Klima og miljø

Energibyrået snur: Framleis behov for olje og gass

Ukraina-krigen og geopolitiske spenningar gjer at Det internasjonale energibyrået (IEA) ikkje lenger seier kategorisk nei til nye investeringar i olje og gass.

Utslippsfri maritim transport får Enova-støtte på 709 millioner kroner

For å styrke bruken av nullutslippsteknologi på sjøen gir Enova 709 millioner kroner i støtte til en rekke fartøy og ladeløsninger.

Fartøyene som får støtte, varierer fra fullelektrisk hurtiggående personbåt for oppdrettsnæringen til konteinerskip drevet av ammoniakk og videre til det som trolig er verdens første skip for karbonfangst og lagring.

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova sier at de vil ha en raskere innfasing av nullutslippsteknologi i maritim transport.

– Det gjelder både teknologier for bruk av hydrogenbaserte energibærere og særlige innovative elektrifiseringskonsepter av fartøy. Enova støtter de som går foran, og nå vil vi øke og framskynde utvikling og bruk av ny og innovativ teknologi som muliggjør utslippsfri maritim transport, sier han i en pressemelding.

Disse får støtte:

* Solvang ASA, som skal gjennomføre et fullskala pilotprosjekt av CO2-fangst om bord på gasstankeren Clipper Eris.

* Asko Maritime As får støtte til utredningen av et helelektrisk framdriftssystem i to nye konteinerskip som skal gå i en nullutslipps sjørute i forlengelsen av Nordlandsbanen – fra Bodø til Tromsø med ett stopp underveis.

* Moen Marin får støtte til å bygge en fullelektrisk hurtiggående personbåt for oppdrettsnæringen, og Visea Shipping får støtte til anskaffelsen av to hydrogendrevne konteinerskip.

* North Sea Container Line, sammen med Yara Clean Ammonia, skal bygge et konteinerskip som er drevet av ammoniakk med en batteripakke på 250 kWh og mulighet for landstrøm.

* Rederiet Viridis Bulk Carriers AS skal skaffe seg to nye lasteskip med en dødvektkapasitet på 4700 tonn. Skipene er identiske og skal driftes med ammoniakk.

(NTB)

Antarktis' ishav med rekordlavt vinterisdekke

Havisen rundt Antarktis hadde sannsynligvis et rekordlavt overflateareal da den var på sitt største denne vinteren, viser en foreløpig analyse av satellittdata.

Den sørlige halvkule er på vei over i vårmånedene nå, og i løpet av vinteren nådde Antarktis' havis en maksimal størrelse på 16,96 millioner kvadratkilometer, noe som ble målt den 10. september.

Havisen er vanligvis på sitt største i de kaldere vintermånedene, så avlesingen 10. september vil trolig forbli årets toppnivå.

– Dette er det laveste nivået havisen har vært på sitt største fra 1979 til 2023 med stor margin, sier USAs nasjonale snø- og isdatasenter (NSIDC) i en uttalelse.

Nivået var 1,03 millioner kvadratkilometer mindre enn det forrige registrerte bunnivået.

(NTB)

– Norge bør betale 50 milliarder i klimaavgift

Norge og andre oljeland bør bruke langt mer penger på klimatiltak i fattige land, mener Gordon Brown, tidligere statsminister i Storbritannia.

Oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia og Qatar har de siste årene fått svært høye inntekter som følge av høye olje- og gasspriser. Brown mener landene bør bidra langt mer for å hjelpe fattige land med å kutte utslipp og håndtere klimaendringene.

– Disse produsentlandene har bokstavelig talt ikke gjort noe for å gjøre seg fortjent til disse uventede inntektene, sier Brown til BBC.

Klimademonstrasjoner med kjempeblekksprut i Oslo

I forbindelse med Arbeiderpartiets landsstyremøte hadde Greenpeace montert en fem meter høy blekksprut på Arbeidersamfunnets Plass i Oslo.

Blekkspruten var en protest mot at regjeringen i sin mineralstrategi åpner for gruvedrift på havbunnen.

I høst skal Stortinget behandle saken. Greenpeace krever at Arbeiderpartiets landsstyre snur i saken og stopper åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen.

Ifølge Greenpeace er blekkspruter en av artene som kan oppleve at leveområdene deres blir gjort om til gruver.