Her er psykologens tips til deg som føler deg litt nedfor nå i mørketida

Hopp til innhold

Nye tall om psykisk helse blant unge vekker uro. Og nå som vi er inne i den mørke tida, er det kanskje ekstra mange av oss som sliter litt mer enn vanlig.

I tillegg er det mye som pågår i verdensbildet om dagen, noe som naturligvis også preger oss.

– Det er på mange måter en mørk periode nå, sier psykologspesialist Karin Boson.

For foruten at dagslyset nå er på sitt minste, så er også respekten for menneskelige rettigheter og humanitær folkerett på sitt laveste, sier hun.

Så hva gjør du, på den mørkeste tiden på året, når ting kanskje føles litt ekstra tungt mentalt?

Hvordan har du det?

Naturlig å føle seg nedstemt

Boson mener at det ikke trenger å være negativt om du kjenner på litt uro og håpløshet nå.

– Hvis du føler at det er for mye grusomheter, hvis du opplever for lite lysglimt og fremtidstro, da har du kanskje hjertet ditt på riktig plass, sier hun.

Her er tre saker som kanskje kan hjelpe på humøret:

Leita i 20 år: Fant endelig jenta som redda livet hans
– Hva faen, Morten. Er det et nakenbilde av deg?
Gjenskaper pai-scenen fra «American Pie»

Tre viktige begrep for din mentale helse

Så, hva bør du gjøre dersom du føler deg litt nedfor nå?

Ja, du bør fortsatt oppsøke lys, lade batteriene, sove godt og bevege deg.

Men Boson sier at det viktigste for at vi mennesker skal ha det bra er at vi selv opplever å ha tre sentrale ting i livet.

Vinter- og høstdepresjon

Det er vanlig for de fleste å bli påvirket av skiftende årstider, og alle kan føle seg nedfor av og til. Men de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere og alvorligere når det går fra sommer til høst og vinter.
Sesongavhengig stemmingsforstyrrelse eller vinterdepresjon er en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden. På engelsk er tilstanden forkortet til SAD (seasonal affective disorder).
Det finnes både forskere som mener og ikke mener at lidelsen eksisterer. Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen depresjon.
Mildere former for vinterdepresjon kan derfor også bli betegnet som vintertrøtthet eller vinterubehag. Det antas at fem til ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad.
Ubehag på grunn av høst går til å bli depresjon hvis symptomene varer mer en 14 dager. Sterke symptomer som manglende energi, stort søvnbehov og liten evne til å føle seg glad.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og fastlege Stig Sandberg

Boson sine råd bygger på self-deternmination theory om psykologiske behov knyttet til utvikling og vekst.

Tilhørighet:

Spesialisten mener det er viktig å kjenne på tilhørighet og å være en del av et fellesskap.

Men hun sier at å strekke ut en hånd kan være kjempevanskelig, spesielt når man har det tungt mentalt.

– Samtidig er det nettopp det som vil være medisinen din. Ring en venn, ta kontakt med familien din, eller hils og smil til han i kassa på Kiwi.

– Aldri før har så mange opplevd å være så ensomme som nå, selv om det finnes all slags teknikk for å kommunisere. Dette gjelder også omvendt: ta kontakt med ditt nettverk, koble deg på. Plutselig er det noen som virkelig trengte at du ringte.

Å være vennlig mot andre har faktisk også vist seg å gi helsemessige gevinster.

Vi har det bedre når vi kan få lov til å bidra og gi noe til andre, forteller hun.

Råd til deg som er bekymret for noen

Det kan være vanskelig og ubehagelig å snakke om selvmordstanker, men det er ikke farlig. Tvert imot, det å snakke om selvmordstanker kan redde liv.

Hva kan være tegn på selvmordstanker?: Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatte. Selvmordstanker kan komme i forbindelse med livsbelastninger, som ved samlivsbrudd, konflikt, sykdom, utfordringer på jobben, økonomiske vanskeligheter eller ved psykiske vansker som depresjon.
Våg å bry deg!: Personer med selvmordstanker kan oppleve at alt virker fastlåst, og at det ikke finnes noen løsninger for å endre dette. Når noen har det så vanskelig, kan de bekymre seg for at de er en belastning for andre. Mange deler derfor ikke tankene sine med noen. Hvis du kjenner noen som du tror kan ha det sånn, er det viktig at du våger å bry deg og tar initiativ til å snakke om det.
Spør direkte: Prøv å være direkte og tydelig uten å klandre eller dømme. Vis at du bryr deg og er bekymret, ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.
Lytt og vær åpen: Å lytte, tørre å snakke og vise støtte kan virke beskyttende. At andre hører og ser kan redde liv.
Søk hjelp ved behov: Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er. Det kan ha betydning for hvem du skal kontakte.

Kilde: Helse Norge

Kompetanse:

Vi trenger å oppleve at vi mestrer hverdagen vår, at vi har kontroll på noe, sier Boson.

– Selv om det kun er å mestre å gå opp av sengen eller gå en tur, selv om du er sliten. Gi deg selv anledning til å mestre noe hver dag. Det vil gi deg en opplevelse av motivasjon og drivkraft fremover.

Hvis du strekker deg mot noe, lærer deg noe nytt og opplever mestring så vil det også gi deg mestringstro. Og mestringstroen er vårt beste verktøy når vi går inn i noe nytt, sier hun.

– Det finnes mange forskningsstudier som peker på at mennesker som tror på sin evne til å gjennomføre noe, også i høyere grad klarer å gjennomføre det.

Trenger du noen å snakke med?

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40, eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no
Røde Kors sin tjeneste Kors på halsen er for deg under 18 år. Telefon: 800 333 21. Skriv eller chat på nettsiden korspaahalsen.rodekors.no
Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no
- Foreldresupport: Ring 116 123 (tast 2)
- Studenttelefonen: Ring 116 123 (tast 3)
Mental Helse Ungdom. Rettet mot unge voksne i alderen 18-36 år. Chattetjeneste på nett mandag til fredag fra klokken 18.00-21.00: www.mhu.no.
Alarmtelefonen for barn og unge. En gratis telefon for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Telefon 116 111.
Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.

Du kan også snakke med din fastlege.

Selvbestemmelse:

Hva har du lyst til? Hva har du ikke lyst til?

– Du har lov til å si nei når du ikke vill være med eller når noen tråkker over grensene dine. Det er faktisk du som bestemmer over livet ditt og du kan selv også påvirke.

Å ta vare på egen psykisk helse er kjempeviktig. Julen er ofte knyttet til mange krav og forventninger på hva du skal gjøre, hva du skal oppleve og hvordan en skal ha det, sier Boson.

– For mange av oss kan det også ta knekken på gleden knyttet til denne høytiden. Så, hvis du har lyst å spise indisk på selveste julaften, så gjør du det. Så lenge du står for dine beslutninger.

Kanskje bør du også ta ned forventningene og kravene på hva du skal få til på jobb før jul, sier Boson.