Hopp til innhold

- Bare tøv i Max-Manus-film

Max Manus ville snudd seg i graven dersom han hadde sett filmen om seg selv, mener historieprofessor (innfelt).

Aksel Hennie i "Max Manus" med professor Lars Borgersrud innfelt.
Foto: Scanpix

Storfilmen om krigshelten Max Manus har fått konsulenthjelp fra Hjemmefrontmuseet, men historieprofessor Lars Borgersrud mener museet fordreier krigshistorien.

Hør debatten med Per Egil Hegge, tidligere redaktør i Aftenposten, og Arnfinn Moland, direktør i Hjemmefrontmuseet: Debatt om filmen

Video: Gunnar Sønsteby: Det er en realistisk film

Les også: Besøksrekord for "Max Manus"

Les også: Anmelderne fornøyde med Max

Se bilder og video fra premieren: Kongen rørt av "Max Manus"

- Max Manus var aldri i kamp i Finland

Borgersrud sier det er ren fiksjon at Max Manus deltok i kamper i Finland, slik det fremgår i filmen. Borgersrud reagerer på at direktøren ved Hjemmefrontmuseet, som har vært filmskapernes hovedkonsultent, har godkjent dette.

- Et gjennomgangstema i denne filmen er Max Manus sin innsats under Vinterkrigen i Finland. Vi ser hvordan han stormer fram, skyter ned russiske soldater mens bombene drønner rundt oss. Vi ser også hvordan han dreper en russisk soldat med en kniv. Denne åpningsscenen kommer igjen som flashback gjennom hele filmen. Noe av traumet som personen Max Manus levde med under krigen skal tilsynelatende stamme fra dette. Og dette har direktøren ved Hjemmefrontsmuseet godkjent. Problemet er at dette bare er tøv; Max Manus var aldri i kamp i Finland, sier Borgersrud til NRK.

- Det har dannet grunnlag for at filmskaperne har skapt et grep i filmen som er en ren fiksjon. Max Manus ville snudd seg i graven om han visste om dette, sier han.

Max Manus

Det er ren fiksjon av Max Manus deltok i kamper i Finland, mener Lars Borgersrud.

Foto: Erik Aavatsmark/Filmkameratene

- Historisk korrekt

Arnfinn Moland avviser kritikken.

- Jeg har ingen grunn til å stoppe en filmskapers fremstilling av en hovedpersons rolle. Max Manus meldte seg til kamp i Finland. Kolbein Laurings dagbok forteller om kraftige trefninger. Han forteller om kraftig artilleri-ild og maskingevær-ild som varte opp til seks timer. For en en filmskaper er dette mer enn godt nok til å lage kunstneriske scener som er nødvendig for filmen, sier direktør ved Hjemmefrontmuseet Arnfinn Moland.

Moland understreker også at filmen har to tidsvitner, Tikken Manus og Gunnar Sønsteby, som sier at filmen er nær opp til det de opplevde under krigen.

- Tikken Manus som levde sammen med Max Manus i 50 år, har sagt at det var det han opplevde i Finland som var bakgrunnen for hans store traumer etter krigen, sier Moland.

- Så du mener det er historisk korrekt at han var i trefninger?

- Det er fullstendig dekning for de scenene. Det er klart at en filmskaper har frihet til selv å bestemme hvordan han skal bygge opp en film. Det sier litt om Borgersruds måte å tenke på at jeg skulle stoppe en filmskapers ønske. Det er ikke slik det fungerer, sier han.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.