Ville få en brysom Jagland ut av norsk politikk

Etter tidenes sirkus på Stortinget før jul, klarte opposisjonen, med Ap-leder Jonas Gahr Støre i spissen, å hindre Carl I. Hagens drøm om en plass i Nobelkomiteen.

– Vi bør ikke ha sammenblanding mellom norsk politikk og Nobelkomiteen, ved at representanter og vararepresentanter sitter i komiteen, slo Støre fast.

Men historien viser at disse prinsippene ikke gjorde seg gjeldende i Arbeiderpartiet da de sørget for at Thorbjørn Jagland ble leder av både Nobelkomiteen og Europarådet i 2009.

Morten Wetland – som er tidligere statssekretær for statsministrene Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland, samt FN-ambassadør for Norge – letter nå på sløret om hva som skjedde den gang.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Sirkus Nobel»

– Jagland skapte problemer

Maktkampen mellom Jagland og Jens Stoltenberg etter at Brundtland gikk av som Ap-leder i 1992, var en kjent sak fram til Stoltenberg overtok lederskapet i 2002.

Men under overflaten ulmet det selv etter at Jagland ble stortingspresident i 2005.

– Thorbjørn Jagland var veldig aktiv med å skrive kronikker og si sin mening mens han var stortingspresident, noe som ikke var vanlig i den posisjonen. Mange ganger gikk han på tvers av det Ap-ledelsen mente. Det skapte problemer, slik jeg oppfattet det, forteller Wetland, som siden 2012 har jobbet i PR-selskapet First House.

– Så Jagland var litt brysom, da?
– Jeg synes kanskje brysom er et litt sterkt uttrykk, men det ligger i grenselandet mellom null og brysom, ja, svarer Wetland.

4. oktober 2008 ble det offentlig kjent at Jagland ikke tok gjenvalg på Stortinget. Jagland begrunnet det med at han stilte som kandidat til jobben som generalsekretær i Europarådet, som var ledig fra høsten 2009.

Men lenge før det ble kjent fikk Wetland, som da var FN-ambassadør i New York, en telefon fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stoltenbergs rødgrønne regjering.

– Fikk Jagland ut av landet

– Jonas spurte om jeg hadde forslag til hvem som kunne lede kampanjen for å få Jagland valgt som generalsekretær i Europarådet. Jeg spurte Jonas om han ville at Jagland skulle vinne eller tape den kampen, minnes Wetland.

– Selvsagt var det vårt ønske at en kandidat av Jaglands kapasitet skulle vinne. Vi tar Europarådet seriøst, kommenterer Støre i dag.

Wetland foreslo Bjørn Magnus Berge som kampanjeleder. Og slik ble det.

– Jeg rådet Berge til å organisere en omfattende reisekampanje for Jagland rundt i Europa for å presentere hans kandidatur. Så fikk vi ham samtidig ut av landet slik at han ikke fortsatte å skrive kronikker og uttalte seg om norsk politikk, sier Wetland.

Både til Nobel og Europarådet

8. november 2008 – bare en drøy måned etter at Jaglands kandidatur til Europarådet ble kjent – meldte Aftenposten at Jagland også var på vei til Nobelkomiteen.

– Jeg har undersøkt i Europarådet i Strasbourg om det er mulig å kombinere verv i Nobelkomiteen med generalsekretærstillingen, og fått melding tilbake om at det ikke er noen formelle hindringer i veien for det, sa Jagland til Aftenposten.

Med Jagland i Nobelkomiteen og utsiktene til en lederjobb i Europarådet ville det vel være vanskeligere for Jagland å blande seg inn i norsk politikk?

Jonas Gahr Støre, utenriksminister den gang, er i dag leder av Arbeiderpartiet.

– Var Jaglands kandidatur til Nobelkomiteen motivert av konfliktene mellom Stoltenberg og Jagland, at noen ønskte å få Jagland ut av politikken?
– Det har jeg ingen kunnskap om. Min opplevelse var at Thorbjørn Jagland var på vei ut av norsk politikk i form av å sitte på Stortinget. Med hans erfaring var han en kandidat å vurdere for Nobelkomiteen, slik man så det da, sier Støre.

Dobbeltrolle «en berikelse»

Noen dager etter at det ble kjent, hyllet Aftenposten Jaglands kandidatur til Nobelkomiteen på lederplass:

«Jagland er også Norges kandidat til generalsekretærstillingen i Europarådet. Men det er ingenting i veien for å kombinere disse vervene. Snarere kan kombinasjonen være til berikelse for begge.»

21. november nominerte Arbeiderpartiets stortingsgruppe Jagland som partiets nye medlem i Nobelkomiteen – vel vitende om at Jagland også var kandidat til lederjobben i Europarådet.

Ingen protesterte på den mulige dobbeltrollen, og fra nyttår 2009 begynte Jagland, som fremdeles var stortingspresident, sitt virke som leder av Nobelkomiteen.

– Ingen prinsipiell tenkning

– Nesten ingen i Norge hadde prinsipiell tenkning nok den gang til å tenke at det var noe problem at Jagland både satt i Nobelkomiteen og ledet Europarådet samtidig. Mitt inntrykk var at det var viktigere for Ap å få ham ut av Norge, enn at dette skapte problemer for Nobelkomiteen, kommenterer Wetland.

Nobelkomiteen fikk også SVs Ågot Valle som et nytt medlem fra 2009. Som Jagland satt også hun fremdeles som stortingsrepresentant, fram til valget høsten 2009. Også hun hadde en ledende rolle i Stortinget, og var odelstingspresident.

Mens de satt både på Stortinget og i Nobelkomiteen, kom Nobelkomiteen fram til en fredspristildeling som skulle bli svært kontroversiell.

– Ville ikke nominert Jagland i dag

Jagland og Valles ledende posisjoner som henholdsvis stortingspresident og odelstingspresident står i kontrast til Carl I. Hagens nå omstridte rolle som en vararepresentant på Stortinget.

– Jonas Gahr Støre, hvordan kan du være så opptatt av prinsipper i forhold til Carl I. Hagens kandidatur til Nobelkomiteen, når Arbeiderpartiet valgte inn Jagland da han var stortingspresident?
– Det var en avgjørelse jeg ikke var med på.

– Men jeg mener i dag at man ikke ville nominert en kandidat som satt på Stortinget, selv om vedkommende hadde kort tid igjen der, svarer Støre.

29. september 2009 kom Jagland i en ny dobbeltrolle, da ha ble valgt til generalsekretær i Europarådet. En uke seinere annonserte han som leder av Nobelkomiteen at president Barack Obama skulle tildeles fredsprisen.

– Det ble ikke noen stor diskusjon om dette da. Støre kunne foreslå Jagland som generalsekretær i Europa selv om han var i Nobelkomiteen, sier Morten Wetland.

– Slik jeg oppfattet det, var det en litt sånn skitt au-holdning, bare man fikk bort Jagland, legger han til.

– Pinligste dagen i FN

Utdelingen av fredsprisen til Obama ble svært kontroversiell. Wetland var på det tidspunktet FN-ambassadør i New York, og minnes dagen med gru.

– Det var min pinligste dag i de årene jeg var FN-ambassadør. Det var et resultat av norsk provinsialisme: av medlemmer i Nobelkomiteen som syntes tanken på å sitte til bords under festmiddagen med Obama var stas.

– En Nobelkomite med også internasjonale representanter ville aldri ha gått med på å gi prisen til Obama, mener Wetland.

Ifølge Wetland ble Norges ambassadør i Washington, Wegger Chr. Strømmen, oppsøkt personlig og skjelt ut av presidentens stabssjef da valget av Obama som fredsprisvinner ble kjent.

– Ordet «fawning» ble brukt, som betyr noe i retning av underdanig smiger, sier Wetland.

Geir Lundestad, tidligere mangeårige sekretær for Nobelkomiteen, underbygger dette bildet.

– Prisen var ekstremt kontroversiell i USA. Og du verden, for en konkurranse vi hadde fra absolutt alle. Regjeringsmedlemmer, businessfolk, alle skulle på Nobel-banketten og møte den store Obama, sier Lundestad sarkastisk.

Strømmen er i dag utenriksråd i UD. Han ønsker ikke å kommentere det Wetland forteller.

Kinesisk raseri

Året etter annonserte Jagland at Nobels fredspris for 2010 skulle gå til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo.

Utdelingen førte til raseri fra kinesiske myndigheter, som skjøv Norge ut i den diplomatiske og handelsmessige kulda i sju år.

Konflikten med Kina påvirket ifølge Støre partiets holdning til Nobelkomiteens uavhengighet:

– Andre land trekker uavhengigheten i tvil når de ser profilerte politikere i komiteen. Vi er ikke imot å ha folk med politisk erfaring i Nobelkomiteen, men vi legger økt vekt på avstand i tid til politisk virke, sier Støre.

Noen år seinere kom Wetland med sterk kritikk av fredspristildelingen til president Obama i en kronikk. Det fikk Aftenpostens Harald Stanghelle til å stille spørsmål om hvorvidet PR-rådgiveren Wetland var på svertetokt på oppdrag fra kineserne.

– Det kom fram at du jobba for Rederiforbundet, som hadde kinesiske interesser?
– Jeg hadde vært på noen møter i Rederiforbundet hvor vi diskuterte de økonomiske forbindelsene til Kina.

– Men jeg har aldri kritisert tildelingen av prisen til Liu Xiaobo, verken da eller nå. Mitt anliggende var fredsprisen til Obama, svarer Wetland.

Ville unngå innrømmelser

I 2012, mens Jagland nå var blitt varm i trøya som leder av Europarådet, ble nok en kontroversiell fredspris delt ut – denne gang til EU.

Til tross for kontroverser rundt priser, og at Thorbjørn Jagland satt som leder av Europarådet, tok han gjenvalg til Nobelkomiteen da seksårs perioden var over i 2015.

– Hvorfor gikk Arbeiderpartiet inn for at Jagland skulle få en ny seksårsperiode i Nobelkomiteen?
– Han satt i Nobelkomiteen og var leder for komiteen. Hvis vi skulle avbrutt det, i den situasjonen Norge var i med Kina, ville det være å vedgå at det fantes en politisk sammenblanding mellom Nobelkomiteen og norske myndigheter, svarer Ap-leder Støre.

Da Støre ledet an i kampen før jul for nye regler på Stortinget som hindret Carl I. Hagen å bli valgt til Nobelkomiteen, hadde Thorbjørn Jagland sittet der i ni år – samtidig som han hele tiden har vært leder for Europarådet.

Sju år hadde gått siden Liu Xiaobo hadde fått prisen, og med all tydelighet illustrert at Nobelkomiteens uavhengighet ikke var klar for gud og hvermann.

– Hvorfor fremmet dere nye regler for hvem som er valgbar til Nobelkomiteen først i høst, da Carl I. Hagens kandidatur ble kjent?
– Vi har tenkt på dette før nå. Men det er ikke slik at vi kommer på den ideen og så går vi og kaster folk ut av Nobelkomiteen. De er valgt for en periode, og da sitter de ut den perioden, sier Støre.

Krav om at Jagland må gå

Da de nye reglene ble diskutert i Stortinget, kom fort kravet om at uavhengighet også måtte gjelde Jagland.

– Jeg har ikke hørt noen si at det å sitte som generalsekretær i Europarådet er forenlig med å sitte i Nobelkomiteen. President, det vil være et veldig tydelig signal til Thorbjørn Jagland om at han bør trekke seg fra Nobelkomiteen, sa Høyres Trond Helleland fra Stortingets talerstol.

– Arbeiderpartiet er opptatt av Nobelkomiteens avhengighet. Er det problematisk å ha en lederen i Europarådet i Nobelkomiteen?
– Ja, det mener jeg er et tema vi nå må diskutere, svarer Støre.

– Bør da Jagland trekke seg fra Nobelkomiteen?
– Jeg har ikke noe krav om det. Han må vurdere de vervene han har, om det setter spørsmål ved hans uavhengighet og habilitet. Det er et ansvar han har, sier Arbeiderpartiets leder.

– Lang og tro tjeneste

Den 26. februar i år møttes den nye Nobelkomiteen for første gang. I stedet for Carl I. Hagen, fikk Frp inn Asle Toje som sin representant.

Takket være et godt valg fikk Senterpartiet inn Anne Enger – tidligere partileder, statsråd og Nei til EU-dronning. Høyre fikk inn Kristin Clemet – også hun tidligere statsråd – som første vararepresentant.

– Dette handler om belønning for lang og tro tjeneste i sitt parti, mener Morten Wetland.

Tidligere sekretær for Nobelkomiteen er også svært kritisk til hvem som sitter i komiteen:

– Nobelkomiteen er kanskje et av de viktigste organene vi har. Men det overordnede perspektivet om å velge inn de beste vi har fra det norske samfunnet har vært totalt fraværende, sier Geir Lundestad.

Nobelkomiteen har i all tid vært dominert av daværende eller tidligere toppolitikere:

Stortinget velger hvem som skal sitte i Nobelkomiteen, og i all tid har den vært dominert av tidligere toppolitikere.

Politikere i Nobelkomiteen 8 bilder

– Gikk galt i 1948

– Det gikk virkelig galt i 1948, sier jurist og fredsaktivist Fredrik S. Heffermehl.

– Da bestemte Stortinget at partiene skulle få plasser i komiteen ut fra størrelsen på partiene. Dermed ble det en partipolitisk belønning og prisen mistet kontakten med Nobels idé, mener Heffermehl.

Han har studert og skrevet bøker hvor han analyserer Alfred Nobels intensjoner med fredsprisen.

– Hva la Nobel for eksempel i «nasjonenes forbrødring» og «avskaffelse av stående armeer»? I hvert fall ikke EU, et samarbeid om opprustning er det motsatte av hva Nobel mente var «fredsforkjempere,» sier Heffermehl, som ble fremmet som benkeforslag av Rødt da Stortinget voterte for nye medlemmer til Nobelkomiteen i desember i fjor.

Ingen kommentar fra Jagland

Brennpunkt har gjentatte ganger forsøkt å få Jaglands synspunkter på kritikken som er reist mot han og kravet om at han må trekke seg fra Nobelkomiteen.

Men han har ikke villet stille til intervju. I en e-post sier han følgende:

«Det er kun lederen som snakker på vegne av Nobelkomiteen, og det er Stortinget som oppnevner medlemmer av komiteen. Utover dette har jeg ingen kommentarer, eller ønsker om å uttale meg.»