Hopp til innhold

4 av 10 sier de bruker kulturtilbud sjeldnere: – Må prioritere mat og tak over hodet

Synes du det har blitt dyrere med festival- eller konsertbilletter? Det har du rett i. For prisene på kulturopplevelser har skutt i været det siste året.

Karin Grette

Karin Grette (23) har kuttet helt ut festivaler og halvert antall konserter. Hun merker at prisene på kulturopplevelser og alt annet har steget og må prioritere hardere.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Karin Grette (23) har den siste tiden merket seg at både billettprisene på kulturtilbud har gått opp, samtidig med at alle andre varer har blitt dyrere. Derfor har hun måttet kutte ut noe av det viktigste i livet sitt: Kulturopplevelser.

– Jeg har helt kuttet ut å dra på festivaler. Jeg drar på rundt halvparten så mange konserter, utstillinger og teaterforestillinger. Det er kjipt, sier hun.

Grette studerer musikkvitenskap og er over snittet musikk- og kulturinteressert. Etter å ha levd studentlivet i noen år er hun vant til å begrense forbruket, men prisstigningen på billetter og andre varer gjør at det nå blir enda tøffere å prioritere kulturtilbud.

Karin Grette

Karin Grette har tilbrakt mer tid hjemme på sofaen for å spare penger.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Jeg må jo betale husleie, mat, strøm og vann, og det kommer foran billetter, sier hun.

Og dette gjelder mange nordmenn, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort på vegne av NRK.

I undersøkelsen svarer hele 44 prosent at de bruker kulturtilbud mindre hyppig enn før.

Som årsak for hvorfor de går mindre på kino, teater eller konsert er det 23 prosent som svarer at det er blitt så dyrt, og 12 prosent som svarer at de er i en endret økonomisk situasjon.

Mye kan derfor tyde på at kultur må prioriteres vekk i allerede stramme budsjetter.

Tall NRK har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene på kulturtjenester har steget mye, med en prisøkning på rundt 12 prosent det siste året. Det er nesten dobbelt så mye som generelle prisutviklingen på varer og tjenester ellers i samfunnet, som steg med 6,3 prosent i samme periode.

– Kultur er et luksusgode

Bård Kleppe

Seniorforsker Bård Kleppe.

Foto: Kristine Hirsti / NRK

Seniorforsker Bård Kleppe i Telemarksforsking mener det er overraskende høye tall med 44 prosent som svarer at de benytter seg mindre av kulturtilbud. Han tror årsaken til at færre vil ut å oppleve kultur er delt.

– Nye vaner etter pandemien henger nok igjen og i tillegg er det økonomiske nedgangstider, sier seniorforskeren.

Han beskriver kulturopplevelser som et luksusgode som ofte kuttes ut i dårlige økonomiske tider.

Det har vært oppgangstider og folk har hatt mye penger. De har gått ut og sett forestillinger. Dette er i ferd med å snu med andre økonomiske tider og det kan ramme kulturlivet ganske hardt fremover, sier Kleppe.

Prisene har ligget kunstig lavt

Forbundsleder i kunstnerorganisasjonen Creo, Hans Ole Rian, har sett nærmere på årsaken til prisøkningen på kulturtilbud.

Forbundsleder i Creo Hans Ole Rian

Hans Ole Rian er forbundsleder i Creo.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

– Under pandemien var det ikke prisøkning på 2–3 år, så prisene har vært kunstig lave. I tillegg har strøm, mat og lån blitt dyrere og kunstnere skal ha inntekt for å betjene dette. Og så har teknisk utstyr som kulturbransjen er helt avhengig av blitt veldig mye dyrere, sier Rian.

Creo frykter at det kan bli et klasseskille mellom de som har råd til å oppleve kultur og de som ikke har det.

Vi er bekymret for at vi får stadig flere som ikke har råd til å delta i kulturlivet, både foran og bak scenen. Vi er særlig redde for at det er mange som ikke har penger til å sende barna på kulturskolen og andre aktiviteter.

Karin Grette vet ikke hva hun skal gjøre hvis prisene skal opp i tiden fremover.

Da må jeg kanskje flytte hjem igjen til foreldrene mine og kutte ut alt av konserter. Jeg må ha mat og tak over hodet, så da blir det konserter som må kuttes ut, sier Grette.

Karin Grette

Det blir ingen festivaler og langt færre konserter fremover for Karin Grette.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober