Hopp til innhold

Evig singel

Jeg er 26 og har aldri hatt en kjæreste. Det får meg til å føle meg unormal.

Namra Saleem

Meg og mitt single tryne.

Foto: Else Karine Archer / NRK

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det flere og flere av oss nordmenn som bor alene, og omtrent halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.

I sommer leste jeg en sak i Aftenposten om Eneboerfolket. Der kom det frem at 4 av 10 bor alene, og artikkelen startet med følgende: Husholdninger består av bare én person. Regn med at du kommer til å bli en av dem.

Frykten for å være alene

Jeg kjente skrekken i meg da jeg leste den siste setningen; jeg vil ikke bli en av de som bor alene.

Jeg har lenge vært fornøyd med singeltilværelsen. Jeg ikke har hatt et sterkt behov for å finne meg en partner, jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil ha, og viktigst av alt; jeg har aldri vært skikkelig forelska.

Flere bekjente av meg har fått seg kjæreste, selv om de oppriktig ikke var forelska i starten. De tenkte «han/hun virker hyggelig, og hei, regelmessig sex! Jeg tester det ut!». Vips så er de gift, flytter inn i rekkehus og popper ut noen småtroll.

Jeg mener ikke at de er ulykkelige, de har det jo fint, men jeg klarer bare ikke å riste av meg følelsen: blir vi sammen med folk, selv om vi ikke er forelska, bare fordi vi er redde for å ende opp alene?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Presset fra samfunnet

De fleste av oss har et behov for å være sammen med folk, men medmenneskelige behov kan dekkes på mange måter. Hvorfor tror vi likevel at vi må ha en annen person i livet vårt, fast, for å være lykkelig? Er det evolusjon; behovet for å reprodusere? Eller er det miljøet skråstrek samfunnet vi lever i?

Det er jo en kjent sak at det er kjernefamilien som gjelder. Det er de som lever i parforhold som tjener mest på det økonomisk. Utgiftene deles, og de kommer seg lettere inn på boligmarkedet. Da jeg lette etter drømmeleiligheten for én fant jeg raskt ut at det ville bli vanskeligere enn jeg hadde trodd. Banken ville ikke gi med nok lån. Grunnen til dette var ikke bare inntekten min, men også følgende; at jeg er alene. For et klask i trynet.

Samtidig møter jeg spørsmål fra familie, venner og tilfeldige: Hvorfor er du singel? Er det ikke på tide at du gifter deg? Vil du ikke ha familie?

Forever alone

Jeg leste et sted at danske single blir oppfattet som frihetsnytere, svenske som festlige og fargerike, mens norske single blir oppfattet som ensomme. Det sier vel også noe om det å være i singel i Norge. På tross av dette er det mye som tyder på at dette kommer til å endre seg. Jeg håper i hvert fall det. For det er virkelig ikke noe galt med å være fri og frank. Og det bør heller ikke være rart at noen av de som er single – faktisk ikke har lyst på kjæreste heller.

Når det gjelder meg selv vet jeg fremdeles ikke hva jeg vil. Ja, jeg har lyst til å bli forelska. Ja, jeg har lyst til å oppleve romantikk (forbannet være de dårlige romantiske komediene!). Og ja, jeg har lyst til at noen skal like meg så mye at de har lyst til å være med meg nesten hele tiden. Men strengt tatt så har jeg det jo veldig fint alene også.

Det at jeg skremmes av tanken på å være alene for resten av mitt liv er definitivt et tegn på at jeg har blitt påvirka av alle de masete folka rundt.

Sjekk ut:

Les også:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober