Placido Domingo kan ennå synge. Rent og treffsikkert, ikke noe slark og rust på stemmen, ingen sjenerende stor vibrato. Men han gir Kristus-skikkelsen hos Beethoven samme uttrykk som gjaldt det helten i en redningsopera.
Og selv om Ludwig van Beethoven skrev sitt eneste oratorium i 1803, året før han tro til med sin store revolusjons-symfoni, nr. 3 - Eroica, så ER ikke "Kristus på oljeberget" et heltedrama om en seirende Napoleon.
Beethoven valgte en menneskenær tekst signert datidens store tekstforfatter Franz Huber, hvor vi møter en redd og ensom Jesus Kristus i indre opprør natten før han VET han skal dø for menneskeheten.
Feil å ta danskebåten
Jeg blir ikke rystet av det menneskelige sjeledramaet i arien "Meine Seele ist erschüttert", når Domingo synger "Far, ta denne kalk fra meg". Fordi han fremfører det så ubesværet og nærmest så uberørt med sin flotte heltetenor.
Dirigenten Kent Nagano må ta sin del av skylda. Han har valgt det store strykertunge Tyske symfoniorkester Berlin til oppgaven, og de spiller unyansert, nesten litt kjedelig, med lange dramatiske buer.
Denne orkestersatsen KAN spilles mer kontrastfylt og fleksibelt, det vet vi fra framføringer med for eksempel epokeriktige instrumenter og mindre orkester. Det blir feil å ta Danskebåten, når oppdraget var ment for en skonnert.
Konklusjon blir derfor at denne innspillingen av Beethovens oratorium "Kristus på oljeberget" er teknisk sett fint gjort, men uttrykksmessig feilslått.
Kulturnytt, NRK P2, 22. januar 2004.