Den mystiske Isdalskvinnen brukte håndskrift på flere dokumenter som dukket opp etter at liket hennes ble funnet i Isdalen i Bergen i 1970.
Skriftgranskere fra en rekke europeiske land har nå undersøkt skriftprøver fra disse dokumentene, på oppdrag fra Dokument- og skriftseksjonen i Kripos. Fire av laboratoriene peker mot Frankrike, Belgia eller et annet fransktalende land.
Merkelig strek
De erfarne skriftgranskerne Gunhild Isager, Trond Jacobsen og Marianne Sletten i Kripos står bøyd over en kopi av et av fremmedkontrollskjemaene som Isdalskvinnen fylte ut da hun sjekket inn på hotell i Bergen i 1970. I rubrikken for yrke har hun skrevet det kronglete tyske ordet «antiquitetenhändlerin» – antikvitetshandlerske.
– Her er det noe jeg hengte meg opp i da jeg tok en kikk på dokumentene, sier Isager, og peker på en liten tverrstrek som Isdalskvinnen har satt over hver av de tre bokstavene «t» i ordet.
– En sånn tverrstrek er ikke noe vi bruker for eksempel i norsk skriftnorm, sier hun.
I dette fremmedkontrollskjemaet fra 1970 har Isdalskvinnen oppgitt yrket sitt til å være antikvitetshandler. Skriftgranskerne merker seg spesielt bokstaven 't' som er brukt tre ganger – hver gang med en spesiell tverrstrek øverst.
Foto: Espen Andersen / NRKLærte å skrive i Frankrike?
Og det er skriftnormene, som varierer fra land til land, som nå har gitt skriftgranskerne nye pekepinner til hvor Isdalskvinnen kom fra. Oppgaven har vært vanskelig. Skriftnormer endrer seg over tid og Isdalskvinnen lærte seg sannsynligvis å skrive en gang på slutten av 1940-tallet.
Likevel mener skriftgranskerne på Kripos søsterlaboratorium i Frankrike at de ser tydelige tegn på at Isdalskvinnen skriver med fransk skriftnorm. Den samme tilbakemeldingen har Kripos fått fra et annet laboratorium i Frankrike og skriftgranskere i Tyskland og Sveits.
– Det er bokstavene "t" og "r", samt signaturen til Isdalskvinnen som franskmennene har merket seg, sier Isager.
Det er altså noen av de samme bokstavene som Kripos-folkene bet seg merke i.
Både tyske og nederlandske skriftgranskere avviser overfor Kripos at Isdalskvinnen bruker deres lands skriftnormer.
Det har vært spekulert i at Isdalskvinnen kan ha vært tysk eller nederlandsk fordi vitner har hørt henne snakke disse språkene. I tillegg skrev Isdalskvinnen tysk nesten hver gang hun fylte ut hotellmeldeskjemaene i Norge.
Viktig indikasjon
Konklusjonen fra skriftgranskerne i Frankrike er ikke noe endelig bevis på hvor Isdalskvinnen kom fra. Men den er en svært nyttig indikasjon som kan sammenholdes med eventuelle resultater fra undersøkelsene av tannemaljen og DNA-profilen til Isdalskvinnen, som nå er i full sving.
Per Angel i Kripos mener de nye skriftfunnene er interessante.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRKLederen for ID-gruppa i Kripos, Per Angel, mener skriftfunnene er interessante.
– Nå har vi ledetråder som peker i flere retninger, håndskrift mot Frankrike og Belgia, fyllinger mot Øst-Europa. Skriftfunnene kan si noe om livsløpet hennes – hun kan for eksempel ha bodd litt her og litt der. Når vi nå skal undersøke emaljen på tennene hennes og gjøre nye DNA-undersøkelser blir det spennende å se hvilke fellesnevnere vi sitter igjen med, sier han.
Skriftgransking har vært et viktig verktøy for Kripos helt siden starten i 1959. Ekspertene kan sammenligne skriftprøver for å finne ut om en bestemt person har skrevet en tekst – eller om noen har forsøkt å forfalske teksten eller underskrifter.
– Hvis noen forsøker å forfalske en tekst vil det ofte være de ytre tingene som forbokstaver og hellingsvinkel som blir endret. Kjernen i skriften er det vanskeligere å gjøre noe med, sier Trond Jacobsen.
