Justas (24) later som han er heterofil på jobbintervju

En fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en mindre andel regner seg som yrkesaktive blant ikke-heterofile sammenlignet med heterofile.

Samtidig er det vanligere å stå utenfor arbeidslivet for ikke-heterofile, enten som arbeidsufør eller arbeidsledig.

Det er også relativt sett flere med innvandringsbakgrunn i noen av de ikke-heterofile gruppene.

24 år gamle Justas Miseikis er en skeiv mann fra Litauen. Han er ikke overrasket over tallene.

Bredbeint og rett rygg

Miseikis har lenge slitt med å få seg jobb.

Han tror mye av grunnen er at han har et navn som ikke høres norsk ut. I tillegg er han redd for at legningen hans påvirker personen som ansetter negativt.

– Jeg tror individenes underbevissthet og fordommer kommer frem, sier han.

Miseikis har aldri gått inn til en bedrift og spurt om de trenger folk. Han søker alltid på jobber digitalt.

– På bilder ser jeg mer «normal ut», da er jeg «passable as straight», sier han.

Miseikis har i flere tilfeller endret kroppsholdning på jobbintervju.

– Jeg føler for å oppføre meg heterofil på jobbintervju i frykt for mulige fordommer, sier han.

Det mest naturlige for 24-åringen er å sitte med beina i kryss og bruke hendene mye mens han snakker. Dette mener Miseikis kan gi uttrykk for at han er skeiv.

– I jobbintervju sitter jeg litt mer bredbeint og med rett rygg. Jeg beveger ikke hendene mine så mye og jeg oppfører meg mer maskulint. Jeg tror det kan hjelpe meg med å få en jobb, sier han.

Vil ha konkrete tiltak

Tallene på skeive i arbeidslivet bekymrer Odd Thomassen, leder i Skeiv Ungdom. Men han er ikke overrasket.

Thomassen mener arbeidsgivere bør fokusere mer på inkluderende markedsføring når jobbannonser lyses ut og forsøke å ha en åpen holdning uten forventninger om hvilken seksuell orientering eller kjønnsidentitet de ulike jobbsøkerne har.

Slik kan skeive kunne være seg selv og føle seg trygge i en jobbintervju-setting, mener han.

– Hetero- og cis-normen eksisterer også i arbeidslivet. For en jobbsøker som bryter med disse normene kan det å late som at de passer inn ofte være det minst ukomfortable valget der og da.

Å innføre kjønnsnøytrale-toaletter, introdusere seg med pronomen og å fokusere på kompetanseheving i inkluderende arbeidsmiljø og kjønns- og seksualitetsmangfold er gode inkluderingstiltak, mener Thomassen.

– Vi ser at mange arbeidsgivere skriver i utlysninger at de er opptatt av mangfold og at de oppfordrer minoriteter til å søke, det er bra! Det er derimot viktig at arbeidsgivere også iverksetter konkrete tiltak for å sikre mangfold og inkludering på arbeidsplassene, sier han.

Thomassen viser blant annet til levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering og levekår» fra 2013, som viser at mange skeive synes det er utfordrende å være åpen om sin ikke-heterofile orientering på jobben.

– Her har mange arbeidsgivere et stort forbedringspotensial, sier han.

Vil være seg selv fremover

Tallene fra SSB viser også at flere ikke-heterofile sliter med økonomiske utfordringer og at de har dårligere helse og boforhold enn heterofile.

– At skeive har dårligere levevilkår enn heterofile er et sammensatt problem som bunner i ikke-inkluderende strukturer og normer i samfunnet, sier Thomassen.

24 år gamle Miseikis sier at han ikke ønsker å «oppføre seg heterofil» i jobbintervju fremover.

– Dette er noe jeg skal legge vekk. Nå vil jeg helst finne en jobb der jeg blir akseptert slik jeg er, sier han.

Miseikis har også tips til arbeidsgivere der ute:

– Ha et åpent sinn uten forventninger eller fordommer. Ikke baser valg ut ifra andres legning, sier han.