Hopp til innhold

Mannen som ville skape fred med ord

I am, you are... hvordan var det der nå igjen? Tonefallet ditt avslører fort at du ikke har engelsk som morsmål. Enn om det kunne vært et nøytralt og felles verdensspråk?

Ludwik Lejzer Zamenhof

MANNEN BAK ESPERANTO: Ludwik Lejzer Zamenhof hadde store vyer for hva et felles verdensspråk kunne bety. Det kunne gitt han fredsprisen.

Foto: Ukjent

Se for deg du er langt hjemmefra i en fremmed avkrok av verden. Og du er skrubbsulten.

Da hadde det vært fint å kunnet slå i bordet med følgende setning:

Saluton! Mi malsatas kaj devas ion manĝi (Trykk for å høre)

Hei! Jeg er sulten og trenger noe å spise.

Et språk for alle

Det er bare å innrømme det. Skolefransken har sett sine beste dager. Og hvordan var det egentlig med den der tyskgrammatikken? Spansken din holder i beste fall til å hindre at du tørster i hjel i strandbaren.

Her følger en liste over det du sannsynligvis kan imponere med når hverken norsk eller engelsk er nok:

  • Unter, über, vor, zwischen.
  • Voulez vous coucher avec moi?
  • Una cerveza, por favor!

Det er ikke enkelt å kommunisere med mennesker fra andre deler av verden, og vi stiller heller ikke på like fot når vi må knote av gårde på noen andres morsmål.

I denne saken får du noen forsøk på å teste et språk som kunne gjort det lettere og mer rettferdig for oss alle – esperanto.

1/1 Klarer du å forstå denne setningen?

Vi må snakke sammen

Ludwik Lejzer Zamenhof ble født i 1859 i byen Białystok, den gangen en russisk by, nå en by i Polen. Der ble det snakka både russisk, polsk, hviterussisk, tysk og jiddisch.

Europa var ikke ukjent med konflikter mellom folkegrupper på slutten av 1800-tallet. Zamenhof la noe av skylda for krig og uvennskap på at man åpenbart ikke snakka samme språk. Det mente han det burde være mulig å gjøre noe med.

"Kiel vi fartas?" "Mi fartas bone."

LETT Å LÆRE: Hvordan har du det? Jeg har det bra.

LETT Å LÆRE: Hvordan har du det? Jeg har det bra.

Han begynte å utvikle et nytt språk basert på røttene av romanske språk som fransk, italiensk og spansk – i tillegg til en del andre språk. Det nye språket skulle være lett å lære og være en brobygger på tvers av religion, kultur og nasjonsspråk.

Esperanto skulle skape samhold og fellesskap over hele kloden. Ingen dum idé, kanskje. Zamenhof ble nominert til Nobels fredspris hele 14 ganger for arbeidet sitt.

1/1 Klarer du å forstå denne setningen?

Planspråk

Språk utvikler seg vanligvis gjennom lang tids bruk. Esperanto er det man kaller et planspråk. Det finnes flere. Noen har sikkert hørt om Star Trek-språket klingon. Ringenes herre-forfatter J. R. R Tolkien er også kjent for å lage språk til sine figurer.

Hivju Game of Thrones

KUNSTIGE SPRÅK: Både TV-serien Game of Thrones og i Ringenes Herre er det fullt av kunstige språk.

Foto: HBO Nordic

Et av målene for Zamenhof var at det nye språket skulle ha en enkel grammatikk. I esperanto finnes det for eksempel ingen ubestemt artikkel, og bestemt artikkel er lik for alle kjønn og tall. Alle substantiv ender på «o», alle adjektiv ender på «a». Alle ord uttales som de skrives.

Det virker befriende enkelt. Men – det ble ingen umiddelbar suksess og har hatt sin dose motbakker.

I Hitler-Tyskland ble det forbudt som et jødisk og kommunistisk konspirasjonsspråk. I Sovjetunionen mente Stalin det var et kapitalistspråk, mens det i USA ble betegnet som et kommunistspråk av de såkalte McCarthyistene.

Esperanto er likevel verdens største planspråk.

1/1 Klarer du å forstå denne setningen?

Esperanto i Norge

Søker man på «norske esperantister» på Wikipedia finner du faktisk noen få personer. Felles for de fleste av dem, er at de er døde.

På nettsida til norske esperantoforbund finner du kontaktadresse og et mobilnummer. Det understrekes riktignok at mobilen sjelden er i bruk. Er det et omen?

Men så, etter litt mer leting, dukker det plutselig opp en sprell levende en, Jardar Eggesbø Abrahamsen. Ikke overraskende jobber han med språk ved NTNU. Han er en ekte esperantoentusiast.

– Det er jo artig å treffe andre og snakke med folk du ellers ikke ville snakket med.

Jardar Eggesbø Abrahamsen

PONDUS: Jardar Eggesbø Abrahamsen har lest setningene i denne saken. Han kan også kose seg med tegneserien Pondus på esperanto, oversatt av kona hans.

Foto: Morten Waagø / NRK

I Norge er det ca. 120 medlemmer i esperanto-klubber, men også en del som lærer det på nettet uten å være medlem noe sted. For folk som ikke er så glade i glosepugging og vanskelig grammatikk, er det perfekt, mener Jardar Eggesbø Abrahamsen.

– Du slipper for eksempel å pugge sterke verb, pugging av gloser er generelt mye enklere i esperanto. Du har noen norske bidrag også, som «fjordo» og «trolo».

1/1 Klarer du denne?

Før i tida var språket mer populært i Øst-Europa enn i Vest-Europa. Nå er det en del japanere som snakker esperanto. Ifølge Wikipedia skal språket også ha vært brukt som et vennskapsspråk i Kirkenes på 1930-tallet blant samer, nordmenn, finner, svensker og russere. Jardar Eggesbø Abrahamsen håper språket fortsatt kan spille en rolle.

– Det hadde jo vært fint om det fortsatte å eksistere. Esperanto finnes, det har en historie, sin litteratur, sin musikk, sine tradisjoner i språksamfunnet, sine talemåter. Folk har blitt gode venner ved hjelp av det språket.

Det er helt i oppfinner Zamenhof sin ånd.

Esperanto flagg

ESPERANTO HAR EGET FLAGG: Fargene grønt og hvitt representerer håp og fred, stjerna de fem kontinentene. Det er likevel ikke det flagget som vaier mest i vinden for tida.

Foto: Wikimedia commons

Det finnes ikke god statistikk på hvor mange som snakker det i dag. Ifølge Wikipedia snakker et sted mellom 100.000 og 8 millioner mennesker esperanto. Det er dessverre neppe nok til å skape fred på jord.

1/1 Vi prøver en setning til slutt

Siste fra Trøndelag