– Jeg ville likt å se en gutt kledd i ballettøy

«Jeg kan bli alt mulig», står det på baksiden av bøkene En ekte jente og En ekte gutt. Innholdet i bøkene forteller om en jente som kan bli både ballerina, astronaut, heks, politi, kirurg, og prinsesse. Gutten derimot må holde seg til de stereotypiske gutterollene. Han kan bli cowboy, astronaut, brannmann, konge, pirat eller soldat.

– Disse bøkene bekrefter dessverre gamle mønstre som har eksistert svært lenge, sier Mia Österlund.

Österlund har lenge forsket på kjønnsforskjeller i bildebøker for barn. Hun er førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Åbo Akademiet, med spesiell interesse for kjønnsroller i barnelitteratur. Denne uken er hun på besøk i Oslo, i anledning Kari Skjønsberg-dagene, for å snakke om jenter og makt.

– Når man blar i bøkene, ser man tydelig hvordan jenta kan ta både jente- og gutteroller, mens gutten bare kan ta gutteroller. Dette er veldig stereotypt.

Österlund forklarer at disse bøkene er laget ut ifra samfunnets idé om kjønnenes maktposisjon.

– Når en jente utvider rammene sine, og går inn i en gutterolle, får hun mer makt. Men om en gutt gjør det samme, mister han makt. Han får ikke mer makt av å være jente. Han får mindre, og det er ikke spesielt attraktivt for en gutt.

Österlund mener det hadde vært fint om boken hadde inkludert et bilde hvor gutten også var kledd i ballett-tøy.

– Her er alle guttens roller stereotyper. Det er synd. Jeg tror faktisk det finnes en kjønnsbevisst foreldregruppe der ute som gjerne skulle ville kjøpe en bok om en gutt i litt mer varierte roller.

Les også: Savner mangfold i norske barnebøker

Kjønn på nye måter

– Det har hendt mye de siste 10-20 årene, sier Österlund.

– Man skriver om kjønnene på nye måter. Spesielt når det kommer til jentene.

Hun mener likevel at litteraturens jenteroller er lite komplekse. At jentene er enten snille og flinke, eller bråkete og ville.

– Noen mener faktisk at den sterke jenta også har blitt en for tydelig stereotyp, og at hun blir minst like masete som den klassiske rosa prinsessen, sier Österlund.

– Jeg leter etter jentekarakterer med kompleksitet. At jenter kan være både-og. Det er gjennom et sammensatt portrett at karakterene blir mest interessante. Barnelesere er virkelig verdt en god litteratur, og da skal den kunne by på komplekse personportretter i tillegg til spennende visuelle miljøer, mener Österlund.

Når det kommer til gutterollen ser Österlund også tendenser til at gutter endelig får lov til å være annerledes.

– Det finnes heldigvis en del eksempler i litteraturen, på gutter i rosa klær som leker med barbiedukker. Pija Lindenbaums Kenta ock barbisarna for eksempel, handler om en gutt som blir lei av fotball, og leker med barbiedukker, og i Per Gustavsson og Helena Willis` Kaninkostymet, går gutten i hovedrollen på skolen i rosa kaninkostyme.

Rosa og blå

Österlund forsker også på hvordan barnelitteraturen bruker fargen rosa.

– Rosa gir et strerkt signal. Min doktoravhandling er også rosa. Det er viktig at rosa ikke bare blir sett i én, tradisjonell sammenheng, men får lov til å bety forskjellige ting. Rosafargen kan brukes tradisjonelt, eller i den sammenhengen vi innenfor forskningen kaller for «Girlesque». At man oppgraderer det rosa, og kombinerer det rosa med farlighet. Slik kommuniserer at man kan være «rosa-jente», og samtidig være tøff og sterk.

Österlund anbefaler Fanny Anbjørnsens bok Rosa, den farlige fargen, som undersøker vår samtids relasjon til fargen rosa.

Men det er mer enn farge som gir barnebøkene en kjønnspreferanse. Titler som Eventyr for jenter, Guttenes godnatthistorier, Emmas dukkehus og Pers bilverksted er fremdeles godt synelige i bokhandlernes buttikkhyller.

– Tradisjonen for å dele opp barnelitteraturen i gutte- og jentebøker går flere hundre år tilbake i tid, sier Österlund.

– At markedet fremdeles ser slik ut i dag er veldig sterkt. Vi er vant til å finne gutte og jenteavdelinger når vi går inn i en klesbutikk. Men at det er slik i en bokhandel, det er jo nesten som et mareritt.

Likevel er Mia Österlund på ingen måte pessimistisk.

– Jeg synes disse forandringene i jente- og gutterollene er spennende.
I tillegg til de tradisjonelle produktene, finner man nå flere nye og mer eksperimentelle bøker, som jeg som barnebokforsker heller søker meg til.
Så håper jeg at barna også vil lese akkurat disse bøkene.

Mer fra Mia Österlund kan du høre i Kulturhuset mandag 11.mars.

Hva mener du om barnelitteraturens kjønnsroller? Si din mening i kommentarfeltet under.