Systemet som svikter grisene

I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden.

I åtte år.

Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.

I 2012 fant de syke og skadde dyr:

I 2016, uakseptable forhold:

Og igjen, i 2017, grove brudd:

Til slutt truer Mattilsynet med å stenge driften på grunn av stor lidelse over tid for mange dyr:

Til tross for de strenge ordene: Feil finnes fortsatt og dyr fortsetter å lide. Disse bildene er fra høsten 2020:

Som NRK har fortalt, har aktivister tatt seg ulovlig inn i grisefjøs over hele landet og avdekket grove brudd på dyrevelferden. Et av fjøsene de har tatt seg inn i, er det samme som Mattilsynet har skrevet rapporter om i årevis.

Aktivistenes bilder dokumenterer at det fortsatt er alvorlige problemer med dyrevelferden her, ifølge en uavhengig ekspert som har gjennomgått bildene på oppdrag fra NRK. I samme periode som bildene ble tatt, leverte bonden kjøtt til slakteriet.

Hvorfor får bønder som han fortsette?

Det har NRK gransket.

Vi har bedt om innsyn i samtlige avvik som ble oppdaget i norske grisefjøs i 2019. Og undersøkt hvordan Mattilsynet fulgte opp disse 217 regelbruddene.

Våre seks funn gir noen svar på hvorfor griser lider.

Somling uten konsekvenser

Det er bøndenes plikt å sørge for at dyra har det bra. Men det er Mattilsynets plikt å undersøke om bønder følger lover og regler for god dyrevelferd. Det gjør de blant annet ved å reise ut på gårder, for å se om grisene har det bra.

Noen akutte problemer løses på stedet, men som regel får bonden beskjed om å rette opp selv. Dette kalles et vedtak, og bonden får et brev med en frist til å fikse problemet.

Men hva skjer etterpå?

Jo, tiden går. I mange tilfeller overholder ikke bonden fristen, uten at somlingen får noen reelle konsekvenser. I andre tilfeller er det Mattilsynets saksbehandling som tar tid.

Til sammen tar det i snitt 125 dager fra Mattilsynet oppdager et regelbrudd til de sier seg fornøyd og avslutter saken.

Grisen må vente.

Hvorfor må den det?

Mattilsynet synes det er vanskelig å kommentere på hvor lang tid sakene tar i snitt, sier direktøren. Grunnen er at alle sakene er så forskjellige. Noen må løses raskt, for eksempel alvorlig lidelse for dyr, mens andre saker tar lengre tid, for eksempel hvis et fjøs må bygges om.

Likevel innrømmer Mattilsynet at de ikke har vært gode nok.

– Vi har kanskje ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet på å følge opp at vedtakene faktisk blir lukket. Det er et forbedringsområde som vi skal ta tak i, sier administrerende direktør Ingunn Midttun Godal.

– Hvorfor følger dere ikke opp hvert enkelt avvik og hver enkelt bonde tettere?

– Det kan godt hende at vi skal stramme til grepet, svarer direktøren.

Lite krav til dokumentasjon

Så når avvik først lukkes, hvordan skjer det?

I svært mange tilfeller, i 4 av 10 vedtak, sier bare bonden at grisene har fått det bedre.

Uten å legge ved noen videre dokumentasjon, utover en telefonsamtale med bonden eller en håndskrevet lapp om at nå er alt i orden.

Da svarer Mattilsynet gjerne: Ok!

Og arkiverer saken. Det finnes det mange eksempler på i NRKs gransking.

NRKs undersøkelse viser altså at nesten halvparten av alle regelbrudd legges bort på denne måten, uten at det er videre dokumentert at grisene faktisk har fått det bedre.

I mange tilfeller kunne Mattilsynet for eksempel bedt bonden sende et bilde som viste at feilen var rettet. Eller bedt om en attest fra veterinær. Men det krever de ikke alltid. Deres egne regler sier tydelig at: «vedtak som fattes, skal følges opp».

Et bilde, for eksempel av et rengjort fjøs, vil bare være et øyeblikksbilde, mener Mattilsynet. De er heller opptatt av å se at bonden systematisk og over tid tar bedre vare på dyra sine.

– Hvordan kan dere vite at feilen er rettet når dere ikke krever ytterligere dokumentasjon på at den faktisk er det?

– I noen tilfeller godtar vi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Da har vi grunn til å tro at det er blitt bedre, sier direktøren i Mattilsynet.

– Hvilken grunn har dere til å tro det?

– Vi kontrollerer dyra når de kommer til slakteriet, og næringen selv veileder og følger opp bøndene.

Etter at NRK tok kontakt, vil Mattilsynet nå endre praksis og kreve mer informasjon fra bøndene. I alle saker.

– Ja, det er et mål. Vi kommer til å ha mer oppmerksomhet på det framover, sier Midttun Godal.

Mattilsynet kunne også reist på et nytt besøk til gården før de ferdigstemplet saken, for å sjekke selv at feilen var rettet. Men det gjør de bare i de alvorligste sakene. Bare 15 av 84 saker som ble lukket i 2019, ble avsluttet på denne måten, viser NRKs undersøkelse.

– Det er kanskje rimelig å stille spørsmål om vi kunne fulgt opp bedre og raskere. Men vi må prioritere oppfølgingstilsyn i de mest alvorlige sakene, sier direktøren.

Ingen samlet oversikt over egne vedtak

NRKs gjennomgang av de 217 avvikene viser hvor skoen trykker.

Halvparten av alle dyrevelferdsbruddene handler om at grisene ikke får det de har krav på i fjøset for å ha det bra: tørt strø, materiale til å rote rundt i, nok plass, tilstrekkelig med drikkevann, riktig fôr og rengjorte binger.

En annen stor del av regelbruddene, rundt 30 prosent, handler om syke og skadde dyr som ikke har fått den behandlingen de trenger.

Men dette har ikke Mattilsynet oversikt over.

De fører nemlig ikke noen samlet statistikk over hva de selv avdekker på gårdene. Vedtakene er ikke systematisert, så de kan ikke se hvilke regelbrudd som går igjen hos norske svinebønder.

– Vi har ikke god nok statistikk samlet sett over hva vi har funnet og heller ikke gode nok analyser på funn i svinenæringa, sier administrerende direktør Ingunn Midttun Godal.

Hun vil nå bygge opp et analysemiljø i Mattilsynet, slik at de kan få bedre oversikt. En ny kampanje med 600 uvarslede tilsyn i svinenæringa, som akkurat er i gang, skal også bidra til dette. Kartleggingen er den største som er blitt gjort av svinenæringa noen gang, sier Mattilsynet og mener den vil gi et bilde på de faktiske forholdene i norske grisefjøs.

Mange uløste saker

NRKs gransking avdekker også at en rekke avvik blir stående uløste i lang tid. Det gjelder ofte i saker der en bonde har mer en ett regelbrudd i fjøset.

På én gård så Mattilsynet for eksempel at grisene ikke fikk nok vann å drikke. Dette hadde vært et problem på gården i flere år. Inspektøren ga bonden en måned på å sørge for drikkevann i alle bingene.

617 dager senere, da NRK fikk innsyn i saken, var den fortsatt ikke løst. Mattilsynet vet ikke hvordan situasjonen er for dyra nå.

På en annen gård gjorde Mattilsynet enda mer alvorlige funn.

Ved fire ulike tilsyn i 2019 var flere griser halte, hadde åpne og betente sår eller klarte ikke å reise seg.

Ifølge Mattilsynet var det alvorlig at bonden gjentatte ganger unnlot å ta vare på syke og skadde dyr:

Bonden ble pålagt å behandle eller avlive dyra og varslet om at han måtte legge fram en tiltaksplan, så grisene skulle få det bedre framover.

Han fikk en frist på tre uker og la fram planen.

Men 114 uker senere, 797 dager, er saken fortsatt ikke lukket hos Mattilsynet.

Først da NRK tok kontakt, ble den i hui og hast løst og bonden fikk et brev med en beklagelse:

– Jeg har ingen god forklaring. Dette er bare svikt, sier saksbehandleren til NRK.

Men selv om saken nå er lukket, har dyra fått det bedre?

Bonden fortsatte i hvert fall å levere skadde griser til slakteriet, viser dokumentasjon NRK har fått innsyn i.

Dette brevet er skrevet av Mattilsynet selv, ett år etter at de påla bonden å skjerpe dyrevelferden. De kommenterer at grisen hans ikke kan bli til menneskemat fordi den har sår og byller:

– Dette er mangelfull oppfølging fra vår side. Dette er en sak med kronisk dårlig dyrehold. Dyrevelferden er først dårlig på ett tilsyn, så blir den litt bedre på neste, før den blir dårlig igjen. Spørsmålet er når man skal si at nok er nok, sier Midttun Godal.

– Saken ble raskt lukket da NRK tok kontakt. Hvordan kan dere vite at dyrene har fått det bedre, bare fordi vi ringte?

– Nei, der tenker jeg at du er inne på et forbedringsområde for oss, svarer direktøren.

Også flere andre saker som stod uløst, er blitt lukket av Mattilsynet etter at NRK søkte innsyn i dem.

Få strenge reaksjoner

Mattilsynet kan bruke en rekke strenge virkemidler for at bøndene skal skjerpe dyrevelferden. For eksempel: mulkt, gebyrer eller å avvikle eller forby dyrehold. I akutte situasjoner kan de også ta fra bonden dyra.

Men disse mulighetene bruker de svært sjelden.

I de 217 avvikene NRK har fått innsyn i, blir de strengeste virkemidlene brukt elleve ganger. I Mattilsynets egne regler står at de skal «treffe de tiltak som er hensiktsmessige for å sikre at virksomheten retter avvik og forhindrer at det samme skjer igjen».

Det som skjer, er at mange bønder med gjentatte problemer i fjøset, får nye sjanser. Uten at Mattilsynet tyr til sterkere lut.

Én bonde hadde for eksempel så mange syke og skadde dyr på gården sin, at han ble pålagt å lage en egen plan for å bedre dyrevelferden. Han lagde planen sammen med en rådgiver, men fulgte den ikke. Ved neste tilsyn led dyrene fortsatt.

Da fattet Mattilsynet et nytt vedtak: Lag en ny plan. Bonden fikk også tips om å henge den opp på veggen i fjøset.

Så hva skal egentlig til for at Mattilsynet trapper opp? Hvor lenge må dyr lide før tilsynet forbyr bonden å drive med gris, for eksempel?

Dette skjedde bare tre ganger på et år.

I én av disse tre sakene har Mattilsynet funnet alvorlige brudd på dyrevelferden i over ti år. Avvik som ifølge dem selv har «ført til stor lidelse for mange dyr over tid».

Igjen og igjen noterte de seg avmagrede og døende dyr og sørpe og skitt i fjøset. Først i 2019 trappet de opp og avviklet driften:

Slike saker er et reelt dilemma, mener Mattilsynet.

– På den ene siden skal vi bidra til at bonden tar bedre vare på dyra sine. På den andre siden, hvis vi bruker de strengeste virkemidlene, kan vi ta fra ham hele livsgrunnlaget. Da er det viktig at vi er nøye og tålmodige, sier direktør Ingunn Midttun Godal.

Mattilsynet har tapt flere rettssaker mot bønder som har måtte avvikle driften, fordi de ikke har gitt bøndene nok tid til å forbedre dyrevelferden.

– Men burde dere ha kommet til en raskere avklaring i denne saken?

– Det kan godt hende, sier sjefen i Mattilsynet og slår fast at enhver lidelse for dyr er en uheldig og unødig lidelse.

Kommer sjelden uanmeldt

Som hovedregel skal ikke Mattilsynet si fra før de kommer for å sjekke hvordan dyra har det. Poenget er å få se forholdene i fjøset slik de faktisk er.

Men praksisen er en annen: I 7 av 10 tilfeller varsler de bonden før de kommer på besøk.

Slik har det vært i mange år, viser Mattilsynets egne tall. Til tross for at europeiske regler de er forpliktet å følge, sier de bør komme uanmeldt.

Hvorfor klarer de ikke det?

Inspektørene er blitt utrygge, ifølge Mattilsynets direktør. Det har de siste årene blitt rettet så mye kritikk mot Mattilsynet for hvordan de håndterer oppdraget sitt. Noen ganger kritiseres de for å være for strenge, andre ganger for ikke å være strenge nok. Det har gjort noe med selvtilliten i organisasjonen.

– Det har gjort medarbeiderne våre usikre på rollen. De er ikke trygge nok til å bruke de strengeste virkemidlene vi har, sier Ingunn Midttun Godal.

Spesielt i de mest krevende sakene er stemningen ved tilsyn anspent.

– Bare det å få en bil fra Mattilsynet uvarslet inn på tunet, kan oppleves krevende for bonden. Det kan også være krevende for medarbeiderne våre å komme på uvarslet tilsyn hos folk som har en dårlig opplevelse av Mattilsynet.

Så hva er konklusjonen?

Vi må tilbake til den første bonden vi fortalte om i denne saken, han som har hatt alvorlige og grove brudd på dyrevelferden i åtte år. Han som har et fjøs som så slik ut begge gangene aktivister tok seg inn på gården hans:

Jo, når han får et vedtak mot seg, skriver han som regel tilbake at forholdene er utbedret. At grisene har fått mer rotemateriale og bedre plass i bingen, for eksempel. Uten å legge ved noen videre dokumentasjon på at det faktisk stemmer. NRK har gjentatte ganger forsøk å få bonden i tale, uten hell.

Til tross for manglende dokumentasjon, Mattilsynet sier seg fornøyd og lukker avvikene. Tiden går.

Når Mattilsynet senere kommer tilbake for å se om dyra har fått det bedre, oppdager de lignende problemer igjen. De truer med tvangsmulkt og senere å avvikle hele driften. De har også et møte med bonden, som skaffer seg en rådgiver fra næringa. Etter dette besøker Mattilsynet gården på ny, og denne gangen var forholdene vesentlig bedre, mente de. Derfor lot de bonden fortsette.

Igjen får tiden gå.

Hvorfor? Mattilsynet peker nok en gang på den vanskelige balansegangen mellom å bruke inngripende tiltak for å sikre at dyrene på gården har det godt og samtidig gi bonden nok tid til å bedre dyrevelferden.

– Vi vil fortsette å følge med på denne saken. Vi skal på et nytt tilsyn hos denne bonden i løpet av året.

– Er det forsvarlig at han har fått holde på i åtte år?

– Det er lang tid. Vi kan ikke si at dette er forsvarlig, men jeg vil heller si at dette er en av de mest krevende sakene vi har.

– Oppfølgingen er mangelfull

– Bildene fra disse fjøsene er alvorlige. Men også tilsynspraksisen her er alvorlig, slik den framstår for meg som står på utsiden, sier Ole Andreas Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Flere tilsynseksperter NRK har snakket med, stusser på at Mattilsynet ikke følger tettere opp etter at de har oppdaget dyr som lider.

– Hvis bøndene får et inntrykk av at tilsynet ikke følger opp, så blir det jo lett å tenke at det ikke er så farlig å rette opp. Da får ikke pålegget noen effekt, sier Engen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Samtidig tar han Mattilsynet i forsvar på noen punkter. Både Engen og andre tilsynsforskere sier til NRK at det ikke nødvendigvis er naivt å vise bøndene en god porsjon tillit.

– Den mest effektive tilsynspraksisen er ikke å være et slags politi som sitter bak enhver busk. Det billigste og beste er om man får folk til å følge reglene fordi de selv vil det. En sånn lovlydighetskultur utvikler man ikke med strengere straffer og mer mistenksomhet, sier han.

Uansett kommer ikke Mattilsynet utenom at de må følge opp vedtakene sine, mener professoren.

– Selv hvis man velger et sånt frihet under ansvar-regime, så er det ikke bra å ikke følge opp avvik. Man trenger ikke nødvendigvis bøtelegge eller straffeforfølge, men man må veilede, lære opp og følge opp, sier Engen.

– Hva synes du om at Mattilsynet så sjelden krever dokumentasjon på at dyrevelferden er blitt bedre?

– På den ene siden kan dette tolkes som at de viser bøndene tillit, og det kan jo være bra. Men det kan jo bikke over til å bli nesten naivt. Ut ifra det jeg leser i NRKs sak, kan det se ut som oppfølgingen er mangelfull her, sier Engen.

Mattilsynet sier de har gjort endringer og jobber bevisst for å bli bedre til å finne og følge opp de dårligste dyreholdene. Blant annet har de satt sammen team i de alvorligste sakene, som skal dokumentere bedre underveis, skrive tydeligere tilsynsrapporter og trappe opp bruken av virkemidler. Målet er å enten avvikle dyrehold eller sikre varig bedring i dyrevelferden raskere, sier direktør Ingunn Midttun Godal.

Ifølge Mattilsynet har de også fått på plass nye rutiner slik at de bedre kan følge opp de 12.000 bekymringsmeldingene de får hvert år.

– Dette er et forbedringsarbeid vi har jobbet med fra 2019 og fortsetter med. Men forbedrings- og endringsarbeid tar tid.