«Søte» jenter og «tøffe» gutter selger

I går gikk diskusjonen om små, blå administrerende direktører og rosa hjerteknusere varm på sosiale medier.

• Klesprodusent provoserer foreldre

Et innlegg fra bloggeren «Sinnadamen» fikk det til å koke i den grad at dama bak bloggen valgte å stenge den for en stund. Mange som kommenterte saken mente at det er tøysete å la seg provosere, andre mente det er en trist utvikling.

Stereotypier selger

Det er ikke bare klesprodusenter som bruker rosa og blått for å selge. I tillegg til at det i dag er mest vanlig med blå ski til gutta og rosa til jentene, kommer stereotypiene også frem i leketøysbutikkene.

De aller fleste leketøysforretninger har rosa områder for jenter med barbie, glitter og pynteting. I gutteavdelingen er det mer actionfylte leker i mørke farger å finne. Vi ser det til og med i barnelitteraturen.

• – Jeg ville likt å se en gutt kledd i ballettøy

– Det åpenbart at bedriftene benytter blått for gutter og rosa for jenter på barneklær fordi det virker: det blir kjøpt, sier professor og leder av Center for Service innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH), Tor W. Andreassen til NRK.

Han mener at til tross for tiår med kvinnefrigjøring og likestilling synes de oppkommende generasjonene å falle i samme farvekodefelle som sine foreldre.

– Dette kan være fordi det ligger hardkodet i oss at piker er «søte» og gutter er «tøffe» – som underbygges av deres fargevalg.

Jenteunivers og gutteavdeling

På leketøysforretningen Hamleys i Oslo sentrum går man rett inn i en rosa verden. Butikken er delt inn jenteunivers og gutteavdeling.

– Det har vel bare blitt sånn i det moderne samfunn at man deler opp gutte- og jenteleker på denne måten, det har jeg ingen motforestillinger mot, sier Martin Leinstein, som er Area Manager for Hamleys i Norge.

Han mener at det er de voksne som påvirker barn til å like typiske gutte- og jenteting, og at barna selv ikke bryr seg.

– Selger butikkene flere leker ved å dele dem inn i farger?

– Det kan vel hende. Men, det er universet vi bygger opp, ikke fargene, sier han.

– Kundene har makt til å endre

Professor Andreassen tror det mer er valg av tekst enn valg av farge på klær som setter fyr på sosiale medier i form av heftige innlegg.

– Bedrifter endrer atferd når de får reaksjoner som angriper selskapets renommé i markedet – noe diskusjonene på sosiale medier kan bidra til, sier Andreassen.

Han sier en annen grunn til at de endrer atferd er at de ikke får noen omsetning.

– Når mange nok kunder unnlater eller boikotter dem vil de av økonomiske grunner endre design på sine plagg. Slik sett har kundene makt til å endre bedriftene praksis – en makt de må bruke.

Føler seg urettferdig behandlet

Name It følte seg urettferdig behandlet etter all kritikken, de selger tross alt ikke bare stigmatiserende klær.

– Hadde budskapet vårt vært kun ensidig, kunne jeg forstått kritikken som oppsto, men sånn er det ikke, sier ansvarlig for Name It Norge, Marianne Bjørnsgård, og forteller at de også har bodier med teksten «Tøffere enn toget», som er myntet på jenter.

Den mye omtalte bodyen med teksten «Adm. Dir» kom i butikkene i forrige uke og lå på topp 10-lista over solgte plagg nesten umiddelbart.

– Folk elsker den bodien, det er derfor vi lager slike. Hadde ikke kundene etterspurt dem, hadde de ikke vært i vår butikk.