Krig og konflikt preger nyhetsbildet: – Det gir meg lite håp

– Man blir jo bekymra. Det gir meg lite håp for framtiden, sier Hedda-Elida Johansen (16).

Daglig leser hun nyheter.

Som regel gjennom de forskjellige nyhetskanalene på Snapchat, men hun følger også noe med på nettaviser og nyheter på TV.

De siste åra har det vært mye. Korona, naturkatastrofer, krig, sult og død.

De ulike krisene har prega store deler av nyhetsbildet. 16-åringen synes det er trist å lese alle disse sakene som florerer i mediene for tiden.

– Jeg kjenner jo på at man blir demotivert og bekymret for hvor det ender, sier Johansen.

Les også Da Joakim ble dårlig av nyhetene, sluttet han å sjekke dem

Vil ha faktabaserte nyheter

16-åringen føler seg trygg i Norge, men det som skjer i verden bekymrer henne.

Hun synes det er trist å tenke på at så mange mennesker lider nå.

– Man blir jo litt nedstemt når man leser nyheter og blir omringet av bilder av fordervelse, krig og død, sier hun.

Johansen mener mediene spiller mye på følelser for å vekke interesse hos leseren.

Det mener hun i mange tilfeller er unødvendig.

– Jeg synes de kunne levert rene fakta uten å dyrke unødvendig frykt med grusomme illustrasjoner og videoer. Jeg vil gjerne holde meg oppdatert, men det er ingen grunn til å bli skremt av det, sier Johansen.

Hun understreker at hun ikke mener mediene skal skjule det som skjer i verden, eller at det er synd på henne fordi hun må lese om triste skjebner.

Hun synes derimot medias måte å fremføre nyheter på noen ganger virker å være for å skape frykt, klikk eller reaksjoner.

– Mediene er veldig flinke til å spille på følelser for å vekke interesse hos leseren, mener hun.

Vi har spurt flere unge om hvordan nyhetsbildet preger dem. Sveip for å lese hva de sier:

Speile verden slik den er

Avdelingsleder i nyhetsredaksjonen i VG, Helle Skjervold, sier redaksjonen i VG tenker grundig gjennom hvordan de skal formidle krig- og katastrofehendelser.

– Dessverre er både krig og katastrofer en del av samfunnet vi lever i, og ikke noe VG kan velge å se bort fra når vi prioriterer hvilke saker vi skal dekke, sier Skjervold.

Hun forteller at de hele tiden gjør vurderinger på hvordan de skal presentere nyhetene.

For eksempel tar de alltid en ekstra vurdering på om de aller mest brutale bildene skal publiseres.

Ifølge Skjervold opplever VG at unge lesere er opptatt av å orientere seg når det skjer store hendelser, slik som for eksempel krigen mellom Hamas og Israel.

Hun mener ikke at de spiller på publikums følelser når de dekker krig, konflikt og katastrofer. Hun sier også at VGs journalistikk først og fremst skal være saklig.

– Det er nok av opprørende hendelser i verden, journalistikken trenger ikke å spille det opp eller overdrive, sier Skjervold.

Les også Hva gjør deg glad?

Tre år med dystre nyheter

Heller ikke direkteredaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Kathrine Hammerstad, mener de spiller på publikums følelser når de dekker krig og konflikter i verden.

– I en urolig verden er det desto viktigere at vi heller jobber bevisst og dedikert med å redusere folks følelse av frykt og håpløshet.

For NRK er det viktig å ha en faktadrevet dekning av det som skjer, få fram ulike perspektiver, kilder og syn slik at vi i Norge forstår krigen som ligger til grunn best mulig, ifølge direkteredaktøren.

– Vi vet at publikum generelt, men unge spesielt, er preget av tre år med dystre nyheter.

– Vårt oppdrag er å informere, dokumentere og belyse krigen og konflikten som ligger til grunn, konsekvensene av dem og gjøre publikummet vårt i stand til å forstå det som skjer og gjøre seg opp egne meninger, sier Hammerstad.

– Vi har en særlig oppgave med å beskrive og belyse konsekvensene krigføringen får for sivile og enkeltmennesker på begge sider av konflikten. Det betyr at vi også må fortelle om menneskelig lidelse, fordi dette er viktig både for å dokumentere konsekvensene og forstår hvordan krigens brutalitet rammer sivile, sier Hammerstad.