- Avistegnere er pressefrihetens spydspiss

Journalisten, forfatteren og lederen av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN har laget boken «Bladtegnere i et globalt minefelt», om karikaturtegnere i forskjellige land.

– Hvis man kommer til et nytt land og vil vite hva som rører seg, så kan man starte med karikaturtegningene. Da får man vite hvem som sitter med makten, og hva som er følsomme tema og konfliktpunkter, sier Jerichow.

(Klikk på bildet over for flere tegninger)

Politikere vil være med

Politiken-journalisten mener tegnerne er spydspisser for pressefriheten, noe som gjør at mange politikere gjerne vil bli tegnet.

– Politikere liker ikke karikaturtegninger, men de liker enda mindre å bli utelatt fra tegningene. Dette er fordi de oppfatter at tegningene avspeiler hva som betyr noe og hvem som er viktige i samfunnsdebatten, sier Jerichow.

– Er som voodoo

Gode karikaturtegninger har noen fellestrekk med voodoo, mener Jerichow.

– Det er et mektig våpen som fungerer over lange avstander, og bør brukes med forsiktighet . Det bør rettes mot mennesker med mer makt enn en selv, ikke mot mennesker uten makt eller utsatte minoritetsgrupper, sier Jerichow.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flere tegnere han har møtt bekymrer seg for reaksjoner. Jerichow er skuffet over at de store menneskerettighets- og presseorganisasjonene ikke tar tegnerne mer på alvor.

– De behandler dem som en kuriøs og humoristisk del av pressen, ikke som en del av journalistikken som har behov for beskyttelse, mener han.

Se video: Slik skjedde angrepet på Kurt Westergaard

Lesernes ansvar

Mens tegnere har et ansvar for ikke å tråkke på noen eller henge mindretallsgrupper ut, mener Jerichow også at lesere har et ansvar for hvordan de reagerer på tegningene.

- Selvfølgelig kan en bli sint og skrive et leserbrev, men det er ikke legitimt å hente frem en øks og forsøke å svare med vold. Den britiske tegneren Martin Rosen gir et godt råd når han heller anbefaler leserne å bla videre, eller tegne en tegning selv, sier Jerichow.