NRK Meny
Normal

- Forlagene driver historieskrivingen framover

- Det er forlagene, og ikke universitetene, som er pådrivere for å få fram historier fra 2. verdenskrig, mener Guri Hjeltnes, historiker og professor på BI.

"Gutta på skauen" fotografert i Nordmarka i Oslo under 2.verdenskrig

'Gutta på skauen' fotografert i Nordmarka i Oslo under 2.verdenskrig

Foto: Arkiv / SCANPIX

Hun trekker fram årets biografi om Jens Christian Hauge som et eksempel på at det er forlagene og ikke universitetene som er pådrivere for å få fram historier fra krigen.

- Boka, skrevet av Olav Njølstad, var et Aschehoug-initiativ og her var det mye nytt om andre verdenskrig.

Hjeltnes som har skrevet en rekke bøker om 2. verdenskrig, savner et tydeligere miljø ved høgskoler og universiteter, og vilje til forskning. I dag finnes det ikke ett, men flere spredte forskningsmiljø som forsker på 2. verdenskrig, blant annet finnes det et lite miljø rundt Hjemmefrontsmuseet.

- Jeg har vært bekymret for etterveksten for jeg synes det er for få som har tatt ansvar for å drive fram nye forskningsprosjekter. Det skulle kanskje vært ett eller to professorat ved Universitetet i Oslo som kunne tatt ansvar, sier Hjeltnes til NRK.

Formidling først

Forlaget Aschoug har gitt ut en rekke bøker om krigen, men ansvaret for forskningen må andre ta seg av, sier redaksjonssjef for dokumentarbøker Harald Engesland til NRK.

- Forlagenes oppgave er i første oppgave knyttet til formidling, og ikke direkte til forskning. At vår ambisjon om å fungere som gode formildere også kan ha positive virkninger i den forstand at man stimulerer forskningen også er utelukkende positivt.

Forrige ukes premiere på storfilmen om motstandsmannen Max Manus har vekket debatten om hvilke historier norske forskere har fått fram om okkupasjonen, jødeforfølgelsene og motstandskampen, og hvilke historier som ennå ikke har sett dagens lys.

LES: - Bare tøv i Max-Manus-film

- Når det har gått over seksti år siden krigen er slutt, må en tillate at det kommer inn andre fortellinger som kanskje er litt ubehagelige, mener forfatter og journalist i Bergens Tidende, Olav Kobbeltveit, som mener det er på tide at andre miljøer slipper til.

LES: Sjokkert over historieforskning

Uavhengig forskningsmidler i Danmark

Tidlig på 1990-tallet opprettet den danske daværende statsministeren et eget forskningsfond for yngre forskere, hvilket resulterte i et ras av nye spennende bøker og historier fra krigen. Et liknende uavhengig fond i Norge er en spennende tanke, synes professor ved BI og historiker Guri Hjeltnes.

- Jeg synes det hadde vært fantastisk om det kom 25 millioner kroner i forskningsmidler, for jeg vet om en rekke ting som ikke er gjort på andre verdenskrig.

Forskningsminister Tora Aasland kan ikke love øremerking av midler til andre verdenskrigforskning, men hun mener de ulike miljøene må få til et mye bedre samarbeid.

- Nesten alle departementene har egen forskning, eller forskning på eget område. I tillegg har de god kontakt med Forskningsrådet. Jeg vet at Forsvardepartementet ikke har så god kontakt som de andre departementene, og jeg kunne tenke meg å appellere til disse at de hadde et nærmere samarbeid for å få forskning bredest mulig felt og med flest mulig innfallsvinkler på dette viktige området.

Kulturstrøm

  • Kurt Nilsen flytter hjem til Bergen

    Kurt Nilsen gir opp Østlandet og flytter hjem igjen. Sangeren ønsker å reetablere seg i Bergen og styre karrieren herfra, skriver BT. Nilsen har bodd i Minnesund i to år sammen samboeren. I vår ble det brudd mellom de to. Nå ser han frem til å turnere med julekonserter rundt om i Norge.

    kurt 3
    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
  • Støre: – 22. juli ble et begrep

    – For sju år siden ble 22. juli et begrep i vår historie, med alt den dagen rommer av lidelse, smerte og sorg, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre i sin tale på Utøya.

    Minnemarkering på Utøya 22. juli.
    Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix