Bursdagsfesten ble en nær-døden-opplevelse for Ida

«Hopp i sjøen», sier stemmen i hodet.

Ida Talberg Herje er 19 år og på bursdagsfest med gode venner når det å kaste seg i de kalde bølgene i Romsdalsfjorden virker som det mest logiske i verden.

Hun har akkurat kommet ut av toalettet og sett kjæresten kline med noen andre. Synet får henne til å bryte ut i tårer.

Det hun har sett og hørt er ikke virkelig, men en hallusinasjon.

Ida løper ut av lokalet, fast bestemt på å ta sitt eget liv.

– Det var akkurat som om noen i hodet mitt sa til meg at det var det rette, sier hun.

Idas kjæreste kommer etter og holder henne fast.

Ida forstår ikke hvorfor hun ikke får gjøre som hun vil.

Hvor mange blir dopet ned i Norge?

I juni skrev NRK at det ikke finnes noen oversikt over omfanget av neddoping her til lands.

Prøver sendt fra overgrepsmottak til analyse på sykehus kan gi en indikasjon. Mellom 2010 og 2020 viser de at andre stoffer enn alkohol ble funnet i 16 prosent av prøvene.

Men legene vet ikke hvor mange som har tatt rusmidlene selv og hvor mange som har blitt neddopet mot sin vilje – det helsepersonell kaller «påført forgiftning».

NRK har funnet over 2000 nyhetsartikler i norske medier med ordene: «Dopet ned på byen».

En av dem handler om Ida Talberg Herje (21) fra Vestnes. Hennes sak ble først omtalt av TV 2.

Ida har alltid engasjert seg i rus- og narkotikadebatten, og er selv pårørende til en som har hatt utfordringer med rus. Hun var ikke i tvil om at hun ville snakke åpent om det hun opplevde på bursdagsfesten den kvelden.

– Jeg vil at dem som er i stand til å putte noe i drikken til andre skal vite at du faktisk kan ta livet av noen. Det var det jeg trodde skulle skje med meg, sier hun.

Vestnes, etter midnatt

Inne i festlokalet koser folk seg med pizza, drinker og dans. Men utenfor er Ida blitt en annen.

Hun har svake minner om at kjæresten holder armene hennes fast utenfor festlokalet på Vestnes.

Det er kaldt, men alt Ida vil er å hoppe i sjøen, slik stemmen i hodet forteller henne.

– Det var skremmende. Jeg hadde null kontroll over meg selv, sier hun.

Idas kjæreste ringer etter hjelp mens han holder henne igjen.

«Du må komme og hente Ida, hun er ikke seg selv!» sier han til Idas far.

– Hadde han ikke vært der hadde jeg hoppet i sjøen, sier Ida.

Egentlig er det å dø hennes verste frykt.

Noen kilometer unna kaster Idas far seg i bilen og kjører mot festlokalet. Venner rundt henne prøver å distrahere henne til han kommer.

Men når Ida ser farens varebil komme kjørende mot dem skriker hun og setter på sprang.

Faren på festen

Mange unge kvinner tenker over mer enn hva de skal ha på seg, hva de skal drikke, og hvordan de skal komme seg til en fest.

Forskning viser at risikovurdering er en naturlig del av fest og uteliv for kvinner.

Det kan være spørsmål som: Hvor stor er faren for overgrep på denne festen? Hvem skal passe på meg hvis jeg sovner? Hvem er sammen med meg hvis jeg blir full?

– Det fremstår som et individuelt og moralsk ansvar jenter pålegger seg selv og andre jenter. Det vi prøver å vise ut fra dataene våre er den uheldige virkningen det har. Det bidrar til at skyld og skam skyves fra utøver til offer, sier Rikke Tokle.

Hun jobber ved seksjon for ungdomsforskning ved NOVA. De har jobbet med en studie hvor de har intervjuet ungdommer mellom 15 og 19 år gjentatte ganger over tid.

Ungdommene var fra ulike landsdeler i Norge. Men forestillingene om voldtekt, var ifølge forskningen de samme på tvers av fylkesgrenser.

– De hadde en form for myteinnhold, og det var noen faste ting som gikk igjen. For eksempel at man ble utsatt for voldtekt av en fremmed. Og at overgrepet skjedde bevisst gjennom makt eller neddoping.

Men de mest vanlige overgrepene som kvinner ble utsatt for, var ikke like synlig i fortellingene.

Vestnes, natt til søndag

Ida kjenner at panikken sprer seg gjennom kroppen når faren kommer kjørende.

I hennes virkelighet er det ikke han som kommer, men en voldtektsmann som vil kidnappe henne.

Hun løper vekk fra varebilen som bråbremser på tvers, midt i veibanen.

«Det er bare faren din, han vil hjelpe deg!» sier de andre.

Ida tror ikke på dem. Hun løper for å redde seg selv.

– Det endte med at pappa måtte hoppe ut av bilen og legge meg i bakken, sier Ida.

For henne er det som skjer videre bare tåkete bildeglimt i hodet.

Hun husker ikke at hun lå der og skrek eller hvordan hun havnet i forsetet mellom kjæresten og faren.

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært.

Faren kjører hjemover. Den febrilske lysten til å løpe mot sjøen har forsvunnet, nå vil Ida bare sove.

På vei over en bro snur Idas far seg for å sjekke hvordan det går med datteren, som endelig har roet seg.

Da oppdager han at Ida har sluttet å puste.

Gjør kvinner mer sårbare

En av fire har vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av livet, det viser NOVA-rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra juni 2023. Omfanget av seksuell vold er nær fire ganger så høyt for jenter som for gutter.

De fleste kjenner de som utsetter dem for seksuell vold. Det kan være en venn, en jevnaldrende eller en kjæreste.

– Det er ikke dette jenter trekker frem når de snakker om hva de er redd for, sier Rikke Tokle.

Hun tror voldtektsfortellingene skaper en misoppfatning om hva som er en voldtekt, noe som øker sårbarheten til dem som utsettes for overgrep.

– Det blir manglende samsvar mellom forestillinger og erfaringene fra den som blir voldtatt.

Det gjør at når en kvinne forteller venninnen om for eksempel en sovevoldtekt utført av en jevnaldrende i omgangskretsen, så sliter de med å forstå det som voldtekt.

– Slike overgrepsfortellinger blir i større grad møtt med mistro. Det bidrar til å opprettholde skam og forskyve skyld, sier Tokle.

Ikke en likestilt arena

Fest er en viktig sosial arena for unge – både kvinner og menn. Men det er ikke en arena hvor kvinner og menn er helt likestilt, viser den kvalitative studien Tokle og kollegaene har gjennomført.

– Det bryter med oppfatningen av Norge som et likestilt samfunn, at det pipler opp sånne dobbeltstandarder for hvordan unge kvinner og menn «kan» oppføre seg i drikkesituasjoner. Kvinner kan diskrediteres som litt «løse» om de oppfattes som seksuelt frempå, eller drikker for mye og ikke tar det «ansvaret» jenter oftere forventes å legge på seg selv, nettopp fordi de er jenter, sier hun.

Mest utsatt er sosialt sårbare jenter som ikke har et sterkt vennenettverk rundt seg på fest, ifølge Tokle.

Veien mot Ålesund sykehus

For noen timer siden koste Ida seg med gode venner på bursdagsfest. Nå ligger hun på en smal båre i en ambulanse.

Blålysene blinker i mørket på vei mot Ålesund sjukehus.

Faren har fått liv i Ida etter å ha dratt henne ut av bilen, lagt henne på den kalde asfalten, og ringt 113. Ida vil ikke til sykehuset. Hun vil bare sove.

Idas far får beskjed om å observere datterens tilstand gjennom natten.

Ida føler seg bedre og tror det verste er over.

De sitter i stuen i mørket. Ida forteller foreldrene historier som ikke henger helt sammen. Så begynner hun å skjelve.

– Kroppen ristet og jeg var varm. Så kom det opp skum fra munnen min som jeg spyttet på gulvet, sier Ida.

Hun sliter med å dra inn pusten. Moren ringer ambulansen.

– Hun turte ikke ha meg hjemme når det svingte sånn opp og ned, sier Ida.

Ambulansearbeideren som hentet Ida den kvelden ble løst fra taushetsplikten av Ida. Til TV 2 sa hun at det var et dramatisk møte:

– Når vi ser en ung jente som har så stort ubehag og ikke har kontroll over egen kropp, samtidig som vi vet at en del forgiftning kan være alvorlig, så er det dramatisk.

På Ålesund sykehus blir det tatt blodtrykk og blodprøver. Men blodprøvene kommer tilbake negative for stoff.

– De sa at det var gått såpass mange timer siden festen at det hadde forsvunnet ut av kroppen min.

Legene mener Idas symptomer tyder på at hun har fått i seg GHB.

– Det bekreftet min mistanke om at jeg hadde blitt dopet ned, sier hun.

– Ingen motgift

Det finnes ingen motgift mot GHB.

– I verste fall kan man slutte å puste og dø. Det er noe av det vi frykter mest, sier Aase Grebstad.

Hun er overlege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin på Ålesund behandlingssenter. Grebstad forklarer at avstanden mellom en brukerdose og en giftig dose GHB er veldig kort.

– Du er avhengig av at noen passer på deg til ambulansen kommer, sier hun.

– Tror du personer som bruker GHB til å dope ned andre er klar over at de kan ta liv av noen?

– Jeg tror folk tenker at det ikke skjer med dem, eller at de klarer å dosere en brukerdose GHB. Det er en ansvarsfraskrivelse.

Ifølge overlegen kan store doser GHB også gi symptomer som hallusinasjoner, varierende bevissthetsnivå, kramper, forvirring, sløvhet, nedsatt puls og redusert pustefrekvens. Noen kan havne i koma.

– Vanligvis er ikke GHB det eneste man har i kroppen. De som blir dopet ned har gjerne allerede drukket alkohol, som også virker dempende på hjernen. Da er det enda større fare for at man blir forgiftet.

Lett å lure i et glass

Hvordan menneskekroppen reagerer på GHB henger sammen med flere ting, blant annet genetikk, vekt, kjønn, medisiner man går på, styrken på stoffet, andre rusmidler man har fått i seg og dagsformen.

– Jo mindre du er jo mindre tåler du. GHB er lett å lure i et glass fordi det ikke har noen farge, lukt og veldig lite smak. Poenget er å gjøre en person så sløv at han eller hun ikke kan gjøre motstand.

GHB går svært raskt ut av blodet og er derfor vanskelig å påvise i blodprøver. GHB kan påvises i opptil 6 timer i blod og 12 timer i urin. I motsetning til for eksempel cannabis som kan påvises i urinprøver i opptil 3 måneder ved langvarig, høyt forbruk.

Overlegen råder alle som mistenker at noen har fått overdose av GHB om å ringe 113 og sjekke puls og pust. Dersom personen puster er rådet å legge vedkommende i stabilt sideleie, hvis ikke: Start hjerte-lunge-redning.

Alltid vært redd for voldtekt

Ida har tenkt mye på hva som kunne ha skjedd hvis hun ikke hadde hatt vennene og kjæresten rundt seg den kvelden.

– Jeg har alltid vært redd for voldtekt. At folk ikke kan ta et nei for et nei takler jeg ikke. Jeg må ha kontroll på min egen kropp, så det har alltid vært en frykt.

Ida har tenkt mye på det som skjedde på bursdagsfesten. Hun tror noen må ha puttet noe i glasset hennes da hun sto utenfor badet med drikke i hånden.

– Da snudde jeg meg vekk en stund.

Men det som har skremt henne aller mest er tanken på at det kunne skje i Vestnes.

– For meg har det alltid vært lite og trygt. En plass hvor alle kjenner alle. Nå kan jeg ikke stole på mine nærmeste likevel.

Det tok lang tid før Ida følte seg trygg nok til å gå på fest med vennene sine igjen. Den første tiden var hun veldig redd for at det samme skulle skje på nytt.

Hele tiden mens hun er ute kjenner hun etter hvordan kroppen føles, på vakt for noe som ikke stemmer.

Drikken har hun med seg uansett hvor hun skal.