Det har bare gått et par uker sia det blei klart at et flertall på Stortinget vil åpne for å leite etter verdifulle mineraler på bunnen av havet utafor Norge.
– Utvinning skal kun tillates dersom fremtidig kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig, sa Bård Ludvig Thorheim i Høyre da planen blei lagt fram.
Forsker og miljøvernere har lenge advart og sagt at vi veit altfor lite om dyrelivet under overflata. Det gjør at vi ikke veit hvilken skade gruvedrift kan gjøre, mener de.
Men bare noen uker før flertallet på tinget blei enige om veien framover, kom det ny forskning fra norske fjorder om de mulige konsekvensene av gruvene.
Manet med krone
– Det er ikke sånn at dette var akutt giftig for dem. Men de måtte bruke mer energi for å takle forurensinga, sier marinbiolog Helena Hauss.
Hun er forskningsleder ved Norce. Hun og ei gruppe tyske kolleger står bak forskninga som blei publisert i Nature Communications i slutten av november.
Kronemanetene kan bli rundt 30 år gamle og har tolv kraftige tentakler som de bedøver småfisk og krepsdyr med. Heldigvis er de ikke farlige for mennesker.
Foto: Helena HaussDyrene hun har studert er røde og geleaktige kronemaneter. De svømmer blant annet i Trondheimsfjorden og Lurefjorden. I 500 millioner år har maneter som dette bevegd seg opp og ned i havet.
Forskerne plasserte manetene i kar hvor de blei utsatt for ulik mengde med veldig finkorna slam i vannet. Det skulle simulere støvskyene som kan oppstå i havet i forbindelse med gruvedrit.
– Vi så at de økte slimproduksjonen. De prøvde å fysisk kvitte seg med sedimenter som samlet seg på den ytre kroppen deres. De brukte også mer oksygen.
Kan sulte
Hauss forklarer at det i utgangspunktet er begrensa med mat og næring på dypet.
– Hvis dyr må bruke mer energi på å håndtere dette, så kan det påvirke veksten deres, hvor raskt de formerer seg, og kanskje føre til at dyrene sulter i hjel.
Om natta nærmer kronemanetene seg overflata. Så synker de ned igjen når dagslyset kommer. De tåler nemlig ikke lys.
Forskerne var nødt til å gjøre forsøkene om natta for å ikke skade manetene. De fanga manetene når det var mørkt, og forskerne brukte røde hodelys inne i skipet.
Foto: Helena HaussHvis Norge starter med gruvedrift på havbunnen i håp om å finne sjeldne mineraler kan vannet over gruvene bli forurensa i kortere eller lengre tid. Alt avhengig av havstrømmene og hvilke løsninger som blir valgt.
Det er minst to økosystemer som blir påvirka av gruvedrifta, sier Hauss.
Maneter kan ikke svømme sin vei. De følger bare havstrømmen.
Illustrasjon: Tuva Tagseth/NRK inspirert av Amanda Dillon– Det ene er havbunnen hvor gruvedrifta foregår. Der vil habitatet til dyrene i praksis bli ødelagt for alltid, fordi de vil ta så lang tid før det gror igjen, ifølge marinbiologen.
I tillegg har du mange ulike og sårbare dyr som lever i havet mellom bunn og overflata, sånn som kronemaneten.
Forskeren mener man for eksempel kan kreve at gruveselskapene går ekstra forsiktig fram når de henter opp metaller, og finner tekniske løsninger for å beskytte livet i havet.
Bekymra
For å ha noe å sammenligne med, blei manetene også utsatt for det som forskerne kaller ekstreme temperaturforandringer. De økte temperaturen i vannet med to og fire grader.
Resultatet var at manetene blei minst like stressa av den simulerte gruveforurensinga som av ekstrem global oppvarming av verdenshavene.
– Da begynte vi å bli bekymra, sier Hauss. Grunnen er at det viser hvor skadelig støvet i vannet kan være.
Hauss er i utgangspunktet ikke veldig urolig for åssen det skal gå med kronemanetene. Men forskninga på åssen de reagerer, kan gi et bilde av åssen andre arter blir påvirka.
– Jeg er mer bekymra for dyrelivet i havet som helhet, fordi vi veit så lite.
