Hopp til innhold

- Norsk forbud absolutt nonsens

For 30 år siden ble en film om en fyr ved navn Brian forbudt i Norge. Monty Pythons «Life of Brian» ble beskyldt for å være blasfemisk.

Life of Brian korsfestelse monty python
Foto: Oro Film

Filmen ble likevel vist senere det året, men uten fullstendig undertekst og med en plakat i begynnelsen som opplyste om at Brian ikke var Jesus.

– Det er absolutt nonsens, sa Terry Jones om norske myndigheters reaksjon da han ble intervjuet av Pål Bang-Hansen i Filmmagasinet fra 1980.

Jones sa videre at han trodde norske myndigheter hadde en forutinntatt holdning til filmen.

– Det de reagerer på er stilen, og ikke det vi sier, for det hører de ikke på.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Krenkelse av religiøse følelser

Filmen ble forbudt fordi man mente at den kom til å stride mot blasfemiparagrafen, ved å krenke folks religiøse følelser.

– Hovedgrunnen til at filmen ble forbudt, er sluttscenen. Man mente at denne scenen særlig brukte det religiøse symbolet korset på en lattervekkende måte, forteller Kjartan Leer Salvesen, prest og tidligere filmanmelder i Vårt Land. Han har også skrevet en bok om Jesus på film.

Totalforbudet mot filmen ble opphevet i oktober 1980. Dette etter at filmimportøren fikk en uttalelse fra teologisk sakkyndige som fikk se filmen, og mente at det ikke var noen god grunn for totalforbud.

Små endringer

Da filmen endelig kom opp på norske kinoer, var det med noen få endringer og 18-årsgrense, ifølge Leer-Salvesen.

– Man valgte å ha en fortekst, hvor det stod at korsfestelse var en vanlig romersk straff. Man unnlot videre å oversette noen engelske ordspill fra Jesus' mest kjente tale, Bergprekenen, som man mente kunne støte noen.

Videre måtte filmskaperne kort si noe om sin intensjon med filmen og at de ikke hadde ment å krenke noen religiøse følelser da de lagde filmen.

Michael Palin og Graham Chapman i Life of Brian

Michael Palin og Graham Chapman (Brian) i «Life of Brian». Filmen ble i Sverige markedsført med filmen som «filmen som var for morsom for Norge».

Foto: Scanpix

– I England ble vi kritisert av engelske ateister fordi filmen ikke var blasfemisk. De sa det var synd at vi ikke angrep kristendommen, forteller Jones i interjvuet med Bang-Hansen i 1980.

Utgangspunktet for filmen var en komedie om Jesus, men dette gikk Monty Python-gjengen bort fra da de i sin research fant ut at Jesus var en «good guy».

– Han sa det riktige til rett tid, og det var ikke vårt humoristiske tema, ifølge Jones, som poengterer at filmen er et angrep på etableringen av kirken, men ikke setter spørsmål ved ideen om tro.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober