– Oj det er noe her. Her er det resultater ja.
DNA-jegerne Beate Schønenberger og Marguerethe Stenersen sitter bøyd over datamaskinen som gir de endelige resultatene etter at levninger fra Isdalskvinnen har blitt analysert på Folkehelseinstituttet.
Det viser seg raskt at de har klart å få ut en tilnærmet fullverdig DNA-profil. Av de 26 markørene som testes, mangler bare to-tre.
Det er gått 46 år siden vevsmaterialet ble sikret fra den unge kvinnen som ble funnet død i Isdalen i Bergen. Det har vært betydelig tvil om det i det hele tatt lot seg gjøre å finne en DNA-profil. Levningene har vært behandlet med formalin, og har ikke vært lagret med tanke på DNA - som ikke var en aktuell teknologi i 1970.
Ørsmå rester
Resultatene på dataskjermen stammer fra ørsmå rester av milten til Isdalskvinnen som har vært kapslet inn i en parafinblokk siden obduksjonen. Og når Schønenberger og Stenersen sjekker resultatene fra en tilsvarende blokk med vev fra Isdalskvinnens nyrer, er resultatet nesten nøyaktig det samme.
Overingeniør Beathe Schønenberger (til venstre) og avdelingsleder Marguerethe Stenersen fra Folkehelseinstituttet studerer resultatene fra DNA-analysene i Isdalssaken.
Foto: Karl R. Lilliendahl / NRK– At resultatet er likt, tyder på at DNAet stammer fra den døde kvinnen, og ikke fra en forurensning, sier Stenersen.
Nå er spørsmålet om DNA-profilen kan brukes til å få svar på det store spørsmålet i en av Norges største uløste kriminalgåter: Hvem var den døde kvinnen - og hvor kom hun fra?
– DNA-prøven i seg selv sier lite om hvem hun var. Vi må ha noe å sammenligne med, for eksempel noen som var i slekt med henne. Men det er et godt utgangspunkt, sier Stenersen.
Jakt på pårørende
– En DNA-profil er ikke et svar i seg selv, men et spor vi kan følge videre, sier Per Angel, som leder Kripos sin ID-gruppe.
Kripos vil teste tennene til Isdalskvinnen også, for å ta høyde for feil som kan ha blitt gjort i 1970. For på den tiden fantes ikke DNA-teknologien, og da tok de heller ikke hensyn til DNA når de behandlet materialet.
Lederen av ID-gruppen i Kripos, Per Angel.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– Det er egentlig ingen grunn til å tvile, men vi vil kjøre DNA av tennene, så vi kan se om de to prøvene blir identiske. DNA er sensitivt for avsmitting, de var ikke renslige den gangen med tanke på DNA, sier Angel.
En DNA- profil trenger en referanse for å gi svar. Det kan for eksempel være DNA fra pårørende.
– Det kan være at pårørende av en eller annen grunn er i et register. Kanskje er savnetregisteret i et land blitt oppdatert med DNA fra pårørende for eksempel, sier Per Angel.
Kripos vil også gjøre såkalte isotop-undersøkelser av tennene til kvinnen. En slik undersøkelse kan gi en pekepinn på hvilket geografisk område kvinnen kom fra. Disse testene kan du følge fortløpende her på nrk.no/dokumentar.
