Minnested har kostet nesten 59 millioner så langt

Statsbygg opplyser til NRK at selskapet så langt har brukt 45 millioner kroner på arbeidet med minnesmerket etter 22. juli-terroren.

Pengene har blant annet gått til plan- og reguleringsarbeid, tomtevurderinger og leieforholdet etter prosjektet «Memory Wound» på Sørbråten som aldri ble noe av.

Deretter har pengene vært brukt på Utøykaia-prosjektet, nytt plan- og reguleringsarbeid, tomtekjøp, prosjektutvikling og så videre.

De 45 millionene Statsbygg har brukt, kommer på toppen av de 13,8 millionene KORO og Kulturdepartementet brukte på Sørbråtenprosjektet før Statsbygg overtok.

Til sammen er altså regninga kommet opp i minst 58,8 millioner kroner. Og det før et eneste spadetak er tatt.

Trosset naboenes protester

Beslutningen om 22. juli-minnestedet kom i 19-tiden torsdag.

For å kunne iverksette planene, måtte det være flertall i Hole kommunestyre for den aktuelle reguleringsplanen. Til tross for sterke protester fra naboene, ble den vedtatt med god margin.

Debatten om det nasjonale minnestedet etter 22. juli har rast i flere år. I 2017 bestemte regjeringen at 22. juli-minnestedet skulle ligge på Utøykaia.

Avgjørelsen kom etter flere års konflikt med naboene om planene for det første minnestedet.

Ventet flertall

Minnestedet på Utøykaia skal blant annet ha 77 søyler. Da Statsbygg presenterte planene i fjor, skapte det reaksjoner blant mange av naboene.

Allerede før kommunestyremøtet sa Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Høyre i kommunen at de ville stemme for planene. De fire partiene har til sammen 17 av 23 medlemmer, og dermed flertall i kommunestyret.

– Høyre vil stemme for rådmannens innstilling, og støtter dermed forslaget om å gjøre Utøykaia om til et minnested etter 22 juli-terroren, sa ordfører i Hole kommune, Syver Leivestad (H).

Jørn-Inge Andreassen Frøshaug, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Hole kommune, mener de trenger et minnested tilknyttet Utøya.

– Jeg tror det blir flertall nå. Så vi ser frem til at det står et fint og verdig minnested her på Utøykaia, sa Førshaug før avstemningen.

Enid Josefine Berta (MDG) understreker at hun synes spørsmålet om helsekonsekvensutredning har vært vanskelig.

Senterpartiet varslet at de kom til å stemme mot.

De ønsker å gå tilbake til reguleringsplanen fra 2014. De ønsker at pengene heller brukes til å øke livskvaliteten til ungdommene som ble rammet av angrepet på Utøya, ifølge varaordfører i Hole, Anita Haugland Gomnæs.

Engstelige for psykiske skadevirkninger

Naboene som er mot at minnestedet legges til Utøykaia, har foreslått området Utsikten som alternativ. Terje Lien, som eier området, har sagt til Ringerikes Blad at han gir bort området gratis hvis det blir minnested der.

Lien reddet svømmende ungdommer fra Utøya opp i båten sin 22. juli 2011. Kona hans, Karin Lien, tok imot kalde og våte ungdommer som kom i land.

De mener at et minnested så tett på huset vil bli en psykisk belastning.

– Vi er ikke imot minnestedet, vi er imot plasseringen, sier han.

Utstranda vel har hyret advokat Ole Hauge Bendiksen, i Langseth Advokatfirma DA. Han sier at flere av naboene er engstelige for de psykiske skadevirkningene minnestedet kan ha.

– Det å sette opp et minnested, og særlig de dimensjonene vi snakker om her, vil skape en stor risiko for mer psykiske skadevirkninger for mine klienter, sier han.

– Utøykaia er bindeleddet

Plasseringen på Utøykaia var ønsket av AUF og Støttegruppen etter 22. juli.

– Dette støtter regjeringen, sier statssekretær i kommunaldepartementet Paal Pedersen. Han sier videre at det har vært en lang og grundig prosess, hvor alle hensyn er vurdert.

Pedersen understreker videre at det er viktig for regjeringen at alle som har helseutfordringer knyttet til hendelsene som fant sted 22. juli 2011, får den helsehjelpen de trenger.

Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Støttegruppen etter 22. juli, mener det er viktig at minnestedet ligger der terrorhandlingene skjedde.

– Utøykaia er bindeleddet til Utøya, og det er også en historiefortelling som går tilbake til regjeringskvartalet hvor terrorhandlingene startet, sier Røyneland.

Samtidig har hun forståelse for at naboene ikke ønsker å bli minnet på det som skjedde hver dag. Hun legger til at også de som er pårørende eller overlevende blir minnet på hendelsene hver dag, selv om de ikke bor i Hole.

– Vi må kunne hedre de som ble borte den dagen, og de som overlevde, og de frivillige hjelperne på en fin måte ved et nasjonalt minnested nettopp på Utøykaia, avslutter Røyneland.