Det har blitt litt betre dei siste åra, men andelen kvinnelege nobelprismottakarar er framleis veldig låg.
Av dei ulike nobelprisane, så skil fredsprisen seg ut i positiv retning, men også der er mindre enn 20 prosent av prismottakarane kvinner.
Men er det aktuelt å seie at eit visst tal på nobelprisar skal gå til kvinner?
Nei, er svaret frå Göran Hansson, som er generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien. Han er med på utdelinga av prisar innan kjemi, økonomi og fysikk.
– Me har bestemt oss for at me ikkje vil kvotere etter kjønn eller etnisitet. Me vil at kvar einaste prismottakar skal bli valt fordi dei har gjort den viktigaste oppdaginga, og ikkje på grunn av kjønnet eller etnisiteten deira, seier Hansson til britiske The Guardian.
Færre kvinner også etter 2000
Også leiar av Den norske nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, avviser at kvotering er eit aktuelt tiltak for å få kvinneandelen opp.
– Me skal verken kvotere eller diskriminere. Det er krevjande, men det er det som er vårt oppdrag og vårt ansvar, seier Reiss-Andersen til NRK.
Ho meiner det er naturleg at færre kvinner har fått prisen, all den tid prisen har blitt delt ut i 120 år, og kvinners rolle i samfunnet har endra seg sidan prisen vart delt ut for første gong.
Reiss-Andersen meiner tala i framtida vil endre seg sakte, men sikkert. Men heller ikkje for dei siste 20 åra er det særleg mykje balanse å spore i tala over fredsprisvinnarar.
22 enkeltpersonar har fått tildelt fredsprisen sidan 2000. Åtte av dei er kvinner.
– Men det er klart det har vore ei stor utvikling i samfunnet når det gjeld kvinnenes situasjon, som også har auka kvinnene sine moglegheiter til å delta i samfunnslivet på dei arena som kan gje ein nobelpris, seier Reiss-Andersen.
Kvinneproblemet smittar over frå akademia
– Det er trist at så få kvinner har fått nobelprisen, og det reflekterer dei urettferdige tilstandane i samfunnet, særskild tidlegare i historia, men som framleis eksisterer. Det står att mykje arbeid som skal gjerast, seier Hansson.
Og prisane som Hansson og hans kollegaer i Sverige deler ut er endå meir mannstunge. Det heng tett saman med at også akademia har eit «kvinneproblem».
- LES OGSÅ:
– Hugs på at berre rundt 10 prosent av professorar i naturvitskap i Vest-Europa og Nord-Amerika er kvinner. Og taler er endå lågare i Aust-Asia, seier Hansson.
Uansett, så finst det grenser for kva som kan gjerast for å få betre kjønnsbalanse. Kvotering er altså ikkje innanfor dei grensene.
– Testamentet opnar ikkje for ei slik sosial eller politisk korrigering. Testamentet pålegg komiteane å identifisere den beste innanfor sitt felt, seier Reiss-Andersen, som viser til Alfred Nobel sitt testament som dannar grunnlaget for kven som skal få prisen.
Har gjort nokre tiltak
Det er likevel gjort forsøk på å få opp kvinneandelen, og ein del av nøkkelen ligg i nominasjonsprosessen.
Hansson i Sverige seier at dei har gjort alt dei kan for å få fleire til å nominere alle kvinnelege forskarar som fortener nobelpris.
Også den norske nobelkomiteen har gjort nokre grep, fortel komitésekretær Olav Njølstad. For nokre år sidan vart «Den internasjonale kvinneligaen for fred og fridom» inkludert blant organisasjonane som har rett til å nominere kandidatar til fredsprisen.
– Det var heilt klart eit grep ein tok fordi ein håpa at kvinner som har gjort ein stor fredsinnsats kjem på radaren, seier Njølstad.
Også han avviser alle tankar som går i retning av kvotering.
– Det ville bli heilt merkeleg å vedta ei kvotering. Me er ikkje i mål, men eg trur at me vil sjå i framtida at fordelinga vert likare, seier Njølstad.