Kronprinsesse Mette-Marit fødte onsdag 21. januar klokken 9.13 en jente og en ny tronarving. Jenta er nummer to i tronrekkefølgen etter sin far Kronprins Haakon. Det 100-årige norske monarkiet utvides dermed med ytterligere et medlem.
Vanskelig å være kritisk
Beate Nossum, politisk redaktør i Fedrelandsvennen, mener begivenheten vil gi monarkiet en sterkere stilling i den norske befolkning, og dét spesielt fordi det er blitt født en jente.
Pressen skapte stappfull vestibyle på Rikshospitalet, da det ble kjent at Kronprinsessen var blitt lagt inn (Foto: Scanpix)
- En jente gjør min generasjon, som jeg tror er mer kritisk, mer åpen for monarkiet. Vi kan få større problemer med å fremføre kritikken, fordi den kan oppfattes som en kritikk mot den nye kvinnelige monarken, sier hun.
Lovendringen lå i tiden
I 1990 ble det foretatt den nødvendige lovendring for å sikre at førstefødte til tronarvingene eller troninnehaverne ble sikret førsteretten på tronen, uavhengig av kjønn. I Norge, i motsetning til i Sverige, fikk ikke lovendringen tilbakevirkende kraft. Dermed endret ikke tronrekkefølgen seg, og Prins Haakon forble tronarving nummer en.
Selv om én av fem menn fremdeles stiller seg kritisk til en kvinnelig tronarving, husker hoffreporter i NRK Anne Baggethun stemningen rundt lovendringen som positiv.
- Det lå i tiden. I dag tror jeg det bare er England og Danmark, hvor gutter skal gå først.
Kronprinsen og en høygravid kronprinsesse sammen med sinn sønn Marius, lille julaften, en knapp måned før termin.(Foto: Scanpix)
Norge vil nå kunne få den første kvinnelige monarken siden dronning Margrethe i 1412.
Må delta i verdidebatten
Beate Nossum mener monarkiet i Norge overlever, dersom det har en rolle i verdidebatten.
- Den eneste måten monarkiet kan overleve på, er at medlemmene av kongefamilien tar del i verdidebatten. Og de det viser at de er seg det bevisst, mener hun.
Kulturbeitet, NRK P2, 21. januar 2004