Hopp til innhold

WWF: Krever tydeligere planer for norske havområder

Verdens naturfond krever en plan som tydelig viser hvordan Norge skal forvalte havområdene våre. Men å balansere miljø og næring er ikke alltid like lett.

Masse småsei som svømmer nær havoverflaten

Hvordan skal vi utnytte havet best mulig, men også verne om det sårbare som lever der?

Foto: Vebjørn Karlsen

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

– Havet er det vi skal leve av, og vi setter mer og mer press på det uten at vi snakker om hvordan vi tar vare på naturen i havet.

Karoline Andaur er generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) og hun har lenge vært kritisk til regjeringens planer for å ta vare på Norges havområder.

Regjeringen kom med nye planer for hvordan vi skal gjøre det og utvikle næringen der tidligere i år.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, synes tiltakene regjeringen har gjort er fine, men ikke gode nok.

Foto: Haakon Nordvik

Den høstet mye kritikk fordi den ikke la frem en god nok plan på hvordan de skal planlegge bruken av areal i havet, slik at også naturen får det vernet som kreves.

Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for en stortingsmelding regjeringen skal legge frem.

28. mai kommer innstillingen i saken, og den skal behandles på Stortinget rundt 13. juni.

Hva mener du bør prioriteres?

Tydelige krav

Det Andaur og WWF ser for seg er en tydeligere plan på hvilke områder som settes av til hva.

Litt som regjeringen allerede gjør på land. At områder blir satt av til for eksempel vindkraft, næringsutvikling eller vern.

De vil at det skal tydeligere komme frem hva som skal gjøres, og ikke minst hva som ikke skal gjøres i områdene.

Bilde er delt i to.
Til venstre: Vindturbin ved Gullfaks-feltet under åpningen av Hywind Tampen. 
Til høyre: Turbiner på Storheia Åfjord Fosen.

WWF krever at regjeringa ser på en tydelig arealplan til havs som de allerede gjør til land.

Foto: NTB/NRK

Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (Ap), sier at de planene som Norge har er ganske unike miljøplaner i internasjonal sammenheng.

Han nevner at planen består av to ting: næringsvirksomhet og miljøbelastning i sammenheng.

Altså på bakgrunn av de alvorlige tilstandene havet har internasjonalt bruker de både den og det norske kunnskapsgrunnlaget til å gjøre konkrete grep for miljøet, og legge til rette for næringsutvikling.

En bedre balanse

– Vi vil sørge for at miljøbelastningen ikke blir større enn hva havet faktisk kan tåle, sier Bjelland Eriksen.

Han trekker frem at de utvider områder hvor det ikke er lov å drive med olje- og gassvirksomhet rundt Bjørnøya.

Der er det en viktig sjøfuglkoloni hvor den utrydningstruede lomvien oppholder seg.

I tillegg til dette jobber regjeringen med å videreutvikle de planene de allerede har lagt frem. Til høsten kommer Norges oppfølging av naturavtalen, som inneholder krav knyttet til hva som må gjøres til havs.

Det er også sendt et forslag på vern av områder utenfor Norges havterritorium. Noe Norge ikke har mulighet til å gjøre noe med akkurat nå.

Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er enig med WWF i at vi må ha helhetlige systemer som sørger for at vi ser den samlede belastningen næringsvirksomheten har på havet.

Foto: Amanda Iversen Orlich

Til tross for dette er det også stor enighet om mineralutvinning på havbunnen. Det er allerede sagt at det vil stilles strenge miljøkrav, og det vil også være potensial til å tjene godt på dette.

– Begge deler er viktige. Vi skal sørge for at vi tar vare på de sårbare havområdene som vi har, og forvaltningsplanen viser at vi har mye å ta vare på. Det skal vi følge opp.

– Samtidig ønsker vi å legge til rette for bærekraftig bruk, enten der er mineralvirksomhet, karbonfangst og lagring eller havvind.

Les også Gruvedrift på havbunnen: Frykter russisk kjør mot Norge

Rasmus Hansson, MDG

Ikke godt nok

Men slik som det er i dag, mener Andaur at balansen mellom næring i og vern av havområder ikke er der det skal være.

– I forvaltningsplanene ser vi at nesten alle næringsmålene er nådd, men når det gjelder miljømålene så er ikke de nådd, eller de er kanskje ikke sett på eller vurdert ordentlig om de er nådd.

– Så vi vet jo ikke egentlig hvordan det står til i miljøet på alle fronter.

Hun sier at tiltakene Bjelland Eriksen trekker frem er fine, men ikke gode nok.

– Vi trenger mer likevekt i balansen. Vi må tørre å si at her kan det ikke være aktivitet, fordi vi må ta vare på det sårbare, om det er sjøfugl eller andre arter som lever under vann.

Les også Flytter vindturbiner – unngår risiko for drikkevannskilde

Raggovidda vindkraft