I oppveksten ville 18 år gamle Alex Demitris Xanthoudaki passe inn og være «lik alle andre».
Men han kjente lenge på at han var «annerledes». Kroppen han ble født i passet ikke med slik han følte seg.
For et par år siden kom 18-åringen ut som transperson. Xanthoudaki byttet pronomen fra hun og henne til han og de.
Det takker han musikken for den dag i dag.
Fant seg selv
Som 12-åring begynte Xanthoudaki å høre på sanger fra artisten Ryan Otto Cassata, som har gått fra å være kvinne til å bli mann.
En av sangene som 18-åringen har hørt mest på, heter «Daughter». Den handler om det å være transkjønnet, noe Xanthoudaki sier hjalp ham med å forstå hvem han var.
– Jeg tror jeg var i fornektelse ganske lenge. Jeg overbeviste meg selv om at jeg hørte på sangen fordi jeg likte den.
Etter en stund forsto Xanthoudaki at han likte sangen så godt fordi han kjente seg igjen i teksten.
– Det tok sin tid før jeg innså det selv. Men det hjalp å se at andre var som meg, og at det ikke var meg det var noe galt med, sier han.
18-åringen mener at åpenhet rundt LHBT-miljøet i musikk, filmer og serier bidrar til mindre frykt for å være seg selv.
– Det ble lettere å akseptere meg selv da jeg fant sanger, artister eller skuespillere som jeg kunne relatere meg til. Da ble det lettere å innrømme hvem jeg var, både ovenfor meg selv og andre, sier han.
Flere kommer ut
Den amerikanske organisasjonen GLAAD, som gjør årlige målinger av mangfoldet i populære Hollywood-filmer, viser nå en rekordstor økning i karakterer som er ikke-heterofile.
I 2013-2014 var kun 3,3 prosent av karakterene ikke-heterofile. I 2020-2021 har andelen økt betraktelig - hele 11,9 prosent av karakterene er nå ikke-heterofile.
Sarah Kate Ellis, GLAADs president og administrerende direktør, mener den økende LHBT+-representasjonen er et signal om at Hollywood virkelig begynner å anerkjenne kraften i å fortelle LHBT+-historier som publikum kjenner seg igjen i.
– I en tid hvor anti-LHBT+-lovgivningen og-volden fortsetter å øke, er det kulturinstitusjoner som tar på seg den avgjørende rollen med å endre hjerter og sinn gjennom mangfoldig og inkluderende historiefortelling, sier hun.
Samtidig sier nå flere nordmenn at de er skeive. Spesielt unge.
En fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nesten 11 prosent av befolkningen mellom 18-24 år identifiserer seg som ikke-heterofile. I 2008 svarte kun 1,5 prosent det samme.
Inn i populærkulturen - ut av skapet
Eirik Skjelstad er stipendiat ved institutt for kunstfag og kulturstudier ved Høgskolen i Innlandet.
Han forsker på sammenhenger mellom populærkultur og kjønnsidentitet hos ungdom, og skriver nå en doktorgrad om temaet.
Årsaken til at Skjelstad nå forsker på dette er fordi han selv aldri fant noen han kunne identifisere seg med som ung homofil.
– Jeg hatet den feminine siden ved meg. Jeg prøvde å være så maskulin jeg bare kunne. Jeg var av dem som ikke forsto hvorfor homofile skulle gå i parade, sier han.
Skjelstad tror synligheten og aksepten for ikke-heterofile i populærkulturen kan ha hatt mye å si.
– Serier som «Orange Is the New Black» viser at det finnes et spekter av kvinnelig femininitet og maskulinitet. «American Horror Story» har masse skeive karakterer, og artister som Taylor Swift feirer mangfoldet.
Samtidig ser vi en stadig økende synlighet av transpersoner i media, sier Skjelstad.
– Serier som «Sense8»,«Pose» og «The chilling adventures of Sabrina» er blant de mest sette seriene på Netflix og har alle transpersoner i hovedrollene.
Vil bryte med kjønnsnormer
18 år gamle Xanthoudaki går nå på draglinjen på folkehøgskolen i Ringsaker. Her får han utfordret seg selv på flere plan.
– Det er spennende, lærerikt og gøy. Jeg valgte denne linja for å kunne uttrykke meg på flere kunstneriske måter og for å øve meg på å bryte med kjønnsnormer, sier han.
Xanthoudaki mener det er farlig å være synlig annerledes. Han mener derfor det er viktig at populærkulturen viser et mangfoldig bilde av verden.
– Jeg tror mennesker generelt trenger å vite at de ikke er alene, sier han.