Det er få likheter mellom skuespiller Frank Kjosås og karakteren han spiller i NRK-serien «Halvbroren». Er det noe han vil trekke frem så er det definitivt kjærligheten til andre mennesker.
– Det som går an å sammenligne fra mitt eget liv er jo det at jeg er veldig glad i mennesker. Ikke det at Fred er så veldig glad i folk, men akkurat når det gjelder den kjærligheten så er det mulig å overføre, sier Kjosås til NRK.no.
– Jeg bruker aldri meg selv som utgangspunkt for en rolle, jeg bruker alltid rollen som utgangspunkt. Men han er jo veldig glad i broren sin og jeg har jo to brødre, tre søsken som jeg er veldig, veldig glad i – så kanskje det er en likhet, sier han.
Beskytter sin bror
I Freds liv er også kjærligheten til menneskene rundt er en viktig faktor. Halvbroren Barnum har en helt spesiel plass, og i de kommende episodene kommer dette tydeligere frem.
– Du kan vente deg en del tøffe og uventede valg. Han tar en del sjanser og han gjør alt han kan for at Barnum skal ha det bra. Koste hva det koste vil så skal Barnum få et fint liv. Det er det viktigste for Fred, sier Kjosås.
En ball av kjærlighet
Den største utfordringen for Kjosås var å bli «bokseren Fred». Mye av forberedelsene gikk med til å bygge opp kroppen.
(Saken fortsetter etter bildet)
– Jeg måtte løfte en del vekter og spise masse mat og proteinpulver. Jeg tror egentlig det fysiske var den største utfordringen, sier han.
– For meg er Fred veldig forståelig, så jeg har veldig sympati med ham. Tro det eller ei så er han en ganske sart sjel som skjuler seg bak mange ting. Men han er en ball av kjærlighet, innrømmer han.
Det var først etter audition at Kjosås faktisk leste romanen som serien er basert på. Detaljene i boken har hjulpet ham i prosessen med å skape Fred.
– Alle detaljene i boken er egentlig kun for meg. Jeg kan bade i en rollebeskrivelse og finne hele metoden min i boken til Lars Saabye, og det er så fint. Jeg hadde ikke lest den før jeg gikk på audition, men så gikk jeg på audition og da måtte jeg lese boken fem ganger. Og da manuset var ferdig, da måtte jeg gi meg, forteller han.
- Les også: Halvbroren blir TV-serie
- Les også: La om dialekten for «Halvbroren»
Deilig å ikke snakke
Alt som skjer i serien er med på å sette spor i Fred. Til nå er det spesielt en situasjon som utmerker seg. Den gamle dør og Fred blir stum. Å spille uten stemme har Kjosås ingen problemer med.
– Det er veldig deilig å spille en rolle som ikke snakker – det er en befrielse. Akkurat i den situasjonen så føltes det veldig riktig, for når jeg leste boken så tenkte jeg at det er klart at han blir stille etter det skjer. Han blir på en måte en munk som tar innover seg verdens skam og sin egen skam og skyldfølelse. Da er det veldig riktig å ikke si en dritt. Av en eller annen grunn så er det veldig presist føler jeg, bare det å tenke på at en situasjon preger deg så masse at du bare må holde kjeft i noen dager, sier han.
– Det som er fint med å komme på jobb og ikke si noe er at du blir veldig oppmerksom på de andre tingene. Du vet at du skal være på jobb uten å si noe og da ser du litt lengre på ting, du lukter kanskje litt mer på ting. Du blir var på de andre sansene. Det liker jeg veldig godt, legger han til.
Se «Halvbroren» her
Freds livsprosjekt
Det er noe mystisk med ungdommen og mannen Fred. Selv vet han svært lite om hvem han egentlig er, men har skjønt for lenge siden at Arnold ikke er hans far. De få tingene vi faktisk har hørt ham si er spørsmålet han stiller Barnum – om han skal drepe faren hans.
– Akkurat den setningen er en måte å tøffe seg på for Fred. Han tøffer seg litt for sin bror, samtidig som han egentlig sier: Barnum, jeg skal ta vare på deg hvis noe skjer. Det blir hans livsprosjekt, avslører Kjosås.
31-åringen trivdes godt i rollene som både ungdom og voksen i serien. Han synes det var fint å jobbe med utviklingen til rollen over tid.
– Det har vært virkelig deilig det å jobbe med en rolle så lenge. Det er veldig fint å få lov til å bare ta vare på en karakter og kunne leve den karakteren så lenge. Jeg har vært ungdom og kommer til å bli eldre, så akkurat det å sette seg inn i det var ikke så veldig vanskelig, sier han.