Hopp til innhold

Regjeringen vedtar minnested på Utøykaia

Regjeringen har bestemt at det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal legge til Utøykaia. Den tidligere avgjørelsen om Sørbråten som minnested legges vekk.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H)

FLYTTER MINNESTEDET: Det nasjonale minnestedet skal legges til Utøykaia, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Regjeringen har vedtatt å legge det nasjonale minnestedet på Utøykaia. Det betyr at det ikke blir et minnested på Sørbråten, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Ministeren kalte onsdag inn til pressekonferanse om hvor regjeringen vil legge det nasjonale minnestedet etter 22. juli.

Utøykaia

Vil avslutte debatten

– Det er snart gått seks år siden terroren rammet i regjeringskvartalet og på Utøya. Vi har flere år bak oss med tilspisset debatt om plassering og utplassering av det nasjonale minnestedet i Hole kommune. Nå håper vi å få en verdig avslutning på debatten, sier Sanner.

Han mener at Utøykaia er godt egnet som et nasjonalt minnested etter terrorangrepet.

– Det var herfra terroristen tok fergen ut til Utøya, og det var hit ungdommer som klarte å rømme ble berget i land av hjelpemannskaper, frivillige og naboer. Kaien har nærhet og tilknytning til det som skjedde på Utøya, er skjermet for støy og har mindre innsyn enn Sørbråten, sier Sanner.

Nye planer for regjeringskvartalet

At regjeringen nå velger bort minnestedet på Sørbråten fører til at det planlagte minnesmerket i det nye regjeringskvartalet også vil endres.

I den opprinnelige planen skulle minnesmerkene ha en sammenheng og utarbeides av samme kunstner. Stein fra minnestedet i Hole skulle brukes i minnesmerket i regjeringskvartalet

– Derfor vil vi også nå starte en ny prosess for å lage et verdig og lavmælt minnested i det nye regjeringskvartalet. Vi tar sikte på at det kan etableres et midlertidig minnested i regjeringskvartalet innen neste sommer, sier Sanner.

Vil ta hensyn til naboer

Ifølge kommunalministeren har Utøya-naboene vært for lite involvert tidligere og lovte at både naboer, etterlatte og Hole kommune skal involveres i det videre arbeidet.

– Statsbygg vil nå få i oppgave å gå i gang med en reguleringsprosess og starte arbeidet med utformingen av det nasjonale minnestedet på Utøykaia, sier Sanner.

I motsetning til tidligere vil det ikke bli utlyst en egen konkurranse for utformingen av minnemerket på Utøykaia.

– Vi ønsker at minnestedet skal fremstå som verdig og lavmælt. Det skal bidra til å hedre de døde, de overveldende hjelpemannskaper og frivillige, sier Sanner

Siden februar 2014 har det vært uenighet om hvor det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal være.

Lang konflikt

Først ble det bestemt at minnestedet skulle legges til Sørbråten, en odde på landsiden like nord for Utøya. Planen var å lage et fysisk kutt i fjellmassen og at navnene til de omkomne skrives på den ene kuttflaten. Naboer i området har vært sterkt kritisk til Sørbråten som minnested, og saksøkte staten i 2016 for å få det stoppet.

I februar i år kom et nytt forslag på bordet. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og AUF at mener at minnestedet kan legges til Utøykaia. Statsbygg har evaluert forslaget, og mener at kaien kan egne seg som et nasjonalt minnested.

Utøya-naboene er splittet til det nye forslaget. Mens noen av naboene mener at Utøykaia ikke egner seg for minnested, mener andre at det er nettopp på Utøykaia minnestedet bør være.

Kulturstrøm

  • Folk leser færre bøker, men opplever det motsatte

    Den nye og utvidede leserundersøkelsen fra 2022, utført for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen viser at lesingen går noe tilbake, samtidig som folk opplever det motsatte. Andelen som leser, og kjøp av bøker er stabilt.

    I den nye leserundersøkelsen svarer like mange som for to år siden (83 %) at de leste minst en bok i fjor, men i snitt leste vi omtrent to bøker færre enn for to år siden. En firedel i befolkningen er stor- eller superlesere og leser mer enn en bok i måneden, mens 17 prosent oppgir at de ikke leste bøker i det hele tatt i 2021. Fordelt på kjønn og alder viser tallene for bøker lest/lyttet til siste året at eldre aldersgrupper leser mer enn de yngre, og at kvinner leser mer enn menn fra 20 år og oppover.

  • Flere samiske kunstnere representert i Nasjonalmuseet

    Fram til nå har ikke samisk kunst vært sterkt representert i museets samling. Kurator Randi Godø tar selvkritikk på det hittil manglende fokuset Nasjonalmuseet har hatt på samisk kunst.

    – Vi har nok våknet litt mer opp, som jeg ser det, sier Godø.

    Hun sier at det samiske for dem har befunnet seg i en slags blindsone, men at de nå internt har dreid fokus over på at samisk kunst også er en naturlig del av samtidskunsten i Norge.

  • En av tre så digital konsert i fjor

    Bruken av fysiske kulturtilbud falt i fjor, som i stor grad var preget av pandemi. Samtidig så over en av tre nordmenn en digital konsert Det framgår i SSBs tall om nordmenns kulturbruk i fjor, Norsk kulturbarometer 2021.

    I undersøkelsen svarte 35 prosent at de hadde sett en digital konsert i løpet av året, mens 23 prosent hadde vært på en fysisk konsert. Nær tre av ti besøkte fysisk et museum, mens 40 prosent svarte at de hadde vært på kino, som var det fysiske kulturbesøket med høyest andel besøkende.

    digital konsert
    Foto: Heiko Junge / Heiko Junge