitikk enn oss, og om markedet.

– Vil ha moms på utenlandske e-bøker

Roger Schjerva mener norske myndiheter ikke er sære, selv om norske papirbøker har momsfritak og elektroniske bøker ikke har det.

– Hadde vi vært medlem av EU, hadde vi ikke hatt lov til å ha momsfritak på e-bøker. Det er ikke vi som er sære her, dette er en felles utfordring for alle land.

I forrige uke gikk 250 norske forfattere sammen om et opprør mot moms på ebøker . De frykter e-boken vil bli dyrere enn nødvendig. Finansdepartementet mener det er bedre å skattlegge utenlandske e-bøker enn å frita de norske.

– Vi skal i hvert fall legge frem for Stortinget nå i høst et system for å kunne kreve e-moms fra utenlandske leverandører, sånn at vi unngår den urettferdige konkurransen som forlagene naturlig nok reagerer på, sier Schjerva.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.