For 20 år siden var Martin Solbu Stangebye klinisk død.
Han var på påskeferie på Jorekstad fritidsbad i Lillehammer med familien sin, da han forvillet seg fra barnebassenget til et av de dypere bassengene, der han drukna.
I 2-3 minutter lå han 1,6 meter ned, før ei 11 år gammel jente henta ham opp fra bunnen.
En badevakt kom raskt til stede og begynte med livreddende tiltak.
NRK skrev nylig om hendelsen. Stangebye visste ikke hvem jenta som hjalp til med å redde han var, og ville finne henne for å vise sin takknemlighet.
Og nå, 20 år etter, har hun tatt kontakt.
– Det er helt vilt fett
«Takket være snarrådighet av en liten pike og livredning fra badevakten Dino, slapp vi unna med sjokket og skrekken», står det i hyttedagboka til Martins familie fra påska 2002.
Kvinnen som var med å redde Stangebye heter Michelle Katarina Jørgensen. Hun er 31 år og bor i Frederikshavn i Danmark, dit hun flytta til som 14-åring.
I påska 2002 var Jørgensen på campingferie i området rundt Lillehammer, da hun og ei venninne bestemte seg for å gå til Jorekstad for å bade. Hun husker hendelsen godt, og er glad for å endelig få snakket med Stangebye igjen.
– Det er helt vilt fett, sier Jørgensen på videosamtale fra Danmark.
Hun fikk tilsendt artikkelen fra sin far, og visste ikke hva hun skulle gjøre da hun så at det var henne Stangebye leita etter.
– Jeg kjente at kroppen begynte å riste. Jeg tenkte, er det sant? Jeg ble overraska og veldig glad. Så brukte jeg mange timer på å finne ut hva jeg skulle skrive.
Jørgensen tok kontakt med NRK, og la ved et brev som bevis på at det var henne Stangebye leita etter.
Har satt dype spor
Jørgensen sier hun har tenkt mye på hendelsen de siste 20 åra. Hun har også tenkt på å forsøke å finne Stangebye, men har ikke visst hvordan.
31-åringen forteller at episoden i svømmehallen har vært med på å forme henne til den hun er i dag.
– Det har alltid ligget i meg. Jeg husker godt hva som skjedde. Jeg bada sammen med ei venninne. Vi holdt lenge på med å slippe ut luft fra nesa for å komme så langt ned på bunnen som mulig. Da så jeg en liten gutt som lå helt stille der nede.
Jørgensen forteller at hun ropte på badevaktene og at hun svømte ned for å ta opp 4-åringen.
– Han var helt blå. Jeg fikk sjokk og skreik. Det kom mange folk, så fikk vi han opp, sier hun.
– Min reddende engel
24 år gamle Stangebye smiler mens Jørgensen forteller hva hun husker. Han er glad for å endelig ha funnet personen som redda livet hans.
Og nå, 20 år etter, får han sagt det han har lengta etter å si:
– Jeg kan ikke få takka deg nok. Det er ingen måte å gjøre opp for dette på. Det kan ikke beskrives med ord eller gaver. Jeg er bare så ekstremt takknemlig. Du er jo på en måte min reddende engel.
Stangebye sier han var usikker på om han skulle gå ut i media for å prøve å finne Jørgensen, men at han er glad han gjorde det.
– Det føles utrolig godt. Jeg var jo litt usikker på om dette ville bli en positiv opplevelse, så visste jeg jo ikke om hun ville bli funnet. Jeg måtte bare gamble på at det var greit for henne at jeg gikk ut til media med dette. Men det har jo bare blitt en utrolig hyggelig opplevelse, sier han.
De to sitter og ler og prater om livene de lever nå, og snakker allerede om å møtes en gang i fremtiden.