– Agnete er knapp MGP-favoritt

I dag ble alle de 10 finalistene i Melodi Grand Prix lagt ut så alle kan bli kjent med dem før en vinner skal kåres i Oslo Spektrum lørdag 27. februar.

Hør alle låtene her

NRK har fått komponist Rolf Løvland (60) og NRK P3-anmelder Eli van der Eynden (28) til å vurdere alle låtene. (Se lenger ned i artikkelen).

– Kamp mellom sjangere

Rolf Løvland kan med rette omtales som Mr. Grand Prix her til lands. Han har skrevet to av de tre låtene som har gitt norsk seier i Eurovision Song Contest, nemlig «La det Swinge» (1985) og «Nocturne» (1995). I tillegg har han skrevet monsterhiten «You Raise Me Up», som er covret i minst 1000 ulike versjoner verden over, og har et samlet salgstall på over 100 millioner.

Løvland sier til NRK at han liker låtene i årets MGP.

– Kanskje er dette tidenes jevneste finale, hvor musikalske hundredeler vil avgjøre det endelige resultatet. Flere låter har potensial til å gjøre det godt i en internasjonal finale, derfor er det vanskelig å tippe en vinner, sier han.

Han tror årets konkurranse kan bli en kamp mellom ulike sjangere, men at den låten som klarer å krysse over sin musikalske bås og appellere til et bredere publikum vil vinne til slutt.

– Ingen låt utpeker seg som en klar vinner i mine ører, men det vil kanskje overraske meg minst hvis vinnerskallen Agnete nok en gang trekker det lengste strået.

• Les også: Disse skal lede MGP

– Neppe norsk vinner

NRK P3s musikkanmelder Eli van der Eynden er noe mer kjølig enn Løvland, og mener at det samlet sett er mye helt ok popmusikk som ikke skiller seg nevneverdig ut, verken i positiv eller negativ forstand. Derfor mener hun det er vanskelig å se for seg at Eurovision 2017 skal gå av stabelen i Norge.

– Det er også veldig skuffende at ingen synger på norsk. Når det er sagt kan et godt sceneshow gjøre mye, så det gjenstår å se om noen av artistene klarer å skape gode TV-øyeblikk og riste liv i folket. Fingrene er krysset, sier van der Eynden.

• Les også: Norge tildelt plass i andre semifinale

Her er våre to anmelderes vurderinger av samtlige bidrag – i alfabetisk rekkefølge:

«Icebreaker» – Agnete

(Tekst og melodi: Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow.)

Rolf Løvland: Hva som gjør det vet jeg ikke, men det lukter alltid gull når Agnete er med i en konkurranse. Musikalsk sett er ikke dette min favorittlåt, men artisten gjør likevel bidraget til en av kveldens største favoritter. Kanskje det er noe Katy Perry-aktig over det – kraftfullt og overbevisende. Jeg får ikke bestemt meg for om jeg liker temposkiftet i refrenget eller om det bare er irriterende. Sikkert er det at det vil gi denne nokså ordinære låten et særpreg. Kanskje et smart låtskrivergrep.

Eli van der Eynden: Introen og verset grenser til skamløst inspirert av Loreens «Euphoria». Det rytmiske omslaget i refrenget er fett, men kan nok muligens bli hakket for fiffig i MGP-sammenheng. Samtidig har Agnete vist seg å være en stemmesanker av rang ved tidligere anledninger, og det er slettes ikke umulig at denne kan gjøre det bra.

Hør alle låtene her

«History» – Elouiz

(Tekst og melodi: André Lindahl, Jeanette Olsson, Michael Jay)

Rolf Løvland: Låten går rett inn i mitt musikalske hjerte. Jeg er rimelig sikker på at den ville ha blitt tatt godt i mot på amerikanske Adult Contemporary- og Country Crossover-radiostasjoner – i samme landskap som Lady Antebellum. En gjennomført låt i så vel fremføring, melodi, produksjon og ikke minst en velskrevet tekst. Det oser av profesjonalitet i alle ledd. Gøy å oppdage et nytt talent. Spennende å se om låtens kvaliteter vil gi uttelling på MGP-scenen eller om den må oppleves i radioformat – som kan være to forskjellige ting.

Eli van der Eynden: Strykere, nydelig kvinnestemme, klangfylte trommer, ålreit melodi, og en i overkant klein tekst om den store kjærligheten. Hvis ferske Elouiz klarer å yte låten rettferdighet live, og klarer å komme godt gjennom skjermen kan dette bli ganske ok. Krysser fingrene for vindmaskin. Og kanskje moderne dans.

Hør alle låtene her

«Feel Da Rush» – Freddy Kalas

(Tekst og melodi: Fredrik Auke, Simen Auke, Mikkel Christiansen, Trond Opsahl og Christoffer Huse)

Rolf Løvland: En velsnekret, karibisk partylåt – herlig upretensiøs. Ser for meg at låten er perfekt til vårens russeparty, og ser heller ikke bort fra at den vil få publikum i Spektrum til å smile mens de hopper og danser. Det er noe herlig med slike låter som får deg til å slippe tak og glemme alle faglige parametere og bare være glad. MGP trenger slike låter. Jeg har ingen forutsetning for å vurdere dens vinnersjanser, men tror uansett den vil bli en vinner både i Spektrum og på festen etterpå.

Eli van der Eynden: Jeg vil heller høre på «En Pinne For Landet» hver dag resten av livet enn å sende denne til Stockholm. Elendig, selv til Freddy Kalas å være. Forhåpentligvis skuffer afterskikongens fanskare i seg så mange geleshots at de glemmer å stemme.

Hør alle låtene her

«Afterglow» – Laila Samuels

(Tekst: Laila Samuelsen. 
Melodi: Laila Samuelsen, The Beatgees og Jan Weigel)

Rolf Løvland: Finalens mest egenartede låt. Den er evokativ og passer perfekt inn i et episk eventyrdrama. Veldig vellykket bidrag, laget av en av Norges mest talentfulle låtskrivere av popmusikk. Håper sangen fremføres med masse visuelle elementer som forsterker filmmusikkopplevelsen. Låtens vinnersjanse vil stå i forhold til om den treffer i tiden. Det kan jeg ikke så mye om, men dette er i alle fall en av mine personlige favoritter i årets finale.

Eli van der Eynden: Den beste balladen i buketten, og et gledelig gjenhør med 90-tallsheltinnen fra The Tuesdays. Fint, men litt anonymt arrangement, godt låtskriverhåndverk og strålende sangprestasjoner. Om den klarer å skille seg ut i viraken som er Grand Prix gjenstår å se.

Hør alle låtene her

«Stand Up» – Makeda

(Tekst og melodi: Danne Attlerud, Michael Clauss og Thomas Thörnholm.)

Rolf Løvland: Morsom 60-tallsinspirert låt i rendyrket Motown-stil. Eller for et yngre musikkpublikum: I Amy Winehouse eller Meghan Trainor-stil. Den er fengende og elegant laget, og gjennomført til fingerspissene i både produksjon og fremføring. Finalens morsomste arrangement med sax-riff, The Supremes-koring og kveldens cooleste modulasjon. Forventer jubel her! Noen ganger klaffer det helt med retro-låter, men om tiden er riktig akkurat nå er jeg ikke vitende om.

Eli van der Eynden: Ukomplisert, fengende feelgood-soul, fremført på kledelig kult vis. Dette blir nok litt for anonymt i konkurransen, men forhåpentligvis hører vi snart mer til Makeda. Norsk mainstream renner jo ikke akkurat over av dyktige, ujålete soulsangere.

Hør alle låtene her

«Anyway» – Pegasus

(Tekst og melodi: Tommy Nilsen og Ronny Nilsen)

Rolf Løvland: Velfungerende rockeballade, laget og fremført av et dyktig danseband med overraskende lav dansebandfaktor. Det låter fint, men jeg kan ikke unngå å miste tråden enkelte plasser når melodien påminner om andre låter. Dermed mister låten litt integritet. Interessant å se om konseptet tiltrekker seg stemmer fra danseband-publikumet, eller om den faller utenfor genren.

Eli van der Eynden: Intetsigende voksenpop uten den store appellen. Denne kommer ikke til å provosere noen, men det er vanskelig å se for seg at den kommer til å engasjere sofavelgerne i særlig grad. Modulasjon, da.

Hør alle låtene her

«Into the Fire» – Stage Dolls

(Tekst og melodi: Torstein Flakne, Anne Judith Wik, Mark Spiro, Hallgeir Rustan)

Rolf Løvland: En godbit av en låt – kanskje finalens mest profesjonelle bidrag. Stage Dolls har kreert en hit som jeg tror vil fungere like bra i MGP som på en rockekonsert. Troverdigheten ligger i bandet: De utøver et fag de mestrer i verdensklasse: Låten, vokalen, koringer, gitarer. Låten byr dessuten på en hook det er vanskelig å la være å synge med på. Jeg tror Spektrum vil stå i fyr og flamme. Stage Dolls gir MGP-finalen artistisk tyngde.

Eli van der Eynden: Veloppdragen, streit poprock fra trønderveteranene, komplett med allsangrefreng. Det er noe veldig boybandsk over koringene og oh-oh-oh-ingen i refrenget. Hvis det ikke går veien i Spektrum er det bare å sende låten til One Direction.

Hør alle låtene her

«Traces» – Stine Hole Ulla

(Tekst og melodi: Stine Hole Ulla, Ingrid Skretting og Trude Kristin Klæboe)

Rolf Løvland: Orkesterkledd musikal-ballade fremført av en ung, talentfull sangerinne. Melodien og arrangementet utfordrer sangeren som får vist hva slags talent hun besitter. Jeg tror MGP kan ble et fint springbrett for denne artisten som skinner med sin høye G. Låten er ikke mer klassisk enn at den appellerer til et bredt crossover-publikum.

Eli van der Eynden: Disney-ballade med vokal i krysningspunktet mellom klassisk og rytmisk. Oppskriftsmessig, patostungt og ubehjelpelig uinteressant. Men for all del. Med en stødig fremføring kan nok dette gå rett hjem hos mange.

Hør alle låtene her

«Anna Lee» – Suite 16

(Tekst og melodi: David Bjoerk, Andreas Moe, David Eriksen, Alexander Austheim)

Rolf Løvland: Proft boyband med en utrolig godt produsert sound. De mestrer boyband-formelen til det fulle, men klarer kanskje ikke å tilføre det noe spesielt nytt. Men jeg liker bandet og låten. Fantastisk sound, høy energi, høy allsang- og partyfaktor. Låten kunne kanskje vært en enda klarere vinnerkandidat hadde den vært mer fremadrettet. Litt mye start-og-stopp før den kommer på oppløpet. Om du skulle ha problemer med å huske refrenget kan du tenke på «Cecilia» av Simon & Garfunkel. Kanskje «Anna Lee» er en fjern slektning?

Eli van der Eynden: Melodi Grand Prix 2016 velsignes med et vaskeekte boyband. Suite 16 kan nok absolutt knuse dusinvis av ungpikehjerter, og stiller med en helt ok låt med fengende na-na-na-refreng. Det er likevel vanskelig å se for seg at en såpass generisk poplåt skal gå helt til topps. Men for all del. Rarere ting har skjedd.

Hør alle låtene her

«Laika» – The Hungry Hearts feat. Lisa Dillan

(Tekst og melodi: Tonje Gjevjon)

Rolf Løvland: Jeg tror dette er første gang vi får presentert et uforbeholdent og kompromissløst gay-disco bidrag i en norsk MGP-finale. Dette er faktisk skamløst tiltalende og har høy underholdningsfaktor. Vi har sett tidligere hvordan MGP – og i enda større grad Eurovision Song Contest har tatt imot slike låter: noen av dem, som Conchita Wurst og «Rise Like a Phoenix» er veldig bra, og noen er mer forglemmelige. Denne låten blir kanskje ingen klassiker, men med sitt råenkle Modern Talking-aktige refreng og morsomme space-effekter tror jeg det blir gøy i Spektrum.

Eli van der Eynden: Russerdisco med skranten engelskuttale og romskipstema. Er det sylskarp politisk kommentar? Er det bare tant og fjas? Umulig å si. Det er iallfall strålende Grand Prix-kitschy, og undertegnedes favoritt.

Hør alle låtene her