Varsler havbunnsmineral-søksmål: – Forvaltningsskandale uten sidestykke

– Norges beslutning om å gå videre med å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift er en forvaltningsskandale uten sidestykke, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Med fredagens vedtak er Norge et av de første landene i verden som åpner for leting og utvinning av mineraler på havbunnen.

Dette til tross for advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og kritikk fra EU.

Både WWF og Miljødirektoratet har påpekt at konsekvensutredningen til Energidepartementet, som Stortingets åpningsvedtak er basert på, ikke er god nok.

– Vi mener at regjeringen bryter loven når de nå åpner for gruver på havbunnen, uten å vite hva konsekvensene for naturen er, sier Andaur til NRK.

– Ikke juridisk grunnlag for åpning

WWF mener det er for mange og for store kunnskapshull, og at regjeringen ikke har fulgt sitt eget lovverk når de nå åpner opp for leting etter havbunnsmineraler.

Nå varsler WWF regjeringen om at de vil gå til søksmål hvis de ikke trekker åpningsvedtaket.

– Om ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

– Hva kan dere oppnå med et søksmål med tanke på fremdrift av prosjektet?

– Vi håper regjeringen snur i saken og trekker åpningsvedtaket, sier Andaur.

– Loven er ikke veldig konkret

Ifølge jusprofessor Hans Petter Graver er det springende punktet i saken hvor konkret konsekvensutredningen må være, og hva slags kunnskap man må ha før man åpner for leting og utvinning.

Regjeringen bygger nemlig vedtaket på at man kan få mer kunnskap nettopp gjennom å foreta undersøkelser – og at denne kunnskapen vil være avgjørende for en eventuell beslutning om utvinning.

– Spørsmålet er om dette tilfredsstiller forsvarlighetsprinsippet. Siden loven ikke er veldig konkret, må WWF vinne gjennom med en argumentasjon om at lovens krav må konkretiseres av domstolene, sier Graver.

Han sier det er vanskelig å si om WWF vil vinne gjennom med dette.

– Men hvis de gjør det, vil domstolene med høy grad av sannsynlighet gi medhold i at vedtaket om åpning er ugyldig, sier Graver.

Mineralutvinning på havbunnen

Området regjeringen vil åpne for er på 281.000 kvadratkilometer og ligger i Norskehavet og Grønlandshavet. Et område på størrelse med Storbritannia.

I dypet på norsk sokkel skal det nemlig finnes mineraler for 1000 milliarder kroner, ifølge senter for hav og Arktis.

Mineralene er helt nødvendig for den teknologiske utviklingen vi ser i dag. De er også en forutsetning for det grønne skiftet, ifølge regjeringen.

Mineralene trenger man for å produsere alt fra teknologi til grønn transport og energiproduksjon.

Også elbiler, batterier, mobiltelefoner, touch-skjermer og solcellepaneler er helt avhengige av materialene i bakken.

På den norske havbunnen er det anslått at det blant annet finnes 39 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink, ifølge en ny ressursvurdering fra Sokkeldirektoratet. Andre har vært svært kritiske til beregningene.

Forskere har advart om at leting og utvinning av havbunnsmineraler ikke er risikofritt.

Det er fare for utslipp av både kjemikalier, tungmetaller, miljøgifter og partikler som forurenser miljøet.

Andre sier vi vet så lite om hva som finnes på dyphavet, at vi ikke engang vet nok til å kunne si hva som kan gå galt.

Stor nasjonal og internasjonal motstand

I februar publiserte en rekke internasjonale forskere et opprop der de ønsker å fjerne Norge fra ledelsen av Havpanelet, som er ansvarlig for 40 prosent av kystlinja i verden.

– Norge har åpnet døren for utvinning av havbunnsmineraler i tillegg til å jobbe for å utvide olje- og gassindustrien. Disse avgjørelsene undergraver Havpanelet, ødelegger tilliten til forskermiljøene og skaper en usikker fremtid for den utviklingen vi ønsker, skriver de.

Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at vi mangler kunnskap om miljø for 99 prosent av åpningsområdet.

SV, V, Rødt, MDG og KrF, som stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar, mener regjeringen ikke kan gå videre med mineralleting på norsk sokkel nå.

– Hva kan dette gjøre med ryktene til Norge som miljønasjon?

– Våre kollegaer skjønner ikke at Norge, som skal framstå som en ansvarlig havnasjon, er den første nasjonen i verden til å åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Og det er en stor omdømmerisiko for Norge, sier Andaur.

Håper på mer kunnskap

Selv skriver regjeringen at de ønsker å forvalte norske havbunnsmineraler på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte.

– Nå åpnes området som et bredt flertall i Stortinget har vedtatt at vi skal åpne. Det vil gi oss mer kunnskap om havbunnsmineralressursene våre og om naturmiljøet på havbunnen, har energiminister Terje Aasland (Ap) tidligere sagt i en pressemelding.

I første omgang innebærer åpningen av havområdet at aktører kan få tillatelse til å lete etter mineraler i et begrenset område.

«Slik aktivitet vil kun ha små miljøvirkninger» skrev Energidepartementet i pressemeldingen.

I en kommentar til NRK om det varslede søksmålet fra WWF, skriver Energidepartementet at de har gjennomført en grundig prosess.

– Vi mener det er gjennomført en grundig prosess og at de krav som gjelder er fulgt, og så registrerer jeg at WWF ønsker å prøve saken for retten. De har de selvfølgelig rett til, skriver statssekretær Astrid Bergmål (Ap) til NRK i en e-post.

– Helt hull i hodet

En samlet opposisjon på Stortinget mener regjeringen har laget et for svakt rammeverk for leteprosessen på havbunnen.

– Miljødirektoratet var klokkeklare på at helt grunnleggende kunnskap mangler, og at det dermed var umulig å utrede konsekvensene for miljøet i dette dyphavet, slik en er forpliktet til, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).

Venstres miljøpolitiske talsperson, Ola Elvestuen, kaller regjeringens åpning for «gruvedrift» på havbunnen en internasjonal miljøskandale.

Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug stemmer i:

– Vedtaket om åpning er helt hull i hodet, og noe vi har kritisert sterkt. Vi har ikke nok kunnskap om dyphavet til å vite hva konsekvensene er.

Høyre og Frp er i utgangspunktet positive til å åpne for leting på norsk sokkel. Det var Solberg-regjeringen som satte i gang åpningsprosessen i 2020.

Men Marhaug sier at begge partinene har lovet at de første utvinningstillatelsene skal behandles i Stortinget.

– Vi kommer til å kjempe hardt for å stoppe dem når de skal til behandling. Denne kampen er ikke tapt enda. Så blir det også spennende å se hvordan retten vurderer kravene til konsekvensutredning, sier Marhaug.