Verdens naturfond krever tydeligere planer for norske havområder

Hopp til innhold

– Havet er det vi skal leve av, og vi setter mer og mer press på det uten at vi snakker om hvordan vi tar vare på naturen i havet.

Karoline Andaur er generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) og hun har lenge vært kritisk til regjeringens planer for å ta vare på Norges havområder.

Regjeringen kom med nye planer for hvordan vi skal gjøre det og utvikle næringen der tidligere i år.

Den høstet mye kritikk fordi den ikke la frem en god nok plan på hvordan de skal planlegge bruken av areal i havet, slik at også naturen får det vernet som kreves.

Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for en stortingsmelding regjeringen skal legge frem.

28. mai kommer innstillingen i saken, og den skal behandles på Stortinget rundt 13. juni.

Hva mener du bør prioriteres?

Tydelige krav

Det Andaur og WWF ser for seg er en tydeligere plan på hvilke områder som settes av til hva.

Litt som regjeringen allerede gjør på land. At områder blir satt av til for eksempel vindkraft, næringsutvikling eller vern.

De vil at det skal tydeligere komme frem hva som skal gjøres, og ikke minst hva som ikke skal gjøres i områdene.

Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (Ap), sier at de planene som Norge har er ganske unike miljøplaner i internasjonal sammenheng.

Han nevner at planen består av to ting: næringsvirksomhet og miljøbelastning i sammenheng.

Altså på bakgrunn av de alvorlige tilstandene havet har internasjonalt bruker de både den og det norske kunnskapsgrunnlaget til å gjøre konkrete grep for miljøet, og legge til rette for næringsutvikling.

Dette vil regjeringen gjøre for havet

Dette er noe av det regjeringen ønsker å få til:

Ved Bjørnøya utvides området som ikke skal utnyttes til petroelumsvirksomhet fra 65 til 100 kilometer fra øya.
I det sentrale Barentshavetskal det ikke tillates leteboring i perioden 1. oktober til 1. januar av hensyn til sjøfulg som overvintrer i området.
Ferre, men større såkalte SVO-områder (særlige verdifulle og sårbare områder). Til nå er det 19 slike områder. De dekker til sammen 55 prosent av norske havområder, mot 42 prosent tidligere.
I planen skriver regjeringen at SVO-kategorisering ikke nødvendigvis gir direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold.
Utarbeide forslag til en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet.
Vurdere fangstforbud og bifangst for alle rødlistede fisk, herunder regionale begrensninger.
Tilpasse forvaltningen av marine økosystemer og høstingen av marine levende ressurser til klimarelaterte miljøendringer og den usikkerheten om framtidige miljøforhold som klimaendringene skaper.
Igangsette permanent overvåking av havforsuring i Nordsjøen.
Bevare, forvalte og restaurere områder med marin vegetasjon og karbonrike sedimenter for å sikre god miljøtilstand, fjerne CO2 og beskytte biologisk mangfold.
Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene.
Øke kunnskapen om og overvåke forekomst, spredning og effekter av fremmede arter i norske havområder.
Delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å begrense marin forsøpling og mikroplast, og herunder være en pådriver i utarbeidelse og gjennomføring av felles tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning under OSPAR, FNs sjøfartsorganisasjon IMO, Nordisk Ministerråd og Arktisk råd.
Legge til rette for storstilt utbygging av havvind på norsk sokkel og ha en ambisjon om å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

Kilde: Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene — Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak

En bedre balanse

– Vi vil sørge for at miljøbelastningen ikke blir større enn hva havet faktisk kan tåle, sier Bjelland Eriksen.

Han trekker frem at de utvider områder hvor det ikke er lov å drive med olje- og gassvirksomhet rundt Bjørnøya.

Der er det en viktig sjøfuglkoloni hvor den utrydningstruede lomvien oppholder seg.

I tillegg til dette jobber regjeringen med å videreutvikle de planene de allerede har lagt frem. Til høsten kommer Norges oppfølging av naturavtalen, som inneholder krav knyttet til hva som må gjøres til havs.

Det er også sendt et forslag på vern av områder utenfor Norges havterritorium. Noe Norge ikke har mulighet til å gjøre noe med akkurat nå.

Til tross for dette er det også stor enighet om mineralutvinning på havbunnen. Det er allerede sagt at det vil stilles strenge miljøkrav, og det vil også være potensial til å tjene godt på dette.

– Begge deler er viktige. Vi skal sørge for at vi tar vare på de sårbare havområdene som vi har, og forvaltningsplanen viser at vi har mye å ta vare på. Det skal vi følge opp.

– Samtidig ønsker vi å legge til rette for bærekraftig bruk, enten der er mineralvirksomhet, karbonfangst og lagring eller havvind.

Ikke godt nok

Men slik som det er i dag, mener Andaur at balansen mellom næring i og vern av havområder ikke er der det skal være.

– I forvaltningsplanene ser vi at nesten alle næringsmålene er nådd, men når det gjelder miljømålene så er ikke de nådd, eller de er kanskje ikke sett på eller vurdert ordentlig om de er nådd.

– Så vi vet jo ikke egentlig hvordan det står til i miljøet på alle fronter.

Hun sier at tiltakene Bjelland Eriksen trekker frem er fine, men ikke gode nok.

– Vi trenger mer likevekt i balansen. Vi må tørre å si at her kan det ikke være aktivitet, fordi vi må ta vare på det sårbare, om det er sjøfugl eller andre arter som lever under vann.