Hvert år er det denne dagen jeg gleder meg mest til, utenom nyttårsaften og ikke minst bursdagen min, selv om det å feire at man blir eldre ikke akkurat er like stas lengre.
Jeg gleder meg til den dagen jeg klarer å skaffe meg en bunad, selv om det kan ta evigheter før det blir en realitet. Det har alltid vært en våt drøm å kunne få gå med bunad på selveste 17. mai, men så kommer dilemmaet; hvilken bunad skal jeg gå for?
For det er jo meningen at man skal gå med den som viser hvor en kommer fra, og så vidt jeg vet, finnes det ingen pakistansk bunad. Lurer på hvordan den i så fall hadde sett ut.
Eller, det hadde jo vært glitter. MASSE glitter. Og det hadde ikke vært noe bunadsølv, men tungt gull.
Jeg vet ikke helt hvor denne fascinasjonen for bunader egentlig kommer fra. Bunader har aldri vært en selvfølge hjemme hos oss, logisk nok med tanke på at jeg har pakistanske foreldre. Kanskje det har noe med det å gjøre, at bunad på en måte har vært en forbudt frukt, og man har jo alltid lyst på det man ikke kan få.
Rogalandsbunaden kunne vært et alternativ til den ikke-eksisterende pakistanske bunaden, men den er ikke helt min greie. Gudbrandsdalsbunad med kyse derimot… Plystre plystre.
Trykk på bildet for å se bildegalleriet med valgmulighetene.
