«Fôrkrise» er årets ord

Sommeren 2018 huskes for varme dager, solskinn og strandliv. Men også tørke og krise i landbruket. Derfor er «fôrkrise» årets ord.

Brunsvidd jorde i Ringebu under tørka 2018

Brunsvidde jorder og fare for nedslakting i stort monn. Det var en del av sommeren 2018. Nå er fôrkrise kåret til å være årets ord.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Hvert år kårer Språkteigen på NRK P2 «årets ord». Ikke et nyord slik Språkrådet gjør, men et ord som virkelig har satt sitt preg på året som har gått. Det har kommet inn mer enn 100 ulike forslag og en jury har bedømt ordene ut fra følgende kriterier:

  • Det må være et etablert ord på norsk.
  • Ordet kan være kjent, men må ha blitt aktualisert i løpet av året.
  • Ordet skal oppsummere året – eller speile noe som har preget samfunnet.
Torunn Myhre

Torunn Myhre er programleder for Språkteigen på NRK P2. Hun har samlet inn kandidater til kåringen «årets ord».

Foto: Mats Sparby / NRK

– Vi gjør dette for å stoppe litt opp. For å reflektere litt og sette en slags språklig merkelapp på året som snart er over, sier programleder for Språkteigen, Torunn Myhre.

Juryen har i år bestått av Toril Opsahl, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo; Christine Meklenborg Salvesen, førsteamanuensis i fransk ved Universitetet i Oslo og Sylfest Lomheim som er professor emeritus ved Universitetet i Agder.

Vinnerordet er altså «fôrkrise» og det skal vi komme tilbake til, men vi skal også nevne noen andre ord som har gjort seg bemerket i 2018.

Ordsky: Årets ord 2018

Mer enn 100 forslag kom inn da Språkteigen ba om forslag til «årets ord». Her er mange av dem.

Ordrik høst

Årets to siste måneder har gitt flere kandidater til kåringen. Havariet i Hjeltefjorden gav oss ordet «fregatt» og «bompenger» har virkelig satt sinnene i kok, spesielt på Jæren.

– Situasjonen der er del det nærmeste vi kommer De gule vestene her i Norge, sier Sylfest Lomheim.

Men også et tredje ord har hatt sin storhetstid i november.

– Hvis vi ser på hvordan ordet «remis» har blitt brukt denne høsten, så er det merkbart at kampen om verdensmestertittelen mellom Magnus Carlsen og Fabiano Caruana har engasjert oss, sier Toril Opsahl.

Et raskt søk i Retriever viser at «remis» vanligvis brukes ca. 45 ganger i norske aviser i løpet av en måned. I november får vi 1200 treff.

Toril Opsahl

Toril Opsahl er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og med i juryen som kårer «årets ord».

Foto: Mats Sparby / NRK

– Ordet er litt for snevert til å kunne vinne, men det vil nok bli husket, sier Opsahl.

Unnskyld!

Trond Giske måtte si det. Kristian Tonning Riise også. Sylvi Listhaug måtte si det mange ganger. Senere har det også blitt sagt av både Erna Solberg og Trine Skei Grande. 2018 har vært året for store unnskyldninger.

Sylfest Lomheim

Sylfest Lomheim er professor emeritus ved Universitetet i Agder og er, som alltid, med i juryen som kårer «årets ord».

Foto: Mats Sparby / NRK

– Jeg kan ikke huske noe år tidligere der debatten rundt ordet unnskyld har vært så tydelig, sier Sylfest Lomheim.

Unnskyldningens retorikk har også blitt diskutert i Språkteigen i år.

– Det er et veldig spennende ord, for hva rommer ordet egentlig? Når noen må opp på Stortingets talerstol og si unnskyld flere ganger uten at det blir godtatt, da er det viktig at vi snakker om ordet og hva det egentlig innebærer, sier Toril Opsahl.

Nummer 3: Abortsak

Christine Meklenborg Salvesen

Christine Meklenborg Salvesen er førsteamanuensis i fransk ved Universitetet i Oslo og med i juryen som kårer «årets ord».

Foto: Mats Sparby / NRK

– Dette er ikke et ord vi forventa at skulle dukke opp i år. Det vrimla opp voldsomme følelser både hos kvinner og menn, og kvinners rett til egen kropp ble igjen et tema. Men det gjorde at den politiske debatten faktisk handla om politikk, ikke retorikk, sier Christine Meklenborg Salvesen.

Toril Opsahl har også merket seg en annen side ved denne debatten – rent språklig sett.

– Den har vært språklig produktiv. Vi har fått ord som «abortflørt», «abortagn» og «abortklinsj», og det er ord jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre, sier hun.

Nummer 2: Videodømming

– Jeg liker veldig godt at vi har fått et så godt norsk ord for det som internasjonalt bare heter VAR, sier Torill Opsahl.

Videodømming ble for første gang brukt i alle kamper i fotball-VM i sommer. Det har vært stort engasjement og høylytt debatt rundt VAR. Men årets VM ble også kåret til å være tidenes reneste og mest rettferdige.

– Jeg tror det gjør noe med hvordan man respekterer hverandre som fotballspillere også, sier Opsahl.

Men selv om hele juryen er enige om at dette er et godt ord, er det kanskje sportsinteressen innad som er for lav til at det når helt opp.

Frankrike får straffe etter videodømming

Før første gang ble videodømming tillatt i fotball-VM. Her blir Frankrike tildelt straffespark etter at dommeren har sett situasjonen på nytt.

Nummer 1: Fôrkrise

– Sommeren i år hadde mye å by på. Varmerekorder, grillforbud, tropedager, men også fôrkrise. Jeg må innrømme at det vekte en stor uro i meg. Selve tanken på at klimaendingene gjør at bønder må slakte ned dyrene sine er skremmende, sier Christine Meklenborg Salvesen.

Juryen har valgt å sette ordet inn i en større sammenheng og se det som en del av verdens klimakrise, men mens det kan være et ord som betegner flere år, har årets fôrkrise virkelig vært markant for 2018.

– Dette rammet veldig mange i et stort geografisk område og er brutalt på en måte vi ikke helt kan forestille oss. Vi bruker kanskje ordet «krise» for mye, men dette var virkelig ei krise sier Toril Opsahl.

Hun legger til:

– Dessuten er det et godt nordisk ord. Det er et av få ord i norsk der vi bruker cirkumfleks, den lille hatten over o-en.

For å høre hele kåringa, hør Språkteigen i NRK Radio eller last ned Språkteigen som podkast.

Lessing av høyballer med ekstra fôr til bønder

Rundballer har vært ettertraktet vare denne høsten. Den varme og nedbørsfattige sommeren skapte krise i landbruket.

Foto: Christina Oppelstrup Juelsen / NRK