NRK Meny
Normal

NRK avslører: Oppsiktsvekkende funn i uløst krimgåte

NRK har funnet levninger som kan gi et DNA-gjennombrudd i en av Norges største kriminalgåter. Vevsprøver og tenner har ligget lagret på Haukeland sykehus i Bergen i 46 år uten å være undersøkt.

En av parafinblokkene som inneholder vevsprøver fra Isdalskvinnen.

VIKTIGE SPOR: Innstøpt i parafin har vevsprøver fra Isdalskvinnen ligget urørt i nesten 50 år. Kvinnen ble funnet død og forbrent utenfor Bergen i november 1970, men ble aldri identifisert.

Foto: Paul S. Amundsen / NRK

Den såkalte Isdalssaken har vært en verkebyll i norsk politihistorie helt siden en turgjenger og hans to små døtre fant en død og delvis oppbrent kvinne på et øde åsted i Isdalen i Bergen i november 1970.

Til tross for en enorm politiinnsats over hele Europa, ble kvinnen aldri identifisert. Politiet konkluderte med at det mest sannsynlig dreide seg om et selvmord. Mange – også politietterforskere som jobbet med saken – slo seg aldri helt til ro med den forklaringen.

Men så lenge man ikke klarte å finne ut hvem den gåtefulle kvinnen var, kom man heller aldri til bunns i saken.

Gamle hemmeligheter

Politi og rettsmedisiner studerer nye funn av vevsprøver som kan gi nye svar i gåten om Isdalskvinne

STUDERER FUNNET: Rettsmedisiner Inge Morild, Haukeland Universitetssykehus (til høyre), og Nils Jarle Gjøvåg, seksjonsleder ved krimteknisk i Vest politidistrikt gransker vevsmaterialet fra Isdalskvinnen.

Foto: Paul S. Amundsen / NRK

I forbindelse med at NRK det siste halve året har snudd alle steinene i saken på nytt, er det gjort flere oppsiktsvekkende funn på Gades Institutt ved Haukeland sykehus. Det var her Isdalskvinnen ble obdusert i desember 1970.

Etter obduksjonen ble vevsprøver fra flere av kvinnens indre organer innstøpt i parafinblokker, og lagret for fremtiden. Prøver fra blant annet lever, lunger, hjerte og milt ble lagret under det anonyme saksnummeret "134/70".

I 1970 var det ingen som kjente til DNA-teknologi og analyser, og at det i framtiden ville bli et fantastisk verktøy for sikker identifisering av mennesker.

Men nå er det en god mulighet for å klare å trekke en DNA-profil ut av materialet – som kanskje kan avsløre noen av de 46 år gamle hemmelighetene.

  • I samarbeid med Vest politidistrikt, Kripos og Folkehelseinstituttet vil NRK undersøke materialet med dagens metoder. Jakten på Isdalskvinnens identitet kan du følge her på nrk.no i tiden framover.

Optimist

Politiet i Bergen vil nå se på saken fra 1970 på nytt.

Mysteriet Isdalskvinnen Mysteriet Isdalskvinnen

Nils Jarle Gjøvåg, seksjonsleder ved krimteknisk seksjon i Vest politidistrikt.

Foto: Paul S. Amundsen / NRK

Seksjonsleder Nils Jarle Gjøvåg ved krimteknisk avdeling i Vest politidistrikt håndterer de nye funnene på vegne av politiet. Han er forsiktig optimist når det gjelder muligheten for å få ut en DNA-profil.

– Vi har klart å få ut DNA fra ting som har ligget ute i både 30 og 40 år før. Usikkerheten er at disse vevsprøvene aldri ble sikret og behandlet med tanke på DNA. Så dette blir utrolig spennende, sier han.

Men vevsmaterialet fra Isdalskvinnen er ikke det eneste nye funnet i saken.

Tenner er enda bedre egnet til å hente ut DNA enn vevsprøver. Isdalskvinnens kjever ble tatt ut under obduksjonen, fordi tennene hennes inneholdt helt spesielle tannarbeider og kroner som kanskje kunne gi svar på hvor hun kom fra.

Bilder av tennene ble sendt til land over hele kloden, men svarene var sprikende. Tannarbeidene pekte både mot sentral- og Øst-Europa, Sør-Amerika og Østen. Tennene har til nå vært regnet som tapt.

– Overrasket

Men Gades Institutt og NRK har nå funnet Isdalskvinnens tenner i et fjernlager dypt under Haukeland sykehus. Etter 46 år er tennene i tilsynelatende god forfatning.

Rettsmedisiner Inge Morild, seksjonssjef Nils Jarle Gjøvåg og odontolog Malin Jonsson studerer tenne

Seksjonssjef i politiet, Nils Jarle Gjøvåg (t.h), rettsmedisiner Inge Morild og odontolog Malin Jonsson studerer tennene til Isdalskvinnen som nå er funnet.

Foto: Paul S. Amundsen / NRK

– Vi ble jo mildt sagt overrasket, det ble sagt at de var kastet, sier professor Inge Morild ved Gades Institutt.

Rettsmedisineren, som i en årrekke har arbeidet med identifisering av døde, var den som fant materialet.

– Har man først en DNA-prøve kan man søke internasjonalt i databaser rundt omkring og kanskje finne slektninger av denne. Dermed kan man fastslå identitet på denne kvinnen, som er et mysterium, sier Morild.