– Grunnen til at jeg syntes "melankoli" var spennende er at det faktisk i høy grad også har vært et litterært begrep.
Begynte med Benjamin
En av urmytene om det kreative geniet er at vedkommende er melankoliker: Ut av svartsinnet kommer de største kunstverkene, har man tenkt seg.
Det begynte med at jeg ble fascinert av teoretikeren Walter Benjamin (1892-1940), som tolker barokkens drama ut fra melankolibegrepet.
Men skulle jeg ha noen mulighet til å forstå hvordan melankolien ble forstått i barokken, måtte jeg gå videre bakover til de klassiske ”mestertekstene” der melankolien var beskrevet.
En tekst fra antikken, som man lenge trodde var skrevet av Aristoteles, åpner med et spørsmål: Hvorfor er det slik at alle som har vært spesielt kreative og eksepsjonelle – enten det gjelder litteratur, politikk eller filosofi – alle sammen har vært melankolikere? Her er vi tilbake til spørsmålet om kreativitet.
Å sørge uten å vite hvorfor
Jeg ville forsøke å følge problemstillingen gjennom kulturhistorien, fram til vår egen tid. Da utpekte Julia Kristeva seg. Hun har skrevet en bok som heter "Svart sol" (1987), som er en psykoanalytisk litteraturteori som tar utgangspunkt i begrepet melankoli.
Kristeva forklarer melankolien som en type sorg der man ikke er helt klar over hva man sørger over. Men i motsetning til vanlig sorg er denne reaksjonen ikke rettet mot noe bestemt objekt, derfor vedvarer den i stedet for å brenne ut, sier Kjersti Bale.