Ridderne av det runde kjøkkenbord

Anton og Cairax grøsser ved synet av den sorte prestekjortelen som tar plass ved bordet deres på det lille vertshuset.

Baronett Anton von Silesia er stor i størrelsen og har et like stort sverd ved sin side. Cairax Murrains bue avslører en helt annen type spisskompetanse.

– Jeg har fått beskjed om å være med i en karavane, sier hun til de to soldatene.

Anton og Cairax ser på hverandre, før de ser på henne. Prestens hud er nesten fargeløs, og de isblå øynene hennes borer seg i dem.

Cairax mumler noe om at han ikke liker prester.

– Hva ... hva heter du, spør Anton.

– Eh ... eh ... Wonda.

Latteren bryter ut rundt kjøkkenbordet.

– Hahaha, som i «En fisk ved navn Wonda»? En prest ved navn Wonda? Hahaha.

Erik Bjørnstad (baronett Anton von Silesia) og Jon-Gunnar Kristiansen (Cairax Murrain) synes navnet Wonda – av alle navn – er hysterisk morsomt.

Rundt bordet i kveld sitter det en sikkerhetsvakt, to butikkansatte og en lastebilsjåfør. De er bevæpnet til tennene med fargefulle terninger og god fantasi.

De følger nøye med mens spillets leder, Thomas Olai Hæggernes Espejord, beskriver verdenen de nå befinner seg i.

Jon-Gunnar kommer rett fra jobben sin som vekter i Nokas til spillkvelden.

– Jeg har mye fantasi til overs, som jeg ikke får brukt i det daglige. Den får jeg brukt her. Dette gir meg eventyr jeg ikke har mulighet til å oppleve ellers i det virkelige liv, og her kan man være den man vil være, sier han.

Spilleder Thomas Olai Hæggernes Espejord triller en terning, for å avgjøre utfallet av Linn Åses trussel mot en motstander i historien.

Han skjuler resultatet i hånda si, smiler, og forteller at motstanderens ansikt plutselig ble betydelig mer blekt.

Latteren runger mellom de fysiske veggene i huset i Alta.

Gammelt spill – nye helter

Hvis du er født på 70-tallet eller seinere, er det stor sjanse for at du har hørt om rollespill. Som regel kalles det for rollespill eller tabletop, eller som den mest kjente merkevaren – Dungeons & Dragons.

Kort forklart går det altså ut på at man spiller en oppdiktet person. Hver deltaker lager en egen karakter med en unik bakgrunnshistorie, ulike styrker og svakheter, utseende og gjerne hvilke moralske verdier denne karakteren har – og et navn, så klart.

Formen har egentlig holdt seg ganske lik siden denne type rollespill kom ut for over 40 år siden, men de siste årene har interessen for rollespill blomstret.

En ny arena

Mange har nok tenkt at rollespillet døde da datamaskinene og spillkonsollene kom på markedet, men det tradisjonelle rollespillet har fått et helt nytt liv i form av internett.

I 2017 spilles det tradisjonelle spillet også ved hjelp av videooverføringstjenester som Skype, hvor deltakerne sitter på hver sin side. Mange legger ut videoer på Youtube, eller direktesender spillet.

Plattformer som Youtube og Twitch er blitt en nødvendighet innen promotering av rollespill, og har generert en rekke av nye rollespillhelter, som Acquisitions Inc, Critical Role, HammonQuest og Force Gray.

Greg Tito, kommunikasjonssjefen til selskapet som eier Dungeons & Dragons-rollespillet, bekrefter populariteten.

– Vi formidler ikke salgene våre offentlig, men det er riktig at det selges mer nå enn tidligere.

Han viser til at den nyeste utgaven av spillet deres var nummer én på bestselgerlisten på Amazon, og at over 3200 personer kringkastet over 67.000 timer med Dungeons & Dragons i løpet av året 2015.

Solgte mer etter «Stranger things»

Vennegjengen i Alta holder seg foreløpig helt analogt – og tradisjonelt. Rollespill-miljøet i Finnmarks største by har en egen Facebook-side hvor de avtaler spill, og de har faste dager de møtes på en av de lokale kafeene Catch 22 i byen.

Men de er ikke alene i Norge om å spille rollespill. På Outland i Oslo forteller rollespill-ansvarlig Michael Kjebekk at mange flyttet over på det kjente dataspillet World of Warcraft da det kom for 13 år siden, men at de har merket en oppsving i salget de siste årene. Mye av årsaken er at det har kommet rollespill på markedet med enklere regler.

– Vi selger en del av de nye versjonene av de gamle spillene, som Dungeons & Dragons. Det utgjør nok like mye som salg av de andre rollespillene til sammen, sier han.

Kjebekk forklarer at salget av rollespill er gått opp den siste tiden, men at de er et godt stykke unna de tradisjonelle brettspillene.

Og de selger til folk i alle aldre. Det være seg unge, som nettopp har lært seg engelsk og har sett videoer på Youtube, voksne som spilte da de var yngre, eller de som alltid har spilt og aldri sluttet.

– De gamle kjøper gjerne mer obskure spill, siden de har alle de andre fra før, forklarer han.

Han sier at salget av rollespill også økte da serien «Stranger Things» kom i fjor på Netflix. TV-serien starter med at en ung guttegjeng spiller nettopp Dungeons & Dragons.

Ett oppdrag blir til

– Vi ble angrepet, sier baronett Anton von Silesia over bordet i vertshuset.

Han sitter med sine nyrekrutterte medhjelpere og forteller dem om oppdraget de nettopp har blir hyret inn til.

Oppdraget går ut på å frakte klokker fra byen Klockenhof til havnebyen Seebarchsburg, som de nå befinner seg i, og hvor det for tiden bygges en større katedral.

Anton studerer kartet sitt.

– Vi var fem stykker inkludert meg selv. Rett nord for Klockenhof ble vi angrepet og overfalt. Klokka ble stjålet, og er sikkert hugget opp og solgt videre, forklarer han til presten Wonda og skarpskytteren Cairax Murrain.

– To av våre ble skadet. Det er altså banditter der ute, som lurer i bakhold, forklarer han.

Cairax studerer kartet med sine gråaktige øyne.

– Vel, nå som du har hyret meg, kommer dem ikke til å ligge der særlig lenge, sier han med stor selvtillit.

Han tenker seg om.

– Eller for å si det sånn: De kommer til å ligge der, men de kommer til å ligge der for evig tid!

Det flires atter en gang rundt bordet i Alta.

Nokas-vakten Jon-Gunnar har spilt dette, og mange andre rollespill siden han var 16 år. Som person og karakter er han helt forskjellig.

– Du er vekter til vanlig, hvordan er det å avgjøre kampene med terninger?

– Jeg har aldri vært i en ekte kamp, jeg foretrekker terningene, sier han, og ser fram til å få teste sin nye karakter Cairax Murrain og hans evner i løpet av kvelden.

Linn Åse Bentsen teller seg fram til at hun har spilt rollespill i cirka 11 år. Det er det sosiale med spillinga som får 27-åringen til å bruke kveldene sine på dette.

– Hva håper du at du får ut av kvelden?

– At vi flirer mye. Jeg håper også at vi får en god historie, og at karakteren min Wonda overlever!

Magisk ild

Karavanen sitter og spiser frokost når det uunngåelige angrepet kommer susende fra himmelen.

De har egentlig ventet på dette helt siden de forlot Seebarchsburg noen dager i forveien.

Som en flokk svaler stuper pilene ned over følget. Kokken Siska, vakten Marcus, vognkusken Gard og Cairax blir skadet der og da.

– Tipp over en av vognene! roper Wonda til de to kuskene Harberk og Marius.

De følger ordren fra presten, som selv er opptatt med å trekke de sårede i ly fra en ny bølge av piler.

Fem menn med økser og sverd dukker opp fra siden av veien og angriper følget.

Anton og Franz slår tilbake, men det er den sortkledde presten som utgjør den store forskjellen.

Det finnes en grunn til at befolkningen i dette landet misliker prestene.

Ilden som sprer seg og tar livet av tre av dem, er ikke til å ta feil av. Den er magisk og den kommer fra Wondas egne hender.

Et felles eventyr

Thomas Olai Hæggernes Espejord har spilt rollespill i over 20 år. Han startet med nettopp Dungeons & Dragons på 80-tallet.

Han forteller at gruppen kom seg til Klockenhof denne fredagskvelden, men at mange i karavanen var såret etter angrepet. Linn Åses karakter Wonda overlevde – og vel så det.

– Og der avsluttet vi, forteller spilleder Thomas Olai dagen etter.

Han forklarer at man egentlig ikke kan vinne i rollespill, men at det handler om opplevelsen.

– Hva håper du at de som spiller vil sitte igjen med når dere er ferdige?

– At de har hatt det artig. At det har vært en trivelig kveld, hvor de har opplevd et eventyr sammen, sier han.