INSTUKIDS: LØSNINGENE

Mathildes siste kamp

Feirer bursdag på rømmen

Mathilde var 15 år gammel da hun møtte barnevernet for første gang. I journaler som NRK har sett, blir hun beskrevet som intelligent og belest.

Men det blir også pekt på at hun er en jente som sliter med mange ting – både på skolen og hjemme.

Hvorfor det ble slik, er vanskelig å vite sikkert i ettertid.

Det som skjer de neste årene, er derimot grundig dokumentert.

Mathilde feirer 16-årsdagen sin i Sverige, på flukt fra familien og barnevernet. Hun flyttes fra institusjon til institusjon og møter ansatte som tar fra henne mobilen, holder henne fast og bestemmer når hun kan gå ut.

Til tider passer tre voksne på at hun ikke stikker av eller skader seg selv.

To ganger tenner hun på rommet sitt.

Etter hvert begynner hun å ruse seg for å flykte fra kaoset.

– Når noen sier til deg at dette gjør deg roligere, gladere eller mer avslappet, så blir det en løsning på problemet du har. Du skal være jævlig sterk for å ikke ta imot, sier hun.

På egne bein

To år etter at hun kom inn i barnevernet, flytter Mathilde ut fra institusjonen hun bor på – 17 år gammel.

Kommunen innrømmer at den hjelpen hun har fått ikke har gitt henne et bedre liv.

«Snarere tvert imot», legger de til i det siste brevet hun får fra dem.

I etterkant har Mathilde delt åpent i sosiale medier om sin tid i barnevernet.

– Det er en måte å få ut litt av erfaringene jeg har. Jeg har egentlig ikke så mye positivt å si om barnevernet, sier hun.

Fra utsiden ser det likevel ut som hun klarer å stå på egne bein. Hun har begynt på skole igjen – en eksamen i naturfag er alt hun mangler for å få vitnemål og komme inn på juss-studiet.

Hun er også engasjert i Forandringsfabrikken, en stiftelse som samler inn råd fra barn som har vært i kontakt med helsetjenester, barnevern, politi eller retten.

Gjennom dem har hun møtt stortingsrepresentanter og ministere, og reist innenlands og utenlands for å fortelle om det hun har opplevd.

På det trange møterommet i Oslo er de andre ungdommene imponerte over hva lederen deres har fått til.

De tenker at hun kommer til å bli statsminister i framtiden.

Hun er ikke der helt ennå. Men nærmere enn noen gang.

Senere denne høsten er det nemlig Mathilde som skal stå på scenen og fortelle regjeringen hva ungdommene mener bør gjøres.

– Det er litt skummelt å tenke på. Jeg håper de ikke bare sier takk og legger det vekk. For meg er dette tiårets viktigste rapport, sier hun.

Men litt over en måned senere får vi en melding.

STALLEN GAUSTAD, Oslo, 18. oktober 2023

– Er det strøm i gjerdet?

Mathilde står med ett nett med høy i hver hånd. To hester lunter bort for å få seg litt å spise.

Like etter vi møtte henne, tok Mathilde en overdose og havnet på rusakutten. Avrusningen var brutal.

– Det var ikke noe najs, det. Eller, det var ganske jævlig. Jeg hadde vondt i hodet, vondt i kroppen, var syk, mye kald og varm om hverandre, sier hun.

Personalet var såpass bekymra at de ba henne søke seg til et langtidsopphold på en rusinstitusjon. Det er derfor hun nå er på Gaustad og mater hester.

– Jeg vil bli rusfri og jeg vet at jeg har ting jeg må jobbe med for å få det til. Men det er ikke så lett når man har mange erfaringer med seg, sier Mathilde.

Det koster å nok en gang bo på et sterilt institusjonsrom, forholde seg til faste rutiner og ikke være sjef i eget liv.

– Men jeg føler at de som jobber her har litt mer respekt for at jeg også er et menneske.

Samtidig er det bare noen dager til Mathilde skal fortelle politikerne hvordan barnevernet kan bli bedre.

– Jeg må finne ut hva jeg skal si. Vi har jo jobbet med det i ett år. Og jeg har troa på at det vi leverer skal gjøre systemet bedre.

Etter at hestene har fått mat, går Mathilde for å spille kort med sykepleier Jon Sverre. Døgnet har mange timer når man venter på å bli frisk.

Mathilde stokker kortstokken som en proff og deler ut. Jon Sverre klager over at han har fått dårlige kort på hånda. Men han tar seg i det.

– Jeg synes det er beundringsverdig at du bruker ditt eget liv til å påvirke de som har makt til å endre ting, sier han.

– Bare det at du står på beina i dag, vitner om at du har veldig mye styrke i deg.

BERLIN, 4. november 2023

– Skal du ha mye sprit eller lite sprit?

Det er litt over en uke siden Mathilde sto foran ministerne og presenterte framtidens barnevern. Nå heller hun vodka og energidrikk i en kopp og gir til venninna Marthine.

Begge kom til barnevernsinstitusjoner i tenårene for å få hjelp. Begge opplevde at de ble avhengige av rusmidler mens de bodde der. Og begge forsøker nå å stå på egne bein.

Det siste er grunnen til at vi bare bruker fornavnet på Marthine.

Mørket er i ferd med å senke seg utenfor hotellrommet. I kveld spiller favorittartisten Noah Kahan på en klubbscene i den tyske hovedstaden.

– Han skriver om alt fra kjærlighet til å forlate folk du er glad i – eller det å streve med rus, sier Mathilde.

Rusbehandlerne på Gaustad advarte henne mot å dra til Berlin. De mente faren for å sprekke på nytt var stor.

Selv småting kan være nok.

Men Mathilde valgte å skrive seg ut av behandlingen.

Hun vet hun tar en sjanse. Trangen til å ruse seg kommer når det er kaos i hodet. Eller følelser fra fortiden kommer tilbake.

Som at hun er annerledes. En drittunge. Syk. Alle fordommene hun opplever at folk har mot barnevernsbarn.

– Det er ingen som vil være farlig mot andre, skade seg eller ruse seg til døde. Men på institusjon blir man satt i så mange dritvanskelige situasjoner at man føler det er det eneste man kan, sier hun.

Men i kveld er en kveld for gode følelser. Mathilde er på tur med en god venninne. Hun skal feste som andre ungdommer og få se favorittartisten på scenen.

Leve et normalt liv, rett og slett.

Slik hun snakket om foran ministerne nylig.

Mathilde og Marthine kommer fram til lokalene en time før konserten starter, men utenfor er det endeløse køer.

Når de endelig kommer fram til døra, får de sjokk. Billettene er falske. Venninnene har blitt lurt.

Det hjelper ikke at de er blodfans og at Marthine har tatovert en av sangtitlene til Noah Kahan på låret: All lights turned off can be turned on.

Lyset slukner i øynene deres.

De forsvinner hvert til sitt. Marthine ut i Berlin-natten, mens Mathilde bestemmer seg for å dra tilbake på hotellet, bekymret for hvordan det vil gå med venninnen.

Begge kommer seg gjennom natten.

OSLO, november 2023

Noen dager senere får vi en melding fra Mathilde.

Men det er noe som skurrer. Mathilde tar ut store beløp fra minibanker i Oslo sentrum. Det viser kontoutskrifter som NRK har sett.

Hun blir mer og mer utilgjengelig og slutter å svare på meldinger. Det går lang tid mellom hver gang vi hører fra henne.

Like etterpå snakker vi med henne på telefon. Mathilde forteller om tøffe uker. Først var det skuffelsen i Berlin. Så døde en kompis. Flere ganger har hun vært så ruset at ambulansen har hentet henne.

Men Mathilde har ikke gitt opp. Kampen for å endre barnevernet er for viktig. Kalenderen hennes er full av møter de neste ukene. Hun skal holde foredrag og være med på podkaster for å vise fram rapporten hun har vært med å lage.

– Jeg tror det kommer til å gå bedre framover, sier hun.

Dagen etter lommeringer Mathilde. Det er siste gang vi hører fra henne.

Så får vi en melding fra venninna Marthine.