Kjemiske analyser av Isdalskvinnen peker mot Tyskland og Frankrike

– Det er faktisk et ganske begrenset område der det er størst sannsynlighet at hun har sin opprinnelse, sier professor Jurian Hoogewerff ved Universitetet i Canberra over en Skype-linje fra Australia.

Professoren har i mange år spesialisert seg på å bruke kjemiske analyser for å kunne si noe om hvor prøver fra mat, mennesker eller andre objekter stammer fra geografisk.

Tidligere har DNA-analyser vist at Isdalskvinnen har genmateriale som stemmer overens med europeisk avstamning, og gjennomgang av håndskriften hennes kan tyde på at hun har fått fransk skriftopplæring.

• SE JAKTEN PÅ SVAR EPISODE FOR EPISODE: Episode 9 – Undersøkelsene som ga nytt gjennombrudd

De nye kjemiske analysene av emaljen fra tennene hennes er et gjennombrudd i saken. For sannsynlighetskartene fra eksperten i Australia avgrenser de aktuelle områdene i Europa mye mer.

– Når jeg legger kartene over hverandre kan vi ekskludere flere områder. De røde områdene viser der sannsynligheten er størst for at hun var da tennene ble dannet, forklarer Hoogewerff.

På kartene kan man se at spesielt områder i Frankrike og Tyskland peker seg ut.

Resultatene stammer fra analyse av tre tenner, og sammenholdt med annen informasjon i etterforskningen kan de hjelpe mye.

– Dette er mye mer konkret enn jeg kunne drømme om. Jeg er imponert over at det går an å få slike resultater og faktisk lage disse sannsynlighetskartene, sier kjemiker Knut-Endre Sjåstad ved Kripos etter å ha fått en gjennomgang fra professoren.

• In English: Chemical analyses of the Isdal woman point to Germany and France

Kan ha flyttet under oppveksten

Analysene som er gjort av Isdalskvinnens tenner har aldri tidligere vært brukt i kriminalsaker i Norge.

Isotop-analysene ser på den kjemiske sammensetningen av helt bestemte grunnstoffer – strontium og oksygen. De to stoffene tas opp i emaljen på tennene fra det personen spiste og drakk i perioden da tennene ble dannet.

Fordi de ulike tennene som er analysert fra Isdalskvinnen er dannet både i tidlige barneår og i tenårene kan eksperten faktisk se at hun kanskje har flyttet.

– Vi ser en mulig bevegelse fra Øst- eller Mellom-Europa til mer vestlige deler av Europa, sier professor Hoogewerff.

Selv om man ikke vet den nøyaktige alderen til kvinnen da hun døde, er det ting som kan tyde på en viss sannsynlighet for at mulig flytting kan ha skjedd like før eller under andre verdenskrig.

På kartet som viser hvor Isdalskvinnen oppholdt seg i tenårene, er det fremdeles få og avgrensede områder som er aktuelle. Og flere av områdene - som Storbritannia og Spania – regner Kripos som mindre sannsynlige på grunn av andre spor i saken.

Igjen er det området på grensen mellom Frankrike og Tyskland som er mest aktuelt.

Håper pårørende kan nås

Informasjonen fra professoren tas imot med begeistring fra ekspertene på Kripos.

Verken kjemikeren eller lederen av ID-gruppen hadde egentlig trodd at analysene ville gi et så finkornet resultat.

Nå ser de for seg at de kanskje kan nå mer fram i de mest aktuelle områdene med mer informasjon gjennom internasjonalt politisamarbeid.

– Dette er en god begrunnelse for å gå mer konkret inn mot disse bestemte områdene. Vi bør vurdere å presisere ut til våre kolleger i Europa at vi nå har denne avgrensningen, sier leder av ID-gruppen Per Angel.

– Hvilke land er det da snakk om?
– Det er Tyskland og Frankrike. Og igjen er det snakk om noen bestemte områder av landet, svarer Angel.

Håpet er alltid at de faktisk kan nå ut til noen som vet noe eller savner henne. For får de en DNA-profil fra familien kan hun kanskje sikkert identifiseres.

– Det er kanskje noen pårørende nå som fatter interesse, og melder inn at de faktisk savner et menneske fra den tiden, sier Angel.

• Les også: Do you remember this woman?
• Følg Gåten i Isdalen på podkast

Normal prosedyre om noen tror de kanskje kan være pårørende er at de melder seg til lokalt politi der de bor og henviser til Interpol-meldingen om Isdalskvinnen. Det vil da bli innhentet nødvendig informasjon og prøver slik at det kan gjøres sammenligninger i databasene til politiet.