Nettverk for dyrs frihet

Leverte døde dyr til slakteriet der han selv har lederrolle

En svinebonde som har en lederjobb ved slakteribedriften Fatland, har i årevis hatt dårlig dyrevelferd i grisehuset sitt. Først da dyr døde på vei til slakteriet, tok Mattilsynet grep.

En augustdag i 2020 kom en slaktebil med 120 griser til et Fatland-slakteri. Da bilen kom fram, viste det seg at tre av grisene var døde.

I løpet av natta døde ytterligere tre griser i fjøset på slakteriet.

Kjøttkontrollørene, Mattilsynets ansatte på slakteriet, sendte umiddelbart en bekymringsmelding til ledelsen ved det lokale Mattilsynkontoret.

Faksimile sladdet

Nederst i bekymringsmeldingen sto det en setning om at produsenten selv var leder ved en Fatland-bedrift.

Denne meldingen var det nyeste kapittelet i det som viser seg å være en årelang historie med kritikk fra Mattilsynet mot dyreholdet ved Fatland-lederens gård. Han eier gården gjennom sitt eget aksjeselskap. Han eier alle aksjene og er styreleder i bedriften, men opplyser at den driftes av en nær slektning.

Aktivistbesøk

Dyrevernaktivister i Nettverk for dyrs frihet har i lang tid vært opptatt av forholdene på denne og flere andre gårder. I juni publiserte NRK en rekke bilder som var tatt under ulovlige besøk hos 28 svinebønder.

Undersøkelser viste at svinenæringa hadde brutt en rekke løfter om å bedre dyrevelferden for norske griser.

Flere av gårdene var drevet av bønder som har eller har hatt tillitsverv i næringa, eller i organisasjonslivet. En av dem har altså en lederrolle i slakteribedriften Fatland. Aktivistene har vært der fire ganger fra 2017-2020. Da har de tatt bilder av skadde og døde dyr i samme bås, og griser som vasser i skitt og sørpe.

Mattilsynets brev om svikt i dyrevelferden ved gården er sendt til Fatland-lederens aksjeselskap.

Bonden har i dag 450 griser i fjøset.

Bekymringsmelding

Første gang aktivistene tok seg inn i Fatland-lederens fjøs var i 2017. Da tok de disse bildene:

Gris hos Fatland-sjef i 2017
Grisefjøset til Fatland-sjef i 2017
Gris med brokk
Avbitt hale hos gris
Byll på bein
Skitten gris

Etterpå sendte dyrevernerne en anonym bekymringsmelding til Mattilsynet. I meldingen sto det blant annet at grisene hadde avspiste haler, brokk og halthet:

Bekymringsmelding til Mattilsynet

Bekymringsmeldingen ble ikke fulgt opp.

Mattilsynet fikk over 10 000 bekymringsmeldinger dette året. Ifølge dem inneholdt ikke meldingen fra aktivistene nok informasjon til at de kunne prioritere å reise ut.

Mattilsynet opplyser at de ville reagert annerledes dersom de hadde fått tilsendt aktivistenes bilder som nå er publisert. Men de understreker at de nå har bedre rutiner for å prioritere de viktigste bekymringsmeldingene og følge dem opp.

Året etter, en natt i 2018, tok aktivistene seg inn igjen. Da fant de liknende forhold i grisefjøset: Møkkete dyr på våte gulv. Det samme gjorde de i 2019. Igjen filmet de griser med åpne sår og avbitte haler i fjøset til Fatland-lederen:

Nettverk for dyrs frihet

– Ikke akseptabel dyrevelferd

En uavhengig ekspert, den svenske professoren Bo Algers, har gått gjennom alt videomaterialet fra gården og analysert bildene. Han sier at han finner ulike brudd på dyrevelferden på alle opptakene.

– Dette dyreholdet lever ikke opp til minstekravene for akseptabel dyrevelferd. Det er Algers sin tydelige konklusjon.

Han er særlig opptatt av det dårlige renholdet og mye sykdom. Han har studert bildene fra de fire aktivistbesøkene. På bildene fra tre av dem, ser han syke og skadde dyr.

– Grisene som aktivistene har filmet har ikke det miljøet de skal ha for å ha det bra, sier professoren.

Ledelsen i Fatland-konsernet skriver i en e-post til NRK at det «periodevis har vært utfordringer med driften på gården».

NRK har i lang tid hatt kontakt med Fatlands informasjonssjef om denne saken. Slakteribedriften har fått tilsendt aktivistbilder og utkast til artikkel.

Men bedriften har i siste runde trukket tilbake alle kommentarene som konsernledelsen hadde til artikkelen. De henviser i stedet til en redegjørelse som er lagt inn nederst i denne saken.

Lovet å rydde opp

Da NRK Brennpunkt viste dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» i 2019, lovte slakteribedriften Fatland å rydde opp.

– Vi kaller inn alle svineprodusentene nå før ferien. Vi vil gå gjennom det som ble vist i filmen og være krystallklare på regelverket og etterlevelse, sa daværende konsernsjef i Fatland, Terje Wester, i 2019.

– Vi kan garantere at vi gjør det som er i vår makt for å drive rådgivning, oppfølging og kontroller med jevnlig besøk, på best mulig måte. Det som kommer fram i dokumentaren er uakseptabelt, sa han.

Fatland er Norges største private slakteri med en omsetning på nesten 5 milliarder kroner. De har over 550 ansatte.

Det konserndirektøren ikke visste, var at dyrevernsaktivister på det tidspunktet allerede hadde gjort en rekke opptak i grisefjøset til en som selv hadde en lederrolle i Fatland. Aktivistene tok seg gjentatte ganger inn i fjøset på nattestid de påfølgende årene. De ville sjekke om det ble gjort endringer i driften på gården, som den gangen hadde større dyretetthet enn i dag.

Mange griser med halesår

Det er ikke bare aktivist-bilder og professorens analyse som indikerer at det har vært dårlig dyrevelferd på gården over tid. NRK har fått innsyn i samtlige tilsynsrapporter etter Mattilsynets besøk på gården.

I en rapport etter et tilsyn i 2015, står det at Mattilsynet har funnet flere griser med halesår. Det står også at det er gjort lignende funn tidligere.

Vedtak fra 2015

I tilsynsrapporten står det også at det ikke er rotemateriale i bingene. Det betyr at det mangler materiale som grisen kan gnage på. Det kan føre til at de i stedet biter av halen til andre griser.

Rapporten konkluderer med at bonden har brutt kravet i forskriften om hold av svin.

«Ikke egnet som menneskeføde»

Andre dokumenter fra Mattilsynet som NRK har fått innsyn i, viser at bonden flere ganger har levert griser som etter slakt viste seg å være uegnet som menneskemat. Flere av slaktegrisene hadde sår, betennelser og spolorm-parasitter.

Dette kan ha naturlige forklaringer. Men det kan også være et tegn på at dyrevelferden på gården ikke er slik den burde være.

Ifølge regelverket har bonden selv ansvar for at dyrene er friske når de leveres til slakt. Sjåføren som henter dyrene skal kontrollere at de er friske nok til å bli med på bilen. Ved mottak på slakteriet kontrolleres dyrene igjen. De sjekkes også i kjøttkontrollen etter at de er slaktet.

Dersom det blir oppdaget at dyr er uegnet, blir det skrevet en kassasjonsrapport. NRK har fått innsyn i en rekke slike rapporter om griser som ble levert fra denne bonden.

Kassaksjon, Fatland-leder

Mattilsynet mener at disse rapportene ikke gir grunn til å dra ut på tilsyn. Både slakteriet og Mattilsynet mener det ikke er unormalt at enkelte griser i en besetning som dette må kasseres.

Mattilsynet sier at Fatland-bonden ikke har høyere antall kassasjoner enn gjennomsnittet.

– Siden 2017 har denne bonden levert flere tusen griser til slakt og av disse har 31 blitt kassert. Andel kassasjoner i denne besetningen er ikke vesentlig forskjellig fra andre besetninger, sier regiondirektør i Mattilsynet, Marit Kolle.

Kolle understreker at om lag 4000 griser blir kassert i året, fordi de ikke kan bli menneskemat.

– Vi har ikke mulighet til å dra på tilsyn etter hver eneste en av disse. Kassasjoner betyr heller ikke nødvendigvis at dyrevelferden er dårlig. Det gjøres først og fremst for å sikre mattryggheten, sier hun.

Døde under transport

Så – i august 2020 – leverte altså en slaktebil tre døde griser som kom fra gården som blir eid av en av slakteriets egne sjefer. Da det ble oppdaget, ble det skrevet en bekymringsmelding.

I meldingen stod det om dårlige forhold i fjøset til svinebonden. Kjøttkontrollen på hans eget slakteri anbefalte derfor inspeksjon.

Bekymringsmelding om Faltand-leders gård

Og kort tid etter var det nettopp dette som skjedde. Mattilsynet dro på uanmeldt tilsyn, for å undersøke forholdene ved gården.

I grisebingene fant de mye av det aktivistene hadde varslet om fire år tidligere: Det fantes ikke rotemateriale i noen av bingene, skrev tilsynet i en rapport. Flere griser hadde åpne og betente halesår eller avspiste, gjengrodde haler.

Andelen syke griser fra gården lå også langt over landsgjennomsnittet, konkluderte Mattilsynet og oppsummerte i et brev til bonden:

  • Spolormlever 22,1 % (landsgjennomsnitt 8,1 %)
  • Kort hale/avhelet halesår 5,1 % (Landsgjennomsnitt 2,0 %)
  • Åpent halesår 2,3 % (Landsgjennomsnitt 1,4 %)
  • Leddbetennelser 1,4 % (landsgjennomsnitt 0,6 %).

Mattilsynet ga bonden en måneds frist på å rette feilene ved gården.

Ikke obduksjon

I meldingen om de døde grisene stod det at det kunne være forhold under transport, og forhold i slakteriets fjøs, som førte til at grisene døde.

Når så mange gris dør, er det vanlig rutine å sende de til obduksjon for å finne ut om de hadde alvorlige smittsomme sykdommer. Det gjorde ikke Mattilsynet i dette tilfellet. De mistenkte ikke at grisene var alvorlig syke, og dyrene ble bare kassert.

Men etter slakt ble det ikke funnet noe under kjøttkontrollen som tydet på at flere griser fra samme transport var syke.

Bonden sier han ikke fikk vite om de døde grisene før Mattilsynet kom på uanmeldt tilsyn.

Klare regelbrudd igjen

I oktober 2020 dro Mattilsynet på ny inspeksjon for å sjekke om Fatland-lederen hadde gjort som han skulle.

Det var gjort noen forbedringer på gården. Men grisene fikk fortsatt ikke rotemateriale – til tross for at bonden selv hadde sagt at dette var rettet. Et klart regelbrudd, ifølge Mattilsynets rapport.

I rapporten fra tilsynet sto det at mye var forbedret når det gjelder forebyggende dyrehelsetiltak. Men fordi det hadde vært så mye sykdom blant dyrene i lang tid, krevde Mattilsynet at bonden satte i verk ytterligere tiltak.

– Besetningen har hatt utfordringer med blant annet halesår, korte haler og leddbetennelser. Men dette ble ikke observert ved denne inspeksjonen, forklarer regiondirektør Marit Kolle i Mattilsynet.

Nye aktivistbilder

Få dager etter at Mattilsynet var på oppfølgingstilsyn, tok aktivistene seg inn i fjøset. Bildene de tok denne gangen viste at det fortsatt var mye møkk i bingene. De viste også at det manglet rotemateriale og at det var lite strø.

Skitten grisebinge
Gris med sår
Nettverk for dyrs frihet fotograferer i Fatland-lederens fjøs
Gris med avbitt hale
Skitten binge
Gris
Gris fra Fatland-leders fjøs i 2020
Trangt i grisebingen

Ledelsen i Fatland vil ikke kommentere disse bildene, eller andre forhold ved driften av gården.

Heller ikke eieren av gården, som altså også er leder i Fatland, vil la seg intervjue av NRK.

Men han inviterte oss på besøk til gården sammen med Fatlands egen veterinær.

Vi kom dit kort tid etter morgenstellet og kunne se at forholdene da så mye bedre ut enn de gjør på bildene fra aktivistene.

Da vi var der, kunne vi se at grisene hadde det rent med god tilgang på rotemateriale. Syke dyr var isolert fra friske, slik reglene tilsier.

– Kan ikke være sikker

NRK viste i juni opptakene fra slakterilederens gård for landbruksministeren. Hun sa da at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. Men hun understreket at de som har tillitsverv og sentrale posisjoner bærer et ekstra tungt ansvar, både for dyrevelferd og matsikkerhet.

Olaug Bollestad ser på aktivistbilder

Landbruksminister Olaug Bollestad reagerer på bildene NRK viser fra norske grisefjøs.

Foto: Christian Ziegler Remme

– Enten du jobber på et slakteri eller driver en gård, har du et ansvar for å følge alle regler. Ikke minst for å levere kjøtt som har den kvaliteten vi forventer.

Er du sikker på at kontrollen på slakteriene er god nok?

– Vi vil ha ekstra fokus på dette. Vi er helt avhengige av at den kontrollen er god nok.

Men er du sikker på at den er bra nok i dag?

– Jeg kan ikke være sikker på noe. Dette er noe jeg vil følge opp. Vi må være helt sikre på at det er uhildet kontakt mellom bonde og slakteri. Vi må være helt sikre på at slakteriene gjør alt de kan for å sikre kvaliteten på det kjøttet du og jeg spiser.

Fatlands redegjørelse:

Hverken Fatland eller den aktuelle Fatland-lederen har ønsket å la seg intervjue. I stedet har de sendt denne redegjørelsen:

«Det stemmer at det periodevis har vært utfordringer med driften på en gård som en ansatt i Fatland eier.

Dette ble Fatland klar over da vedkommende kom og spurte etter hjelp. Dette etter at vedkommende selv hadde forsøkt å ta tak problemene, men ikke kommet i mål.
I samarbeid med Fatland og andre faginstanser ble det utarbeidet og satt inn tiltak som nå fungerer bra for de som drifter og det viktigste: Dyrene.

Anders Hundseid, konsernsjef i Fatland

Anders Hundseid, konsernsjef i Fatland.

Foto: Fatland



Etter dette har det vært tilfredsstillende grisehold på gården som samsvarer med hva vi forventer av de som har dyrehold. Det er også viktig å understreke at disse tiltakene og ønsket om forbedringer ble iverksatt lenge før NRK tok kontakt.

NRK har selv vært på gården for å se hvordan en har løst utfordringen som har vært. Fatland har også forsøkt å belyse saken fra alle sider overfor NRK.

For oss som varemottaker er denne saken fulgt i henhold til rutiner som vi har for alle produsenter. Mattilsynet som tilsynsmyndighet har gjort sine vurderinger og tiltak i saken.

For Fatland utgjør det ingen forskjell i dyrevelferd om en er ansatt i Fatland eller ikke. Alle produsenter har ansvar for å følge regelverket.

Fatland jobber aktivt med rådgiving ut mot bønder, og jobber kontinuerlig med dyrevelferd.

På grunn av personvern kan ikke Fatland kommenterte enkeltsaker ytterligere».