Filmen ble likevel vist senere det året, men uten fullstendig undertekst og med en plakat i begynnelsen som opplyste om at Brian ikke var Jesus.
– Det er absolutt nonsens, sa Terry Jones om norske myndigheters reaksjon da han ble intervjuet av Pål Bang-Hansen i Filmmagasinet fra 1980.
Jones sa videre at han trodde norske myndigheter hadde en forutinntatt holdning til filmen.
– Det de reagerer på er stilen, og ikke det vi sier, for det hører de ikke på.
Krenkelse av religiøse følelser
Filmen ble forbudt fordi man mente at den kom til å stride mot blasfemiparagrafen, ved å krenke folks religiøse følelser.
– Hovedgrunnen til at filmen ble forbudt, er sluttscenen. Man mente at denne scenen særlig brukte det religiøse symbolet korset på en lattervekkende måte, forteller Kjartan Leer Salvesen, prest og tidligere filmanmelder i Vårt Land. Han har også skrevet en bok om Jesus på film.
Totalforbudet mot filmen ble opphevet i oktober 1980. Dette etter at filmimportøren fikk en uttalelse fra teologisk sakkyndige som fikk se filmen, og mente at det ikke var noen god grunn for totalforbud.
Små endringer
Da filmen endelig kom opp på norske kinoer, var det med noen få endringer og 18-årsgrense, ifølge Leer-Salvesen.
– Man valgte å ha en fortekst, hvor det stod at korsfestelse var en vanlig romersk straff. Man unnlot videre å oversette noen engelske ordspill fra Jesus' mest kjente tale, Bergprekenen, som man mente kunne støte noen.
Videre måtte filmskaperne kort si noe om sin intensjon med filmen og at de ikke hadde ment å krenke noen religiøse følelser da de lagde filmen.
– I England ble vi kritisert av engelske ateister fordi filmen ikke var blasfemisk. De sa det var synd at vi ikke angrep kristendommen, forteller Jones i interjvuet med Bang-Hansen i 1980.
Utgangspunktet for filmen var en komedie om Jesus, men dette gikk Monty Python-gjengen bort fra da de i sin research fant ut at Jesus var en «good guy».
– Han sa det riktige til rett tid, og det var ikke vårt humoristiske tema, ifølge Jones, som poengterer at filmen er et angrep på etableringen av kirken, men ikke setter spørsmål ved ideen om tro.