Justas (24) later som han er heterofil på jobbintervju

En fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en mindre andel regner seg som yrkesaktive blant ikke-heterofile sammenlignet med heterofile.

Samtidig er det vanligere å stå utenfor arbeidslivet for ikke-heterofile, enten som arbeidsufør eller arbeidsledig.

Det er også relativt sett flere med innvandringsbakgrunn i noen av de ikke-heterofile gruppene.

24 år gamle Justas Miseikis er en skeiv mann fra Litauen. Han er ikke overrasket over tallene.

Bredbeint og rett rygg

Miseikis har lenge slitt med å få seg jobb.

Han tror mye av grunnen er at han har et navn som ikke høres norsk ut. I tillegg er han redd for at legningen hans påvirker personen som ansetter negativt.

– Jeg tror individenes underbevissthet og fordommer kommer frem, sier han.

Miseikis har aldri gått inn til en bedrift og spurt om de trenger folk. Han søker alltid på jobber digitalt.

– På bilder ser jeg mer «normal ut», da er jeg «passable as straight», sier han.

Miseikis har i flere tilfeller endret kroppsholdning på jobbintervju.

– Jeg føler for å oppføre meg heterofil på jobbintervju i frykt for mulige fordommer, sier han.

Det mest naturlige for 24-åringen er å sitte med beina i kryss og bruke hendene mye mens han snakker. Dette mener Miseikis kan gi uttrykk for at han er skeiv.

– I jobbintervju sitter jeg litt mer bredbeint og med rett rygg. Jeg beveger ikke hendene mine så mye og jeg oppfører meg mer maskulint. Jeg tror det kan hjelpe meg med å få en jobb, sier han.

Vil ha konkrete tiltak

Tallene på skeive i arbeidslivet bekymrer Odd Thomassen, leder i Skeiv Ungdom. Men han er ikke overrasket.

Thomassen mener arbeidsgivere bør fokusere mer på inkluderende markedsføring når jobbannonser lyses ut og forsøke å ha en åpen holdning uten forventninger om hvilken seksuell orientering eller kjønnsidentitet de ulike jobbsøkerne har.

Slik kan skeive kunne være seg selv og føle seg trygge i en jobbintervju-setting, mener han.

– Hetero- og cis-normen eksisterer også i arbeidslivet. For en jobbsøker som bryter med disse normene kan det å late som at de passer inn ofte være det minst ukomfortable valget der og da.

Å innføre kjønnsnøytrale-toaletter, introdusere seg med pronomen og å fokusere på kompetanseheving i inkluderende arbeidsmiljø og kjønns- og seksualitetsmangfold er gode inkluderingstiltak, mener Thomassen.

– Vi ser at mange arbeidsgivere skriver i utlysninger at de er opptatt av mangfold og at de oppfordrer minoriteter til å søke, det er bra! Det er derimot viktig at arbeidsgivere også iverksetter konkrete tiltak for å sikre mangfold og inkludering på arbeidsplassene, sier han.

Thomassen viser blant annet til levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering og levekår» fra 2013, som viser at mange skeive synes det er utfordrende å være åpen om sin ikke-heterofile orientering på jobben.

– Her har mange arbeidsgivere et stort forbedringspotensial, sier han.

Vil være seg selv fremover

Tallene fra SSB viser også at flere ikke-heterofile sliter med økonomiske utfordringer og at de har dårligere helse og boforhold enn heterofile.

– At skeive har dårligere levevilkår enn heterofile er et sammensatt problem som bunner i ikke-inkluderende strukturer og normer i samfunnet, sier Thomassen.

24 år gamle Miseikis sier at han ikke ønsker å «oppføre seg heterofil» i jobbintervju fremover.

– Dette er noe jeg skal legge vekk. Nå vil jeg helst finne en jobb der jeg blir akseptert slik jeg er, sier han.