Av
Det er selvsagt et paradoks for en skarpskodd kommentator som Finn Graff å bli omfavnet på denne måten. Som karikaturtegner er han pr. definisjon programforpliktet til å være uavhengig og sparke oppover, mot makten.
Eminent tegner
Den åpenbare grunnen er helt enkelt at Graff gjennom førti år har han levert politisk tegnekunst av høy klasse. Han er i dag vår fremste avistegner, en posisjon han har hatt gjennom en årrekke.
Finn Graffs tegnekunst har blitt ettertrykkelig priset de siste årene. I fjor fikk han Human-Etisk Forbunds kulturpris, året før vant han prisen for ”Årets avistegning”, i 2004 Oslo bys kunstnerpris og i 2002 Tegnerforbundets ærespris osv.
Kontroversiell
Samtidig har hans tegninger avfødt sterke reaksjoner. I fjor sommer tegnet han den israelske statsministeren Ehud Olmert som leirkommandant i en konsentrasjonsleir som skyter på de innsatte, med referanse til en scene i Steven Spielbergs film ”Schindlers liste”. Israels ambassadør i Norge klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg og mente tegningen var et uttrykk for antisemittisme, men fikk ikke medhold. Saken verserte imidlertid i det internasjonale nyhetsbildet.
En annen klage som heller ikke førte frem kom fra kvinner i Venstre. Det gjaldt en tegning av FrP’s Carl I. Hagen fremstilt som en gris som parer seg med Høyres Erna Solberg, og med Lars Sponheim i rollen som inseminator som tilbyr dem en hjelpende og styrende hånd. Dette er Graff på sitt mest infamt bitende, en herlig grotesk harselas med det partipolitiske spillet og en klar markering.
Saklig og presis strek
Noe av det som kjennetegner Graff sine tegninger er den saklige og presise streken, og økonomiseringen med virkemidlene. Samtidig kan han levere motiver som river og er helt på grensen.
Han er utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1959-63, under grafikeren Chrix Dahl. Han har stilt ut en rekke ganger, med utstilling i Nasjonalgalleriet i 1998 og på Henie-Onstad kunstsenter i 2004.
Graff tegnet for daværende Arbeiderbladet gjennom 25 år, før han i 1988 gikk over til Dagbladet. Hele tiden har han levert daglige politiske kommentartegninger og portretter til det ukentlige lørdagsintervjuet.
Ved siden av arbeidet i aviser har Graff illustrert utallige bøker, bl.a. i samarbeid med Arild Nyquist. Her har han tatt ut de mer lyriske sidene av sitt tegnetalent.
#?-:nbsp;
En del husker ham kanskje fra Bokklubb-utgivelser fra 1970-årene, hvor han illustrerte forfattere som Olav Duun og Sigfried Lenz. Noen kjenner ham også fra forsidene til Nytt norsk tidsskrift gjennom tyve års tid.
LO i ilden
Et aktuelt eksempel som til fulle viser hans styrke som tegner er serien med kommentarer til Valla-saken fra de siste ukene. Han bruker her LO’s logo, med en sammenkjedet L og O på rød bunn, som gjennomgående referanse.
Han viser her en fantastisk innfallsrikdom.
I én tegning danner de to bokstaven en dampveivals som rydder vei gjennom et snødekket landskap, som illustrasjon til LO som en ”stor, tung maskin som ruller av seg selv”. I en tegning for noen dager tilbake er O’en blitt til et punktert dekk som må pumpes opp.
Blodbad på Youngstorget
Når det gjelder Valla ser vi henne først som den sterke kvinne i bodybuilder-positur med bulende armer laget av LO-logoen. Det morsomme er at denne også minner om feminismens kampsymbol, noe som legger en ekstra bunn i tegningen. I en annen tegning er O’en i logoen blitt til et boblebad med Valla oppi, tilsynelatende fattet, men med små indianerfigurer i vill og brutal maktkamp omkring.
Tegningen som kommenterer hennes avgang viser Valla på vei ut av Folkets hus på Youngstorget, tilsynelatende uberørt og med dynamiske steg, fin og fjong. Hun skritter gjennom en dam av rødt blod som renner nedover trappene. L’en svever i luften som bøddeløksen som feller henne. Den suverene minen peker på en utrolig virkelighetssplitt, her beskrevet med overskriften ”Sin egen verste fiende”. En person som opplever et dramatisk fall, men overhodet ikke vil ta det inn over seg.
Det som preger disse tegningene og hans aviskunst generelt er de sterke visuelle poengene og de klart sette ideene.