Hopp til innhold

Isdalskvinnens tann deles i tynne lag — Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Tennene avslører: Isdalskvinnen eldre enn man trodde

– Dette var overraskende, sier Kripos om nye funn. En helt ny analyse av tennene til den mystiske Isdalskvinnen viser nemlig at hun var eldre enn antatt.

Et av Norges største kriminalmysterier er et skritt nærmere et endelig svar etter at svenske eksperter har kastet helt om på aldersbestemmelsen av Isdalskvinnen med en ny undersøkelsesmetode.

I 1970 ble hun funnet død i ei steinrøys i Isdalen utenfor Bergen sentrum. Politiet klarte ikke å finne ut hvem hun var, og en etterlysning ble sendt ut:
«Signalement: Ca. 25–40 år, 164 cm høy, slank med brede hofter, brunsort hår, lite rundt ansikt, brune øyne (..)»

Kvinnen har vært uidentifisert i snart 50 år.

Helt siden den gang har man trodd at hun var rundt 30 år. Rettsmedisineren og tannlegen var litt uenige, men man klarte aldri å si noe mer nøyaktig enn den alderen med et betydelig slingringsmonn.

I over et år har NRK, i samarbeid med Kripos og politiet i Bergen, forsøkt å oppklare den gåtefulle saken: Hvem var den unge kvinnen som ble funnet død og sterkt brannskadet i 1970? Var det snakk om et spektakulært selvmord, slik politiet konkluderte med? Eller kan kvinnen ha blitt myrdet, slik også mange av politietterforskerne trodde?

De nye opplysningene kan være til god hjelp i forsøket på å identifisere henne.

For det viser seg nå at Isdalskvinnen sannsynligvis var rundt 40 år gammel – og ikke rundt 30 – da hun ble funnet død.

– Dette var ganske overraskende, sier Harald Skjønsfjell i Kripos.

Han har tatt over som leder av ID-gruppa hos Kripos, og har nå saken om Isdalskvinnen på sitt bord.

Mangel på atombombespor

Et team med svenske eksperter ved Rättsmedicinalverket ved Karolinska institutet i Stockholm har gransket flere av Isdalskvinnens tenner med en helt ny og banebrytende metode. De nye opplysningene om mulig fødselsår snevrer noe inn i spennet på alder, og gir en veldig tydelig avgrensning.

– Vi kan helt sikkert si at hun er født før 1944. Det kan vi si på grunn av visdomstannen, sier forsker Kanar Alkass ved Rättsmedicinalverket ved Karolinska institutet i Stockholm til NRK.

Hun har i samarbeid med Kripos fått gjennomført de nye analysene av tennene til Isdalskvinnen. Og svarene fra analysen peker i en ny og overraskende retning.

I 2016 fant NRK kjeven til Isdalskvinnen i et lager dypt under Haukeland sykehus i Bergen. De fleste trodde tennene var kastet, men de var altså blitt lagret – sammen med en rekke vevsprøver fra kvinnens indre organer.

Isdalskvinnens tenner har nå gjennomgått to nye analyser – en karbon-14-analyse, og en så kalt «rasemisering».

Karbon-analyse er en velkjent metode for å bestemme alder. Men den nye karbon 14-varianten er også knyttet opp mot prøvesprengningene av atombomber, som økte mengden av karbon i atmosfæren kraftig.

Mellom 1955 og 1963 ble det sprengt nesten 2000 atombomber i friluft i verden. I 1963 underskrev atommaktene en avtale som gjorde disse sprengningene ulovlig. Deretter har det bare vært tillatt å sprenge atomvåpen under jorda.

– Karbon i luften setter seg i emaljen på tennene når de blir dannet, og når tennene er ferdig dannet tar de ikke til seg mer karbon, forteller forsker Kanar Alkass ved Rättsmedicinalverket ved Karolinska institutet. Hun har ledet analysen av Isdalskvinnens tenner.

De som fikk tennene sine dannet etter at prøvesprengningene startet fra 1955, bærer med seg en ekstra "årstallssignatur" i tannemaljen. Denne signaturen kan avleses i dag, og sammenlignes med kurven over karbonnivået i lufta i årene under og etter sprengningene.

Det er disse signaturene hun har sett etter i visdomstannen. Og hun fant ingen økte verdier der.

– Det var ingen spor etter prøvesprengningene. Så jeg kan med 100 prosent sikkerhet si at hun er født før 1944, sier Alkass.

Hadde kvinnen vært født etter dette hadde de forhøyede verdiene i atmosfæren fra prøvesprengningene satt sine spor. Da kunne forskeren angitt en alder og et fødselsår med en nøyaktighet ned på 1,5 år i slingringsmonn.

ID-lederen fra Kripos må bare konstatere at det ikke ble noen aldersfastsetting med så stor nøyaktighet. Så tilsynelatende var de første resultatene nedslående.

– Det var litt synd at vi ikke fikk et nøyaktig fødselsår, sier Skjønsfjell.

Mer sannsynlig 40 år enn 30 år

Men forskerne ga seg ikke. De valgte å analysere flere tenner, og også bruke den såkalte «rasemiserings-metoden».

Denne metoden tar utgangspunkt i dødstidspunktet. Ved kjemisk analyse av dentinet, et stoff inne i selve tanna, kan forskere beregne hvor gammel personen var da den døde.

Kanar Alkass og hennes kolleger har målt omdanningen av aminosyrer i proteiner inne i tre av Isdalskvinnens tenner. Resultatene ga et nytt og noe overraskende anslag for alderen hennes:

– Vi konkluderer med at hun ble født i 1930, pluss minus fire år, sier Alkass til NRK.

Det innebærer at Isdalskvinnen var et sted mellom 36 og 44 år gammel da hun døde. Det er betydelig eldre enn man har trodd til nå.

– Hvor sikre er dere?

– Vi er ganske sikre på denne tidsangivelsen. For vi har tatt med alle tre tennene. Både rasemiseringen og karbon-14-undersøkelsene bekrefter hverandre, svarer Kanar Alkass på spørsmål fra NRK.

– Er det helt utelukket at hun kan være født rett før eller under andre verdenskrig?

– Ja, det stemmer, sier hun.

Dette endrer på hvordan man kan se på kvinnens alder og bakgrunn.

– Det er litt eldre enn vi hadde trodd, sier Harald Skjønsfjell i Kripos.

Han resonnerer rundt at kvinnen dermed kan være rundt ti år eldre enn man tidligere har gått ut fra. I tillegg til at rettsmedisineren og tannlegen den gangen landet på en alder på rundt 30 år hadde kvinnen selv oppgitt i flere hotellskjemaer at hun var født i 1942 – altså 28 år gammel.

– Hun må ha sett ung ut for alderen med tanke på at hun fylte ut skjemaene slik. Det kan kanskje også være grunnen til at hun brukte parykker og andre forkledninger – for å se yngre ut, sier Skjønsfjell.

Det reiser spørsmålet om kvinner som var meldt savnet i 1970 kan ha blitt oversett - fordi politiet trodde de var for gamle.

Har du tips om Isdalssaken? Kontakt oss her

Ikke første svar fra nytt materiale

Isdalssaken fikk ny fart da NRK i 2016 fant nye biologiske spor i kjelleren på Haukeland sykehus i Bergen. I esker og kartonger fant rettsmedisiner Inge Morild både vevsprøver og kjeven etter kvinnen.

Ved hjelp av dette materialet klarte Folkehelseinstituttet i Oslo å hente ut en fullstendig DNA-profil på Isdalskvinnen. Kripos sendte ut en ny internasjonal etterlysning, men så langt har denne ikke gitt noe resultat.

Det første store gjennombruddet i saken kom da Kripos og Universitetet i Bergen brukte en helt ny metode for å finne ut hvor kvinnen kan ha kommet fra. De klarte å hente ut nivået på to bestemte molekyler fra Isdalskvinnens tenner – strontium og oksygen.

Disse stoffene setter seg i emaljen når man drikker vann og spiser mat mens tennene dannes. Nivået viser hvor i verden en person har vokst opp.

Resultatet var overraskende presist: Kvinnen hadde mest sannsynlig blitt født i Sørøst-Tyskland – antakeligvis i området rundt Nürnberg.

Dette var det tennene hennes som ble dannet da hun var ca. fire år som viste. Da ekspertene analyserte en av tennene som ble utviklet på et senere tidspunkt, viste den at hun sannsynligvis hadde flyttet til grenseområdet mellom Tyskland og Frankrike noen år senere.

Denne teorien ble styrket av at Kripos gjorde nye håndskriftsanalyser av skriften til Isdalskvinnen. Analysen viste at hun sannsynligvis hadde fått skriveopplæring i et fransktalende land.

Men alle de nye opplysningene har gjort det stadig viktigere å finne ut når kvinnen ble født.

Hvis hun var født rundt 1940 kunne hun ha forflyttet seg på grunn av andre verdenskrig i sine tidlige leveår. Men det viser seg nå å ikke stemme.

Nå er altså fødselsåret blitt justert til rundt 1930, og en alder på rundt 40 år da hun døde.

– Hva betyr dette for saken?

– Vi er fortsatt langt unna en identitet. Den eneste sjansen er nok at noen der ute kan melde seg om saken blir publisert i de områdene der hun kan komme fra, sier Harald Skjønsfjell i Kripos

Han mener at foreldrene nok er umulige å finne, og fra obduksjonen kunne man fastslå at hun ikke hadde barn.

– Så det må være søsken eller andre ute i slekten. Eller det må være noen som kjenner til hennes historie. Om hun forsvant på en sånn måte at noen i familien gjenkjenner historien er det håp, sier Skjønsfjell.

De nye opplysningene om at kvinnen kan ha vært født rundt 1930, gjør det mulig at hun kan ha tilhørt den store gruppen av blant annet jøder og sigøynere som flyktet fra Tyskland etter at Adolf Hitlers naziparti kom til makten i 1933.

Håper på nye tips fra Europa

Siden saken ble publisert første gang har store internasjonale medier over hele verden skrevet om saken. De nye resultatene vil bli publisert i store europeiske medier om kort tid. Slike publiseringer har tidligere utløst skred av tips til NRK.

Politiet konkluderte i 1970 med at kvinnen hadde begått selvmord. I tillegg til de store brannskadene, fant politiet beroligende midler i mageinnholdet hennes. Men de spesielle omstendighetene rundt åstedet – en steinrøys skjult av skog i en fjellside i Isdalen, har gjort at mange er skeptiske til denne konklusjonen.

Politiet fant aldri ut hvordan kvinnen skal ha fraktet brennbar væske til åstedet, og etterforskningen avdekket at kvinnen hadde operert med minst åtte ulike pass og identiteter. De fleste av disse var belgiske – og alle viste seg å være falske.

Politiet fant også en skriveblokk med en kode i kvinnens bagasje. Koden viste seg å være en oversikt over steder hun hadde reist til – både i Norge og i resten av Europa.

Da NRK fikk innsyn i den tidligere hemmeligstemplede etterforskningsmappen til Overvåkingspolitiet, viste det seg at Isdalskvinnen hadde vært etterforsket for militærspionasje. Et vitne hevdet å ha sett henne under en prøveskyting med det norske sjømålmissilet Penguin, som var under utvikling i 1970.

Da Forsvaret og Overvåkingspolitiet ettergikk reiseruten til kvinnen, viste det seg at flere av reisene hennes i Norge passet med prøveskytinger, både i Stavanger og Bergen.

En høyere norsk offiser som arbeidet i Nato mente han hadde sett Isdalskvinnen i restauranten på NATO-hovedkvarteret i Brussel noen år før hun ble funnet død i Bergen.

– Hvis det er riktig at Isdalskvinnen var født rundt 1930, eller til og med noen år før, kan hun ha vært 19–20 år da andre verdenskrig var over. Da ville hun ha vært i en god alder for å ha blitt rekruttert som spion, sier Harald Skjønsfjell i Kripos.