Reklame fra Gilde, juni 2019
I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden.
Reklame fra Gilde, juni 2019
Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra!
Aktivister
Men i all hemmelighet undersøkte noen om bransjen gjorde som de lovet.
Gris, fotografert av aktivister
I dag kan NRK vise bilder fra innsiden av norske grisefjøs, to år etter løftene.
Gris, fotografert av aktivister

Griseindustriens brutte løfter

Griseindustriens brutte løfter

Sommeren for to år siden satt kjøttbransjens mektigste sjefer rundt et langbord i Oslo, innkalt til oppvaskmøte. Landbruksminister Olaug Bollestad var «sint og skuffet».

Oppvaskmøte hos landbruksministeren
Foto: Terje Pedersen / NTB

I en dokumentar hadde NRK vist skjulte opptak av vold og lovbrudd mot norske griser. Nå krevde landbruksministeren handling.

Svaret fra kjøttsjefene: De lovet og lovet og lovet og lovet.

En smørbrødliste med tiltak skulle gjøre det bedre å være gris: videoovervåking på slakteriene, opplæring for bøndene og et obligatorisk dyrevelferdsprogram. Alle stilte seg bak, det skulle bli en ny tid for svineproduksjon!

«Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev Gilde i dobbeltsidige avisreklamer. «Det garanterer vi!».

Faksimile: Dagens Næringsliv, 20. juni 2019

Faksimile: Dobbeltside i Dagens Næringsliv, 20. juni 2019.

«Vi ber rett og slett om å bli sett i kortene», sa den daværende kommunikasjonsdirektøren i kjøttgiganten Nortura.

Etterpå var alle fornøyde med hverandre. «Jeg er imponert over innsatsen fra næringa», sa landbruksministeren etter det siste av i alt tre møter.

Debatten stilnet og grillsesongen gikk ufortrødent videre. Den sommeren økte salget av svinekjøtt med 15 prosent. Et år senere konkluderte Norges Bondelag med at velferden hos norske griser nå var god.

Men holdt bransjen det de lovet?

Løfte 1: Purkene går fritt

«Purkene står ikke i trange båser slik de gjorde tidligere. De går fritt omkring i fjøset».

Dette kunne man lese på slakterigiganten Norturas lyserosa nye nettside om dyrevelferd, som ble laget etter avsløringene i 2019. Løftet ble illustrert med bilder av griser i romslige binger.

Dette er omtrent sånn det skal se ut. Griser skal ha god plass, for de er sosiale dyr som liker å leke og være sammen med hverandre.
Liggende gris
Dessuten sover de på siden, noe som også krever plass.

Sånn skal det være ifølge norske lover og regler om dyrevelferd.

Men ser det slik ut i virkeligheten?

I realiteten står mange griser fortsatt innesperret. Det viser helt ferske bilder fra innsiden av norske grisefjøs.

Bildene er tatt av en gruppe dyrevernaktivister. I flere år har de tatt seg ulovlig inn i grisefjøs om natta.

Aktivister i grisefjøs

Aktivistene har filmet mange titalls fjøs, over hele landet, i den største aksjonen av sitt slag i Norge.

Og alle purker går slettes ikke fritt.

Aktivister i grisefjøs

En rekke av grisene på bildene har ikke plass til å snu seg og har vanskelig for å sove på siden. De sitter fast i én posisjon, og mange må sove på forbeina.

Griser

På én av gårdene, som du ser her, stod nesten 100 griser i båser. Aktivistene tok seg inn her tre ganger, med over et års mellomrom, og hver gang stod griser innesperret.

På samme tid leverte bonden svinekjøtt til Nortura, altså den samme slakterikjeden som lovet at purkene nå «går fritt omkring».

Ifølge Nortura avsluttet de samarbeidet med denne bonden for noen måneder siden. – Grisen skal være løs, sier de til NRK.

Dette er fra en annen gård.

Det hender at griser går inn i slike båser frivillig, hvis båsene ikke er låst. Men i en tredel av fjøsene der aktivistene tok seg inn, stod griser innesperret, viser en gjennomgang av bildene.

På flere andre gårder stod griser som sild i tønne.

Av hensyn til bøndenes anonymitet viser vi for det meste nærbilder i denne saken, men NRK sitter også på mange oversiktsbilder som viser helheten i binger.

Til sammen har aktivistene, fra organisasjonen Nettverk for dyrs frihet, tatt seg inn på over 60 gårder i løpet av en periode på seks år. De sier de kun har gått gjennom ulåste dører, men det er uansett ulovlig.

– Dette er den eneste måten å få et ærlig og usminket bilde av norsk griseproduksjon. Vi mener forbrukerne og vi som samfunn har krav på å vite hvordan norsk mat produseres, sier Tor Grobstok, en av aktivistene.

– Hva er det dere har sett?

– Vi har sett jævlig mye stygt. Selv i min villeste fantasi hadde jeg ikke forestilt meg at forholdene var grusomme. Det er ikke sånn vi skal produsere mat i Norge, sier Grobstok.

NRKs redaksjon visste ikke om aktivistenes innbrudd, men har senere fått tilgang på opptakene. Her kan du lese om hvorfor vi nå velger å publisere deler av materialet.

Vi har bare vurdert gårder som er filmet etter at bransjen lovet bedring i 2019. Det er likevel snakk om over 30 timer med video og tusenvis av bilder fra til sammen 28 gårder. Og bildene viser langt mer enn bare innestengte purker.

Løfte 2: Obligatorisk dyrevelferd hos alle

Landbrukets kanskje mektigste mann, leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag, var tydelig på TV for to år siden:

«Bønder som ikke etterlever regelverket, har ikke noen plass i næringa».

Så hva sier dette regelverket som bøndene skulle etterleve?

Blant annet at griser er renslige dyr. Derfor skal de ha tørt liggeunderlag, for eksempel sagflis.

Dessuten er griser nysgjerrige og har et sterkt, medfødt behov for å rote rundt med trynet.

Derfor skal de ha halm eller annen kvist og kvast i bingen. På fagspråket kalles dette «rotemateriale».

Dette skulle bransjen få orden på i 2019 blant annet ved å gjøre sitt storstilte dyrevelferdsprogram obligatorisk for alle svinebønder.

Så hva viser bildene?

På nesten alle gårdene der aktivistene har gjort opptak, bor og lever griser så å si rett på betong.

Eller de sklir rundt på sin egen møkk og ingenting annet.

Gris, bilde tatt av aktivister

Små og store griser i mange av fjøsene har gjørme og avføring over hele seg.

Ikke så rart når de lever i binger som ser ut som dette ...

Gris

... og dette ...

Skitten grisebinge

… og dette. Alle disse bildene er tatt på ulike gårder. Dette siste bildet er tatt så sent som i mars 2021.

Skitten grisebinge

Denne typen bilder er gjennomgående i materialet: binge etter binge med bare skitt og betong på gulvet.

Slik ser det altså ut selv om alle disse gårdene nå er med i bransjens dyrevelferdsprogram, som ifølge lederen i Norges Bondelag skulle gi «et vesentlig bedre utgangspunkt for å sikre dyrevelferden».

– Dette er bilder som gjør inntrykk på meg, sier Lars Petter Bartnes.

Bondelagslederen har fått se over en time fra aktivistenes opptak.

– Det finnes ikke noen unnskyldning for denne situasjonen, sier han.

Samtidig står han fast ved sine løfter fra 2019 om at det ikke er plass til regelbrytere i svinenæringa. Han mener de har jobbet enda mer med dyrevelferd de siste to årene enn tidligere.

– Det er viktig for meg å si at vi bedrer dyreholdet, vi er på vei.

Kunne dere ha gjort mer?

– Vi kunne absolutt ha gjort mer, men jeg vil understreke at vi har jobbet innenfor både holdningsskapende arbeid, kunnskapsbygging og ikke minst bevissthet rundt viktigheten av at dyr skal ha det godt, sier Bartnes.

Dyrevernekspert skuffet over skitne binger

Det er ikke NRK selv som har vurdert forholdene i grisebingene på bildene. En av Europas mest anerkjente eksperter på dyrevelferd for gris, Bo Algers, har analysert aktivistenes opptak på oppdrag fra NRK.

Den svenske professoren i dyrehygiene har vurdert et stort utvalg bilder fra hvert fjøs opp mot norske dyrevelferdsregler.

Algers mener å ha funnet brudd på dyrevelferden ved 26 av de 28 gårdene.

– Jeg er skuffet, sier den mangeårige professoren og veterinæren.

Noe av det han reagerer mest på, er hygienen i bingene. Han sier at griser er like renslige som mennesker på noen måter. For eksempel spiser de gjerne på ett sted og går på do et annet.

– Griser vil ikke på noen som helst måte gå rundt i sin egen møkk. Og så tvinger vi dem til å gjøre akkurat det, sier han og rister på hodet.

– Det er sorg. Det er sorg jeg kjenner jeg på, sier Algers.

Også det norske Veterinærinstituttet, som har lest denne saken, reagerer på hygienen de har sett på bildene.

– Det er mørkt på disse bildene, og vi må ta forbehold om at vi ikke alltid får se hele arealet i bingene. Men så våte og skitne binger som dette gir ikke akseptabel dyrevelferd, mener jeg, sier Cecilie Marie Mejdell, seniorforsker og fagansvarlig for dyrevelferd i Veterinærinstituttet.

– Dette er ikke i tråd med hvordan grisen skal ha det, istemmer kollega og fagansvarlig for svin, Carl Andreas Grøntvedt.

Løfte 3: Alle dyr skal ha det bra

For to år siden sa praktisk talt alle aktørene i kjøttbransjen at «alle dyr skal ha det bra». Løftet ble gjentatt i debatter, intervjuer og reklamer.

Så hvordan har egentlig grisene det? Og hvordan kan vi sjekke at de har det bra?

En pekepinn kan være halen. Ifølge bransjen selv har en glad gris gjerne krøll på halen. Ja, sånn hale som på tegnefilm eller i barnebøker.
Hvis grisen henger med hodet, henger den gjerne også med halen.

Så hvordan ser halene ut i aktivistenes opptak?

Noen av halene har krøll.

Men ikke alle, og her må vi advare om at vi nå kommer til noen av de sterkere bildene i aktivistenes materiale.

Gris

På de fleste gårdene er det skadde haler som henger slapt nedover ...

Griser

… og enda verre, haler som er korte, betente og blodige.

Vi skal spare deg for de verste nærbildene, men på enkelte av gårdene er mange av grisehalene helt borte. Flere griser har bare store, åpne sår der hvor halene skulle vært.

Slike skader kan oppstå på flere måter, men en typisk årsak er at dyrene ikke har det de skal i bingene.

Hvis grisene ikke har nok materiale å rote og herje med, kan de begynne å bite på hverandres haler i stedet, ifølge Animalias veileder om dyrevelferd for gris.

Gris

På gårdene er det også flust med andre skader. Alt fra store sår ...

Gris

… til store, smertefulle brokker som dingler ned.

Når dyr går rundt med skader over tid, uten å få behandling og uten å bli isolert i egne sykebinger, er det ikke bare brudd på løftet til forbrukerne om at alle dyr har hatt det bra, men også brudd på reglene for dyrevelferd, ifølge NRKs ekspert. For ordens skyld, NRK kjenner ikke til omstendighetene rundt akkurat denne grisen.

En brokk hos en gris

Opptakene viser også mange halte og svake dyr som ser ut som de skulle vært isolert fra de andre grisene. Noen blir tråkket på eller plaget av artsfrendene sine.

Enkelte steder ligger også syke og hjelpeløse dyr i bingene. Denne videoen, fra mars 2021, er ikke den eneste.

Også døde griser ligger omkring. Det skal de ikke, i hvert fall ikke over tid. De skal oppbevares i en egen beholder, før de sendes til destruksjon.

Bonden på denne gården mener grisen kan ha dødd samme kveld som aktivistene tok seg inn.

Gris

NRKs ekspert understreker at skadde eller døde dyr i et fjøs ikke nødvendigvis betyr at det er dårlig dyrevelferd. For eksempel kan dyrene ha blitt syke etter bondens siste inspeksjon på ettermiddagen, men før aktivistenes opptak på natta. Da kan man ikke klandre bonden.

– Men en del av disse dyrene ser ut til å ha vært syke lenge. Noen av de virkelig dårlige grisene har jeg vanskelig for å forestille meg kan ha blitt så dårlige på bare noen timer. Og da er de ikke tatt hånd om som de skal, sier professor Bo Algers.

– Har disse dyrene det bra, sånn som bransjen lovet?

– Nei. Veldig mange av bildene jeg har fått se, viser dyr som ikke har det bra. Den saken er helt sikker.

Også Mattilsynet reagerer på bildene.

– Det er veldig lett å se når dyr har det bra og når de ikke har det bra. Og jeg opplever at de bildene og videoene vi har sett, viser dyr som ikke har det bra. Og det går inn på meg, sier administrende direktør Ingunn Midttun Godal til NRK.

Nortura var blant dem som sa igjen og igjen at alle dyr skal ha det bra.

– Jeg synes det er fryktelig, sier styrelederen Trine Hasvang Vaag om bildene.

– Fryktelig for bonden? Eller for grisen? Eller for salget av kjøtt?

– Jeg er bonde selv. Jeg lever av og med dyr. Å se bilder som det her gjør sterkt inntrykk på meg, sier Hasvang Vaag.

Selv etter å ha sett bildene mener Nortura, som eier Gilde, at de har sine ord i behold.

– I reklamen skrev dere at «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at dyra har hatt det bra». Står du på det?

– Det vi lovet, var at vi skal gjøre noe med det, hvis vi klarte å fange opp dårlig dyrevelferd. Vi står på den lovnaden ennå.

Men har alle dyr det bra?

– Bildene viser jo at alle dyr ikke har hatt det bra hele veien. Vi må fortsette å jobbe med dette, sier styrelederen.

Løfte 4: Regelbrytere skal stenges ute

Så hva har egentlig skjedd med alle disse bøndene, som har hatt slike forhold i fjøsene sine?

Det som skulle skje, ifølge Gilde og Nortura, var at alle bønder som behandlet dyra sine dårlig, skulle stenges ute.

Som de skrev i reklamene sine: «Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man ikke til Gilde».

Holdt de den garantien? Det har NRK undersøkt.

Svaret er nei. De har ikke utestengt alle bønder med dårlig dyrevelferd. Flere av bøndene i aktivistenes materiale leverte kjøtt så sent som i 2021.

Her må vi advare mot sterke bilder. På denne gården ligger det døde dyr både inni bingene ...

Gris

… i midtgangen mellom bingene ...

Griser

… og for åpen himmel utenfor fjøset. For å nevne noe.

Likevel ble han ikke stoppet av slakteriet. Et helt år etter disse bildene ble tatt, leverte bonden fortsatt svin til Gilde og Nortura.

Gris

Da så det sånn ut i fjøset hans. Grisene han da leverte var ifølge slakteriet fulle av infeksjoner og bakterier.

Tre griser

Disse bildene, bare noen måneder gamle, er fra en annen gård. Dyrene herfra sendes til et av Norturas slakterier. Også her viser bildene flere brudd på dyrevelferden, ifølge eksperten. NRK har dokumentasjon på at denne bonden leverte kjøtt så sent som i februar 2021, i samme tidsperiode som disse bildene ble tatt.

Tre griser fra 2021

Nortura svarer at målet i seg selv ikke er å utestenge bønder, men å sørge for at dyrevelferden blir god. Det har de sørget for på gårdene i NRKs materiale, forteller de.

– Vi har ryddet opp i dette nå, sier styreleder Trine Hasvang Vaag.

Allerede før NRK tok kontakt hadde Nortura fanget opp dyrevelferdsproblemer ved over halvparten av gårdene på bildene – og slått hardt ned på alle direkte regelbrudd, sier hun. To av disse bøndene har avsluttet driften etter råd fra Nortura.

Den andre halvparten av gårdene har de reist til etter at NRK tok kontakt. Nortura sier de ikke har funnet feil ved noen av dem.

Så på alle disse gårdene ser det bra ut nå?

– Når vi har vært der, har det sett bra ut, sier styrelederen.

– Disse Nortura-gårdene som vi har sett i materialet, etterlever de regelverket?

– De som er med videre, gjør jo det i dag.

– Etterlevede de regelverket da bildene ble tatt og de leverte kjøtt til dere?

– Der vi ser klare regelbrudd, så gjorde de jo ikke det. Det sier at vi ikke er i mål, men fortsetter jobben.

Dere sier dere har gode systemer for å oppdage dyrevelferdsproblemer - hvorfor har dere da ikke fanget opp alle gårdene?

– Vi er på vei. Vi har en nullvisjon om dårlig dyrevelferd. Dette er som HMS-arbeid. Du må hele tiden jobbe med det, og det gjør vi.

Til sammen har Nortura 1500 svineprodusenter. Av disse er 298 blitt trukket økonomisk på grunn av dårlig dyrevelferd de siste to årene. Bare et fåtall, 26, har blitt utestengt. Ytterligere 12 har sluttet å drive med gris etter råd fra Nortura, opplyser de.

Resten av bøndene til Nortura følger kravene til dyrevelferden, ifølge styrelederen.

– Så alle bønder som leverer til Nortura har god dyrevelferd?

– Alle bønder som leverer til Nortura skal ha god dyrevelferd. Vi har mange eiere og mange produsenter og kan ikke sitte i fjøset 24-7 og følge med på at alt går bra, sier Hasvang Vaag.

Løfte 5: Vi kan bevise at bøndene bryr seg

Det siste løftet er fra den andre store slakterikjeden i Norge: Fatland.
Fatland lovet at bøndene deres «tar dyrevelferd på største alvor».
Ikke minst lovet de også rett ut at de skulle kunne «dokumentere for omverden» at dette stemte. Derfor har vi bedt Fatland gjøre nettopp det.

Kan de fremlegge bevis på at dyrevelferden er tatt på største alvor ...

… på denne gården, for eksempel?

Bonden leverer kjøtt til Fatland. Aktivistenes bilder fra gården viser en rekke grove brudd på dyrevelferden, ifølge NRKs ekspert.

Halesår

NRK har to timer videoopptak og over 1600 bilder fra denne gården. Fatland har fått se et seks minutters utdrag av dette materialet.

Når NRK ber Fatland dokumentere at dyrevelferden er tatt på alvor på gården, sender de dette 14 sekunder lange videoklippet fra samme gård og sier dette er de samme grisene. De tilbyr også sende mer. Videoen er filmet en måned etter aktivistenes opptak. I tillegg sender de fire fotografier fra gården.

De sier at denne bonden har fått hjelp av både Mattilsynet, slakteriet og en veterinær for å bedre dyrevelferden, og at de derfor vet at situasjonen ved gården er snudd.

De sender også tilsvarende bilder fra to andre gårder.

Fatland

En rekke av bøndene på gårdene i aktivistenes opptak leverer fortsatt kjøtt til nettopp Fatland. Slakterikjeden vil ikke stille til noe intervju om dette, men svarer skriftlig.

«Materialet er filmet tilbake i tid», skriver de og poengterer at situasjonen nå er en helt annen enn i 2019 og 2020. «Dårlig dyrevelferd hos våre produsenter aksepteres ikke.»

Grisefjøs

Er det sånn overalt?

Det finnes rundt 2000 svineprodusenter i Norge. Aktivistene har altså tatt seg inn på 28 av dem de siste to årene, og dokumentert dårlig dyrevelferd ved nesten alle, ifølge NRKs ekspert.

Aktivistene sier de har valgt ut gårdene tilfeldig, men er bildene representative for norsk svineindustri?

Nei, sier både Fatland, Nortura og Norges Bondelag.

«Vi kjenner oss ikke igjen i totaliteten i materialet som er presentert», skriver Fatland.

– Vi er ute på gårdene og rådgir bøndene. Vi har rapporter fra slakteriene og Mattilsynet. Det bildet som de rapportene til sammen gir, er ikke det samme bildet som det på aktivistenes film og bilder, sier styrelederen i Nortura.

Bransjen får støtte i dette av både Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

– Det er veldig vanskelig for meg å se at dette er representativt for hvordan det er i norske svinebesetninger. Det samsvarer dårlig med min oppfatning og mine erfaringer med norsk svineproduksjon, sier Carl Andreas Grøntvedt i Veterinærinstituttet.

– Jeg synes dette er alvorlig og trist, men samtidig er det viktig for meg å understreke at veldig mange norske bønder tar ansvar, tar imot veiledning, følger opp og virkelig jobber systematisk med dyrevelferd, sier Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet.

Både Nortura og Fatland bestrider også at NRKs ekspert har nok grunnlag for å bedømme dyrevelferden ved gårdene. De spør for eksempel hvordan han kan vite om grisen har tørr liggepass når noen videoer bare viser deler av bingene. Og hvordan kan han vite om en syk gris får skikkelig behandling uten å spørre bonden?

– Disse videoene viser ting som ikke er som det skal være. Men det er ikke sannsynliggjort for oss at det er brudd på dyrevelferden i alle klippene vi ser, sier Trine Hasvang Vaag i Nortura.

«Det er nærmest umulig å komme med faglige vurderinger av nærbilder tatt av et begrenset areal i besetningen midt på svarte natta», skriver Fatland.

Bo Algers har sett i snitt rundt 30 minutter video og 200 bilder fra hver av gårdene i materialet, inkludert mange oversiktsbilder som viser hele binger. Det er dette han baserer sine vurderinger på. Fatland og Nortura har fått se et betydelig mindre utvalg.

– Jeg kan konstatere at disse filmene viser et dyrehold som jeg ikke synes lever opp til de lover og bestemmelser man har i Norge. De lever heller ikke opp til det jeg kaller godt dyrehold, sier professoren.

Hva sier bøndene?

Alle grisebøndene som har fått sine fjøs avbildet i denne saken, har fått mulighet til å se bildene og uttale seg. Flesteparten har allerede politianmeldt aktivistene for å ha brutt seg inn i fjøsene deres.

En av grisebøndene sier til NRK at bildene fra aktivistene ikke er representative for hvordan forholdene er i hans grisefjøs til daglig.

– Det er tragisk at aktivister har tatt seg til rette på denne måten. Hvis de hadde banket på først, skulle de fått bli med inn. Men jeg vil ikke at ukjente skal gå inn uten at jeg vet om det. Det kan få store konsekvenser for meg hvis de har med seg smitte inn til dyrene. Jeg har mange dyr, og de vil alltid kunne finne en feil hvis det er det de er ute etter. Men jeg tøyer ingen grenser, og er ikke redd for å vise fram dyreholdet mitt, sier bonden.

Ingen andre bønder har ønsket å gi tilsvar til NRK. Men i samtaler gir mange uttrykk for at de føler seg utrygge etter at fremmede har tatt seg inn i fjøsene deres. Mange er urolige for om smittevernet har blitt ivaretatt.

Bøndene frykter også at utvalget av bildene er skjevt. Hvis man er ute etter å finne feil, så klarer man det, sier flere av dem.

Ingen kan vite nøyaktig hvor utbredt slike forhold virkelig er i Norge. Heller ikke den svenske eksperten Bo Algers. Men professoren sier han blir matt over at slike bilder i det hele tatt finnes.

At det finnes noen som vil bure dyrene sine inne, at det finnes noen som ikke rengjør fjøset sitt, at det finnes noen som lar griser lide.

– Man tror jo at saker og ting skal bli bedre når dette kommer fram. Men vi har åpenbart en veldig, veldig lang vei igjen før vi kan si det, sier Bo Algers.

Oppdatering 08.06: I Løfte 4 har vi omformulert så det fremgår at gården slakter dyrene sine hos Nortura. Kjøttet leveres videre til en annen matprodusent.

Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt? I fem år har Norun undersøkt norsk svineproduksjon med skjult kamera. Nå viser vi hva hun fant. Norsk dokumentar.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» fra 2019